Verden

– Vi ser et fundamentalt skifte nå

En god del russere er sjokkert over Ukraina-krigen, men den vil neppe bli stoppet av et folkeopprør, tror Bernhard Mohr, som har skrevet bøker om Putins Russland. Han mener landet nå kan kalles et diktatur.

– Vi ser et fundamentalt skifte nå. Selv om Putin-regimet tidligere har vært et autoritært styre, har det likevel vært opptatt av å ha støtte i befolkningen. Men med de siste innskrenkningene fra regimets side ser vi en mentalitetsendring i Kreml-ledelsen: Folket skal tvinges til å akseptere beslutningen om krig. Jeg mener derfor vi må slutte å kalle Russland for et autoritært styre, og begynne å kalle det et diktatur, sier forfatter og forlagsredaktør Bernhard L. Mohr til Dagsavisen. Han har skrevet bøkene «Hvorfor stemmer russerne på Putin?» og «Hva vil russerne med Norge?».

Ledelsen i Kreml har sin egen versjon av hva som foregår i Ukraina. Ordene «krig», «invasjon» eller «angrep» skal ikke brukes, det skal kalles en «spesialoperasjon» som er igangsatt for «å denazifisere og å demilitarisere» Ukraina. Nå innskrenkes ytringsrommet ytterligere.

Men hva slags informasjon har russiske borgere tilgang til, og vil befolkningen kunne vende seg mot krigen og president Vladimir Putin i takt med at krigen utvikler seg og sanksjoner rammer hardere?

Bernhard Mohr, forfatter og journalist.

Deles i tre

Befolkningen i Russland kan grovt sett deles inn i tre grupperinger når det gjelder politisk orientering, påpeker Bernhard Mohr. Han viser til undersøkelser fra det russiske analyseinstituttet Levada.

– En tredel av befolkningen har en sterk støtte til Putin, de er ofte eldre og konservative innbyggere utenfor de store byene. En tredel støtter ikke Putin, de er i overveiende grad unge folk i byene. Men den største gruppen er dem i midten, de som sier de ikke forholder seg til politikk. Det er disse vi kan en forhåpning om at kan ta tydelig stilling mot krigen, og i teorien kan denne gruppen vippe folkeopinionen – men samtidig er Kremls apparat så overveldende at man vanskelig kan se for seg at folkelige protester skal velte makthaverne, sier Mohr.

Hva slags politisk orientering man har og hvilke informasjonskanaler man forholder seg til henger tett sammen, påpeker han.

– Hvis man kun ser TV, får man kun inn Kremls syn. Men det har samtidig også eksistert en del uavhengige medier som har gitt en annen historie, og som bruker andre og flere kilder. I tillegg har man jo sosiale medier. I Russland og store deler av Øst-Europa er appen Telegram, som minner om Twitter, utbredt, sier Mohr.

På Telegram deles blant annet en del videoer som viser noe annet enn hva som blir fortalt offisielt om krigen.

– Undersøkelser fra Levada viser at hvordan man tenker om Putin korrelerer med hva man oppgir som sine viktigste nyhetskilder. I en undersøkelse fra oktober 2021, der det ble spurt om man ønsker at Putin skal fortsette som president etter neste valg i 2024, svarer to tredeler av dem som oppgir TV som viktigste nyhetskilde «ja». Blant dem som oppgir meldingstjenesten Telegram som viktigste nyhetskilde, svarer to tredeler derimot «nei», sier Mohr.

Strammer inn

Bare de siste dagene har det skjedd store innstramminger når det gjelder ytringsrommet. Nylig besluttet russiske myndigheter å stenge ned den populære radiokanalen Moskvas Ekko og TV-stasjonen Dosjd, som anses som to av få mediekanaler som har bidratt med en annen versjon enn den offisielle når det gjelder hva som skjer i Ukraina. De er anklaget for å publisere oppfordringer til «ekstremistisk aktivitet og vold».

Fredag 4. mars vedtok Dumaen, nasjonalforsamlingen i Russland, en ny lov som gjør det straffbart å spre «falske nyheter» om det russiske militæret. Strafferammen er på 15 år. Loven har ført til at en rekke internasjonale medier, som BBC, CNN og CBS, midlertidig har stanset sin rapportering fra Russland. NRK er blant dem som har kalt hjem sin korrespondent på grunn av loven.

Sosiale medier som Facebook og Twitter er nylig blitt blokkert av russiske myndigheter.

– Hva slags muligheter er det nå for å nå fram til russere med en annen versjon av Ukraina-krigen enn den offisielle russiske?

– Det finnes flere andre sosiale medier, som for eksempel VK, som er omtalt som Russlands svar på Facebook. Man har også meldingstjenester som WhatsApp og andre tjenester, som YouTube. En frittenkende kritisk innstilt person i Russland vil kunne finne fram til masse informasjon. Problemet er at dersom man ikke er en proaktiv mediebruker, og for eksempel tilhører den eldre og mer tradisjonelle garde, får man kun propaganda fra Kreml, sier Mohr.

Saken fortsetter under videoen

En gruppe framtredende forfattere har gått sammen om å oppfordre russisktalende mennesker rundt omkring i verden om å formidle hva som skjer i Ukraina gjennom å kontakte russiske borgere direkte gjennom «alle slags mulige kommunikasjonsmidler». Blant de 17 som har skrevet under er tidligere vinner av Nobelprisen i litteratur, Svetlana Aleksijevitsj, og Vladimir Sorokin, en av de mest populære forfattere i moderne russisk litteratur.

– Dere snakker russisk. Det teller. Vær så snill, bruk alle mulige kommunikasjonsverktøy. Telefoner. Meldinger. E-poster, skriver de i et opprop ifølge The Guardian.

– Det russiske folket er blitt foret med løgner i så mange år. Uavhengige informasjonskilder har nesten blitt fullstendig ødelagt. Opposisjonsledere er blitt stilnet. Den statlige propagandamaskinen jobber med all sin tyngde. I denne situasjonen er det avgjørende å fortelle russiske borgere den fulle sannheten om den russiske aggresjonen mot Ukraina, skriver forfatterne.

Mohr sier han har sans for forsøket.

– Jeg bruker selv Telegram og VK. Mitt nettverk består for så vidt i stor grad av personer som allerede er kritiske til regimet, men det er også noen Putin-tilhengere der. Jeg tror denne type aktivisme kan hjelpe, alle monner drar. Men frontene er veldig steile i Russland.

– Vil ikke være nok

Samtidig blir demonstranter i Russland møtt med hard hånd. Siden invasjonen startet i Ukraina har opptil 13.000 russiske demonstranter ha blitt pågrepet, ifølge OVD-Info, som overvåker demonstrasjoner i Russland. Russiske myndigheter har selv bekreftet at flere tusen demonstranter er pågrepet, melder NTB.

– Det er ikke tvil om at demonstrasjoner slås veldig hardt ned på, og man løper en stor personlig risiko om man er med på det. Én ting er at man kan bli arrestert, men politiet prøver også å registrere personer med fingeravtrykk og bilder, noe man kan nekte etter loven, men som mange blir presset til. Informasjonen lagres da i en database, og kan bli brukt mot deg ved neste gangs forseelse. I tillegg er det også et sterkt sosialt press, som varierer ut fra hvor du jobber: Har man en jobb i det offentlige kan man miste den ved å protestere, sier Mohr.

Det er det samlede inntrykket av innskrenkninger som gjør at Mohr mener å se en mentalitetsendring i Kreml, der folket skal tvinges til å akseptere beslutningen om krig. Det betyr ikke at ikke folkeopinionen fortsatt er viktig, mener han.

– Hvis det ikke hadde vært det, hadde ikke Kreml vært så nøye med hva slags fortelling de formidler om krigen. Men brutaliteten regimet viser; arrestasjonene og den nye lovgivningen som er skapt for å strupe alle som er imot krigen, er et uttrykk for at det er tatt en beslutning som alle må føye seg etter.

– Vil det lykkes?

– Ledelsen besitter i alle fall et enormt maktapparat. Vi så i Belarus (Hviterussland) i 2020 at så mange som 10 prosent av befolkningen deltok i de store demonstrasjonene, som var godt organisert. Selv det vippet ikke regimet av pinnen. Om man nå i Russland går fra noen få til mange tusen i gatene, vil det nok likevel ikke være nok til å stoppe den halsbrekkende krigen. Men på den annen side vil nok Putin ikke vinne noen nye tilhengere med denne krigen.

Drar fra landet

– Mange har spekulert på hva som vil skje i den russiske befolkningen om det kommer mange døde soldater hjem. Hva tror du?

– Om krigen trekker ut og det blir en utmattelseskrig med store lidelser på begge sider, vil det påvirke. Mange russere har jo også slektninger i Ukraina som de kommuniserer med. Det gjør at myndighetenes rammefortelling om at dette er en begrenset operasjon for å fjerne makthavere i Kyiv, ikke vil virke, bortsett fra på dem som allerede er bastet og bundet til statligstyrt TV. Til tross for regimets mål om å tvinge befolkningen til å akseptere beslutningen om krig, er det klart at dersom det er en stigende murring i befolkningen, er det ikke noe kretsen rundt Putin kan være helt døv for.

– Hva med sanksjonene som vanlige russere merker – kan de bidra til å vende folket mot Putin, eller det motsatte; at de støtter mer opp om ham fordi det oppfattes som at Vesten er imot russere?

– Frontene er så steile i Russland at det vil gi helt forskjellige reaksjoner. I statlige medier fremstilles det som et spill som går begge veier, der Russland svarer med sine sanksjoner mot Vesten. Den eldre og konservative befolkningen som tror på Kreml vil følge deres budskap, mens de som er imot krigen vil mene at sanksjonene er der for å straffe regimet. Selv om det er makthaverne som bør straffes tror jeg likevel den brede fronten av sanksjoner kan tale et tydelig språk som kan få noen til å våkne, sier Mohr.

En rekke internasjonale bedrifter og forretninger har stengt sine virksomheter i Russland de siste dagene. Her en stengt H&M-butikk i Moskva.

En rekke internasjonale selskaper har de siste dagene trukket seg ut av Russland og stengt sine virksomheter, noe som vil merkes av vanlige russere. De siste dagene har man dessuten sett en del russere som forlater landet, flere av dem via toget til Finland.

– De første til å forlate landet er utvilsomt de som har økonomiske midler, tilhørighet eller bosted i annet land, og et EU-vaksinepass. Det er dem det er lettest for. Jeg har mange kjente i Russland i forlags- og mediebransjen, og mange av dem jeg kjenner i Russland vurderer nå å flytte ut. Det er åpenbart et tema for mange i de kretser, sier Mohr.

Han sier de vurderer utreise både på grunn av at russere går usikre økonomiske tider i møte, og at de er imot den politiske utviklingen.

– De reagerer med sjokk og skam, og med frykt for hva slags konsekvenser krigen får i Russland, sier Mohr.

– I tillegg er det en del menn som frykter at de skal bli innkalt til væpnet tjeneste.

Eksistensiell krig

Bernhard L. Mohr tror president Vladimir Putin før krigen overvurderte hvor stor støtte den ville ha i den russiske befolkningen, og at han har undervurdert motstanden i den ukrainske befolkningen og også den samlede reaksjonen fra Vesten.

– Mange mener at dersom det skal skje noe på russisk side som går imot Putin nå, må det skje i den indre krets, ikke som et folkelig opprør. Er du enig?

– Ja, en palassrevolusjon er mer sannsynlig enn en folkelig revolusjon. Den indre kretsen, som kan ha påvirkning på Putin, er ikke døve for folkeopinionen, så sånn sett henger det sammen med hvordan folket reagerer, men at en full omveltning skal skje fra gatene tror jeg ikke.

Russlands president Vladimir Putin under sin tale som ble sendt 24. februar.

– Mange mener Putin handler mindre rasjonelt enn før. Er det Putin som har endret seg, eller er det summen av alle omstendigheter som har ført til dette?

– Putin har snakket om Ukraina lenge, retorikken om at Kyiv styres av fascister og at det begås folkemord på russere i Donbass er kjent fra før. Men det er likevel ikke tvil om at han i de siste talene har tatt i bruk mer aggressive ord. Noen mener alt er blitt intensivert ved at han har vært mer isolert under pandemien. Det som er sikkert, er at han har en mye mindre krets av rådgivere nå enn før. De liberale økonomene, som kunne kontre «haukene», er ute.

– Hva er det som gjør at regimet nå er villig til å skru enda mer inn overfor egne innbyggerne?

– Det er en form for krigsmodus. For Putin handler det om Russlands eksistens som land, og om hans egen videre eksistens som Russlands leder. Om han ikke lykkes, spøker det for hans makt, for han har lagt alle eggene i en kurv. Alle scenarioer ut av denne krigen som innebærer at Putin fortsetter ved makten, vil føre til bli et mer undertrykkende regime i Russland – og det er det mest sannsynlige utfallet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen