Ekspert om mulig fredsavtale: – Begge parter har sterke insentiver

Onsdag skrev den britiske avisa Financial Times at Russland og Ukraina skulle være nær å fullføre en avtale på 15 punkter, ifølge informasjon fra tre personer som deltar i forhandlingene.

– Det er ikke overraskende om det stemmer, det har vært en mulighet nesten hele tida. Det har vært samtaler under nesten hele krigen. Det trenger ikke bety så mye i seg selv, men begge parter har ganske sterke insentiver for å få til en fredsavtale, sier Tor Bukkvoll, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), til Dagsavisen.

For Ukraina er en viktig drivkraft å unngå at landet blir helt ødelagt, forklarer han. Russland har nådd veldig kort med krigføringen sin så langt, og det eneste som står igjen som kan gi dem mer framgang på bakken, er enda mer hardhendt behandling av ukrainske byer.

– Det vil føre til fryktelige, fryktelige tap, både av menneskeliv og eiendom. For å unngå at landet blir rasert har Ukraina et sterkt insentiv til å få til en fredsavtale. De har gjort det bra militært og har en såpass sterk stilling at de ikke kan bli tvunget til en avtale de ikke kan leve med, sier Bukkvoll.

[ Financial Times: Ukraina og Russland jobber med fredsavtale ]

– For tidlig å slå fast

For Russland og president Vladimir Putins del har militæraksjonen så langt gått dårlig. Bukkvoll tror de står i samme situasjon som Ukraina: De vet at hvis de skal komme seg videre i invasjonen, må det bli enda mer blodig enn hva det allerede har vært. Det vil heller ikke slutte der. Hvis Russland seirer militært, vil de stå overfor langvarig okkupasjon for å beholde kontroll over Ukraina.

– Når alle de betraktningene er med er det ikke så overraskende at det kanskje går mot en fredsavtale. Men det er for tidlig å slå det fast ennå. Og selv om rammene kanskje er klare kan det ligge såpass sterke motsetninger i detaljene at de ikke når fram, sier Bukkvoll.

En talsmann for president Vladimir Putin sa imidlertid torsdag ifølge NTB at meldingene om at Ukraina og Russland skal være nær en avtale for å få slutt på krigen ikke stemmer.

– Det som er publisert er en sammenstilling av opplysninger som er kjent om temaer som var på dagsordenen, men helheten er feil. Det er korrekte elementer der, men i sum er det ikke riktig, sier Kreml-talsmann Dmitrij Peskov, ifølge Interfax.

En av rådgiverne til Ukrainas president har sett for seg to mulige tidsperspektiv, forteller Tor Bukkvoll. Det ene er at en fredsavtale kommer på plass i løpet av 14 dager. Den andre er at Russland omgrupperer og gjenopptar offensiven. Rådgiveren ser da for seg at det i det tilfellet vil ende med en fredsavtale i slutten av april.

Både russiske og ukrainske myndigheter sa onsdag at det har vært framgang i samtalene. Fra ukrainsk hold skal det fortsatt være en skepsis til om Putin faktisk ønsker fred, eller om det bare er snakk om et forsøk på å kjøpe seg tid til å omorganisere og fortsette offensiven. Bukkvoll mener det ikke er mulig å utelukke at det faktisk er det Russland kommer til å gjøre.

Samtidig er insentivet til å få til en fredsavtale der, så lenge den på et eller annet vis kan selges inn til den russiske befolkningen som en seier, sier Bukkvoll.

– Putin kan ikke underskrive en fredsavtale der det ikke er mulig å argumentere for at de har oppnådd noe. Det er klart at nøytralitet, sånn som det kanskje ligger an til, og ingen utenlandske baser på ukrainsk jord, er noe.

[ Putin er ikke helt isolert – her er hans venner og allierte (+) ]

– Bare et utkast

Ukraina skal blant annet godta nøytralitet og militære begrensninger og gi opp ambisjonene om å bli Nato-medlem, ifølge Financial Times. Ukraina skal og ha lovet å ikke tillate utenlandske baser eller våpen på ukrainsk territorium i bytte mot sikkerhetsgarantier. Bestemmelsen om å søke medlemskap i Nato står i dag nedfelt i Ukrainas grunnlov, men Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har erkjent at det ikke kommer til å skje.

Også fra ukrainsk side har forventningene blitt dempet etter artikkelen i The Financial Times. Utkastet til fredsavtale som omtales av Financial Times er bare et utkast som viser russernes krav, skriver Ukrainas forhandlingsleder Mykhailo Podoljak i en Twitter-melding. Ukraina har egne krav, skriver han.

«Det eneste vi kan bekrefte på dette stadiet er en våpenhvile, tilbaketrekking av russiske tropper og sikkerhetsgarantier fra flere land», skriver Podoljak,

– Nærmest full kapitulasjon

Forrige uke lovet Russland umiddelbar stans i krigen – hvis ukrainerne oppfyller flere krav. Regjeringstalsmann Dmitrij Peskov la fram kravene i et intervju med nyhetsbyrået Reuters:

Ukraina må avslutte alle militæroperasjoner, nøytralitet må nedfelles i grunnloven, Krim-halvøya må anerkjennes som russisk og utbryterregionene Donetsk og Luhansk må anerkjennes som selvstendige stater.

Russland annekterte Krim-halvøya i 2014. Tirsdag forrige uke åpnet Zelenskyj for å diskutere framtidig status for Krim og Donbas, der Luhansk og Donetsk ligger, med Russland. Han gjorde det samtidig klart at han ikke vil gi etter for russiske krav om uavhengighet for Donetsk og Luhansk eller russisk styre på Krim. Partiet hans antydet samme dag at landets ambisjoner om Nato-medlemskap kan legges på is i bytte mot sikkerhetsgarantier fra Russland.

Seniorforsker Helge Blakkisrud ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) sa da til Dagsavisen at de ukrainske uttalelsene viste bevegelse, men han advarte at det fortsatt er mange snublesteiner. Han trodde det ville være vanskelig for Zelenskyj å få med seg folket på de russiske kravene akkurat da, blant annet på grunn av den massive mobiliseringen mot invasjonen.

– De russiske kravene innebærer en nærmest full kapitulasjon. Selv om ukrainerne er presset, skal det mye til for at Zelenskyj går med på disse kravene. Vi bør derfor ikke ha forventninger om noe gjennombrudd nå, sa Blakkisrud i forbindelse med at utenriksministrene i de to landene skulle møtes til forhandlinger for første gang.

[ – De russiske kravene innebærer en nærmest full kapitulasjon ]

Donetsk og Krim

Ukrainas forhandlingsleder, Mykhailo Podoljak, sier til Financial Times at enhver avtale vil involvere at «soldater tilhørende Russland forlater ukrainsk territorium» som har blitt erobret siden invasjonen startet 24. februar, skriver NTB.

Det aller største hinderet nå skal være Russlands krav om at Ukraina anerkjenner Krim-halvøya som del av Russland, og uavhengigheten til de to separatistkontrollerte fylkene i Donbas-regionen. Det har Ukraina så langt nektet, men ifølge den britiske avisa skal de være villige til å ekskludere det fra den tentative avtalen.

– Omstridte områder og konfliktområder er en separat sak. Så langt snakker vi om en garantert tilbaketrekning fra territorier som har blitt okkupert siden den militære operasjonen begynte 24. februar, da den russiske invasjonen startet, sier Podoljak.

Forsker Tor Bukkvoll ved FFI sier at det for han virker som om hva som skal skje med Luhansk og Donetsk ennå henger i lufta. Man kan tenke seg at Ukraina kan gå med på en eller annen løsning for Krim, men Bukkvoll synes det er vanskeligere å se for seg at Ukraina skal oppgi Luhansk og Donetsk.

– Kanskje finner de en midlertidig løsning, et eller annet med fredsbevarende styrker fra andre land. Men det er bare spekulasjoner.

[ Hvem er Putin? Fra KGB-agent til krigspresident (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen