Verden

Ukraina-krigen setter atomavtalen med Iran i fare

Etter Russlands trusler om bruk av atomvåpen mot Europa, stiller eksperter spørsmål ved om Vesten kan stole på russiske myndigheters rolle i en ny atomavtale med Iran.

I flere uker har både amerikanske, europeiske og iranske diplomater sagt at en ny atomavtale er rett rundt hjørnet. Før helgen kom det meldinger om at det kun var de politiske beslutningene som gjensto. Men krigen i Ukraina kan nå true framgangen mot en ny, revidert avtale.

Russland er en av partene i den opprinnelige atomavtalen med Iran fra 2015, og nå kompliserer den russiske invasjonen i Ukraina situasjonen ettersom Russland er ment å spille en helt avgjørende rolle også i en revidert atomavtale. Blant annet er det ventet at atomavtalen vil forutsette at Iran sender alt sitt høyanrikede uran til nettopp Russland, skriver Politico.

Men nå, etter Moskvas trusler om bruk av atomvåpen mot Europa, er spørsmålet om Vesten kan tro på at Moskva vil være en pålitelig partner, mener eksperter Dagsavisen har snakket med.

Skeptisk til Russland

– Vi kan ikke la Russland bestemme over vår sikkerhet, sier Majid Galpour, en iransk akademiker basert i Paris som også er en EU-rådgiver i spørsmål om Iran.

Han er sterkt skeptisk til om Russland, etter truslene om bruk av atomvåpen og på grunn av krigen i Ukraina, i det hele tatt kan spille en konstruktiv rolle i atomavtalen.

– Vi kan absolutt ikke gå med på at Russland får det iranske uranet, og vi må si klart ifra om dette til USA og Kina, sier han til Dagsavisen.

I utgangspunktet er den nye atomavtalen i det store og hele ventet å ligne på den forrige fra 2015. Den vil si at de økonomiske sanksjonene mot Iran skal bli fjernet i bytte mot at Teheran begrenser sitt atomprogram. FNs sanksjoner ble opprinnelig innført i 2006 etter at verdenssamfunnet ble overbevist om at Iran i all hemmelighet forsøkte å utvikle en atombombe. Iran har selv benektet dette.

I 2018 trakk imidlertid USA seg fra avtalen. Siden den gang har Teheran anriket sitt uran til opp til 60 prosent, et nivå langt over det den opprinnelige avtalen tillot og som kun er relevant for et atomvåpenprogram. Iran skal ha minst 25 kilo av slikt høyanriket uran. Og det er dette uranet som da, ifølge den nye avtalen, skal sendes til Putins Russland.

Nye russiske krav

Komplikasjonene stopper ikke der. Siden 2018 har Iran også installert nye og mer sofistikerte sentrifuger ved det store atomanlegget i Natanz. Et ennå uavklart spørsmål er hva som skal gjøres med sentrifugene. Skal de flyttes til et forseglet lager i Iran eller skal de sendes til utlandet? Hvis utlandet, er det igjen Russland som er ment å spille den avgjørende rollen.

Samarbeidet med Russland i innspurten av forhandlingene om en ny atomavtale, byr nå også på andre utfordringer, ifølge Politico. Myndighetene i Moskva skal ha kommet med nye krav om at sanksjonene mot Russland for krigen i Ukraina, ikke skal hindre landet i å handle fritt med Iran.

Russland har bedt om en skriftlig garanti på dette, ifølge Russlands utenriksminister Sergei Lavrov, skriver AFP og Reuters.

– Vi ønsker et svar, et veldig klart svar, sa Lavrov.

Saken fortsetter under videoen

Denne utviklingen overrasker ikke ekspertene. Etter at krigen i Ukraina brøt ut, advarte flere Midtøsten-eksperter om at Russland trolig ville bruke andre konflikter og interessesfærer for å øke presset mot Europa og USA, som for eksempel atomavtalen med Iran. Meir Javedanfar, en iranskfødt israelsk ekspert på atomavtalen, er nå blant de skeptiske.

– Nå får vi se om Russland i det hele tatt vil undertegne avtalen. Russland trenger nå riktignok Iran som handelspartner, men Putin vil gjerne også bruke den for å vinne poeng vis-à-vis amerikanerne, forteller Javedanfar, som foreleser ved Reichman universitetet nord for Tel Aviv, til Dagsavisen.

EU-rådgiveren Galpour hevder Russland skal ha gått så langt som å sende et klart signal til Teheran om at de foreløpig ikke får undertegne noen avtale.

– Russland oppfører seg som en gammel koloniherre, og gir diktat til Iran om at de ikke må undertegne, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Atomavtalen med Iran

  • Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Den trådte i kraft i 2016.
  • Avtalen, som formelt er kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), gir internasjonalt innsyn i, og legger sterke begrensninger på, Irans atomprogram.
  • Til gjengjeld ble økonomiske sanksjoner mot Iran opphevet.
  • Et viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet planla å utvikle atomvåpen.
  • Iranske ledere har gjentatte ganger sagt at de ikke ønsker seg slike våpen og at formålet med atomprogrammet er fredelig.
  • Iran forpliktet seg til å begrense sin anriking av uran for en periode på 15 år.
  • Samtidig godtok Iran åtte års videreføring av sanksjoner mot landets program for utvikling av langtrekkende raketter.
  • President Donald Trump trakk i 2018 USA fra avtalen og gjeninnførte harde sanksjoner mot Iran.
  • Ett år senere kunngjorde Iran at de ville se bort fra noen av begrensningene i avtalen. Landet har blant annet trappet opp anrikingen av uran.
  • Etter at USA i januar 2020 likviderte den iranske generalen Qasem Soleimani, varslet Iran at de også ville se bort fra avtalens regelverk for kjernefysisk forskning og utvikling.
  • USAs nye president Joe Biden ønsker å blåse liv i avtalen, men har krevd at iranerne tar det første skrittet.
  • Det siste året har det vært forhandlet om en revidert avtale i Wien, og kilder opplyser nå at det kan bli oppnådd enighet i løpet av kort tid. (NTB)

---


Nyeste fra Dagsavisen.no: