Verden

Putin ikke innstilt på å stanse krigen

Mens russiske styrker strammer grepet rundt Kyiv, Mariupol og andre ukrainske byer, virker president Vladimir Putin ikke innstilt på å avslutte krigen.

I en 75 minutter lang telefonsamtale lørdag med Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands statsminister Olaf Scholz raste Putin mot det han kalte brudd på den humanitære folkeretten fra Ukrainas side.

Han hevdet blant annet at Ukraina henretter dissidenter og bruker sivile som menneskelige skjold, og i tillegg setter ut tunge våpen ved sykehus, skoler og barnehager. Han gjentok også påstanden om at ukrainske styrker med overlegg hindrer evakueringen av sivile.

Macron og Scholz ba Putin innføre umiddelbar våpenhvile, blant annet i Mariupol. Men etter samtalen sa Macron at Putin ikke virket innstilt på å avslutte krigen, og han avviste Putins påstander og beskyldninger som løgn.

Strammer beleiringen

Russiske styrker fortsatte å stramme inn beleiringen av Kyiv og bombarderte sivile områder i andre byer med artilleri og granater. Byen Dnipro ble angrepet av fly, og en flyplass i Vasylkiv, fire mil sør for Kyiv, er ødelagt i et russisk angrep. Et oljelager ble også angrepet og satt i brann, ifølge ordføreren.

Russiske fly angrep lørdag mål blant annet i Lutsk og Ivano-Frankivsk lengst vest i Ukraina. Minst seks bombefly av typen Tupolev Tu-95 brukte luft-til-bakke missiler mot byene, ifølge ukrainske myndigheter, og en fabrikk som reparerer deler til bruk i jagerfly, skal ha blitt truffet.

Forstedene Irpin og Butsja nordvest for Kyiv er i flere dager blitt utsatt for tung bombing, mens pansrede russiske kjøretøyer rykker fram mot byen fra nordøst.

De fremste kjøretøyene i den seks mil lange kolonnen som i minst én uke har stått fast nord for Kyiv, har nå flyttet seg framover og plassert seg i angrepsposisjon mot byen.

Den ukrainske presidentrådgiveren Mykhailo Podoljak kalte fredag Kyiv en beleiret by, mens ordfører Vitalij Klitsjko sa lørdag at forsvarssperringene er blitt forsterket og at de bygger opp lagre av mat og medisiner.

1.300 soldater falt

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj opplyste lørdag at rundt 1.300 ukrainske soldater har falt i kampene hittil, mens FNs høykommissær for menneskerettigheter sa at minst 579 sivile er drept og over 1.000 såret.

Zelenskyj hevdet også at rundt 12.000 russiske soldater er drept, og at 500–600 soldater er tatt til fange siden fredag. Amerikansk etterretning mener det russiske dødstallet kan være rundt 2-4.000.

For tredje gang siden Russlands invasjon sier de ukrainske militære at en russisk general er drept i kampene. Denne gangen gjelder det generalmajor Andrej Kolesnikov, som skal ha blitt drept av ukrainske styrker nær Mariupol.

Det russiske militæret har ikke bekreftet dødsfallet og sier generelt svært lite om tapene de lider i Ukraina.

Verst i Mariupol

En av de verste situasjonene er i havnebyen Mariupol ved Azovhavet, hvor det har vist seg vanskelig å evakuere sivile og få hjelp inn mens russiske styrker uopphørlig bomber byen. Lørdag meldte russerne at de har inntatt flere forsteder øst i byen.

En kolonne med 90 tonn mat og medisiner kjørte lørdag fra Zaporizjzja i retning Mariupol i håp om å slippe inn i byen og få med sivile ut igjen. Ortodokse prester følger kolonnen som frivillige.

Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba kaller situasjonen den verste humanitære katastrofen på planeten. Ifølge ubekreftede tall er 1.500 sivile drept i den over en uke lange beleiringen av Mariupol.

Uklart om korridorer

Det var lørdag motstridende meldinger om russisk skyting mot en moské i byen der det var 80 mennesker til stede, men til slutt sa Ismail Hacioglu ved moskeen at det var skyting i nærheten, men at moskeen ikke var truffet.

Han sier at han har forsøkt å evakuere 90 tyrkere fra byen, men at de fire ganger er stanset ved russiske veisperringer.

Både i Kyiv-regionen og Donetsk-området hevder guvernørene at russiske angrep fortsetter til tross for planer om sikre evakueringer.

Lørdag sa visestatsminister Iryna Veresjtsjuk at humanitære korridorer var åpne fra blant annet Mariupol og Zaporizjzja, men Donetsk-guvernør Pavlo Kyrylenko sier situasjonen er komplisert og at det er konstant beskytning.

Millioner på flukt

Lørdag opplyste FNs høykommissær for flyktninger at ytterligere 92.600 flyktet fra Ukraina siste døgn, og at det hittil er registrert nesten 2,6 millioner ukrainske flyktninger siden invasjonen 24. februar.

Langt over halvparten av flyktningene er kommet til Polen, mens Ungarn, Slovakia, Moldova og Romania, som også grenser til Ukraina, har tatt imot 100.000 til 300.000 hver. 106.000 mennesker har også flyktet til Russland.

Polske myndigheter sier at titusener av mennesker også har reist fra Polen til Ukraina, for det meste folk som vil melde seg for å slåss, men også folk som må passe eldre slektninger, eller som vil hente pårørende ut av landet.

Tsjekkia ber EU om hjelp til å håndtere tusener av flyktninger som er kommet, mens Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock opplyser at det planlegges en luftbro for å frakte 2.500 flyktninger fra Moldova til Tyskland.

I Norge er det siste døgn registrert 279 nye flyktninger fra Ukraina. Totalt er det registrert 1.656 søknader om asyl siden 25. februar.



Mer fra Dagsavisen