Svensk koronakommisjon: Regjeringen ga helsemyndighetene for mye makt

Sveriges tilnærming til pandemien var i utgangspunktet riktig, mener den svenske koronakommisjonen som fredag har levert sin sluttrapport om pandemihåndteringen.

Tilnærmingen var i stor grad basert på frivillighet, med fokus på råd og anbefalinger til befolkningen. Dette la opp til en større grad av personlig frihet for innbyggerne i Sverige enn i andre land.

Men kommisjonen er likevel ikke fornøyd. Regjeringen får skarp kritikk for at tiltakene var for få, kom for sent, og for at de selv ikke tok ledelsen for krisehåndteringen.

Burde vært strengere

– I februar/mars 2020 burde Sverige valgt kraftigere og mer inngripende smitteverntiltak. Når det manglet en plan for å beskytte eldre og sårbare, burde det vært gjort en tidligere og større innsats for å prøve å bremse spredningen av viruset, heter det i kommisjonens rapport som ble lagt fram fredag.

Og det burde vært regjeringen som umiddelbart tok ledelsen i alle delene av krisehåndteringen, også når det gjaldt kommunikasjonen med befolkningen i Sverige.

Regjeringen overlot for mye ansvar til Folkhälsomyndigheten (FHM), heter det, og gjorde seg altfor ensidig avhengig av vurderingene fra helsemyndigheten.

Ansvaret for vurderingene ble til syvende og sist lagt på en enkelt person – FHMs generaldirektør. Det er ikke et godt nok system for å ta gode avgjørelser under en alvorlig samfunnskrise, skriver kommisjonen.

For ukritisk

Regjeringen var også for ukritisk mot FHM fram til senhøsten 2020 og gjorde for lite for at FHM kunne endre kurs.

– Regjeringen kan derfor ikke slippe unna ansvaret for de i utgangspunktet for få og sene tiltakene og konsekvensene dette kan ha fått for den generelle smittespredningen, skriver de.

Men også Folkhälsomyndigheten får hard medfart i rapporten.

De burde ha formidlet sine råd og anbefalinger til den svenske befolkningen som klare atferdsregler, mener koronakommisjonen.

De anser at flere av de generelle rådene som ble gitt av FHM, var for uklare.

For stort tolkningsrom

Dette gjelder spesielt hvordan rådene ble kommunisert.

Det ble blant annet anbefalt at alle skulle «holde avstand til hverandre», at ansatte på arbeidsplusser skulle holde «passende avstand», og det oppsto diskusjoner om hva som ble ment.

Kommisjonen vurderer at rommet for egne tolkninger av FHMs råd ofte var for stort.

Defensivt syn

Det bemerkes at FHM i begynnelsen inntok en holdning preget av krav om bevis – ikke varsomhet – og hadde et defensivt syn på mulighetene for å begrense smittespredningen.

Det var dette som førte til at myndighetene iverksatte få, for sene og for kraftløse tiltak som ikke klarte å begrense smittespredningen i stor grad.

– Ansvaret for dette ligger hos den daværende generaldirektøren, skriver kommisjonen.

Burde stengt virksomheter

Koronakommisjonen mener også at flere virksomheter burde vært stengt i de innledende stadiene av pandemien i Sverige.

Innen midten av mars 2020 burde for eksempel kjøpesentre, restauranter, frisørsalonger og svømmehaller blitt stengt og idretts- og kulturarrangementer avlyst.

Støtte i lovverket for å gjennomføre slike strenge tiltak burde vært på plass innen den tid, vurderer kommisjonen.

Innreiseforbud

Kommisjonen anser det som bemerkelsesverdig at myndighetene ikke innførte en grense på 50 personer på offentlige samlinger og arrangementer før 29. mars 2020.

De mener også at det burde blitt innført et midlertidig innreiseforbud til Sverige innen midten av mars 2020.

Det vurderes også at de som kom hjem fra skiferier på den tiden, burde blitt behandlet strengere og satt i hjemmekarantene i minst sju dager.

Dette på bakgrunn av at det på dette tidspunktet var kjent at det var stor smittespredning i blant annet Italia, og at eldre hadde en særlig høy risiko for å bli syke og dø av koronasykdom.

[ (+) Slår alarm: En av ti nordmenn vil slite etter korona ]

Møtt med innsigelser

Kommisjonen opplyser at den ble møtt med innsigelser fra regjeringskontoret ved forsøk på å innhente dokumenter de trengte til rapporten.

Innvendingene har blant annet vært at de etterspurte dokumentene ikke eksisterer, at kontoret ikke har dem, eller at eposter ikke kan anses å gi et fullstendig eller rettvisende bilde, heter det i sluttrapporten.

– Det burde vært klart for regjeringskontoret i lang tid hvilke dokumenter vi ønsket å se, mener kommisjonen.

– Vi har imidlertid fått noe bistand fra regjeringskontoret til å identifisere hvilke dokumenter de hadde som kunne være av interesser for oss, etter at det ble offentlig kjent at vi var i kontakt med dem, står det.

Tiltak rammet skjevt

Sverige var et av de landene som hadde lavest overdødelighet i årene 2020–2021.

– Selvfølgelig er det bra, men for å ta lærdom må vi ikke glemme hvordan situasjonen var våren 2020. Sverige hadde da tidvis de høyeste dødsratene i Europa, minner kommisjonen om.

– Mange mennesker døde uten en slektning eller en annen kjær person ved sin side, skriver kommisjonen.

Og noen grupper måtte bære en større sykdomsbyrde enn andre, konstaterer kommisjonen.

– Tiltakene som ble gjennomført, har flere ganger vært bedre egnet for en godt utdannet middelklasse med gode muligheter for å beskytte seg mot smitte, navigere i helsevesenet og jobbe hjemmefra, konkluderer kommisjonen i rapporten.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen