Verden

– Kan bli en fryktelig bykrig

En langvarig konflikt med millioner av flyktninger vil bli følgene om Russland tar makten i Ukraina, mener forsker Karsten Friis. – Det vil ikke være lett å styre et land med så mye motstand.

– Hvis Putin vil stoppe Ukraina fra å eksistere som et demokratisk land må russiske styrker inn i hovedstaden Kyiv og ta makten der. Det kan bli en fryktelig bykrig, sier seniorforsker Karsten Friis, som leder forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Hovedstaden Kyiv har 2,8 millioner innbyggere. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ga torsdag sine styrker ordre om å slå tilbake den russiske invasjonen med full styrke, og at Ukraina vil gi våpen til alle som ønsker det, men Russland er militært overlegent.

I talen som ble publisert natt til torsdag sa Putin at han vil «demilitarisere» og «denazifisere» Ukraina, men at han ikke vil okkupere landet. Karsten Friis tror Russland i alle fall kan komme til å okkupere hovedstaden og viktige områder ellers i Ukraina.

Karsten Friis, leder av forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

– Men én ting er å kaste den ukrainske regjeringen, en annen ting er å sette inn et «Quisling»-regime som folk flest i Ukraina ikke ønsker. Det er ikke lett å styre et land der alle er imot regimet, og folk vil sabotere det nye regimet. Dette kan bli en konflikt som varer i mange år, sier Friis.

– Freden på vårt kontinent knust

Russlands president Vladimir Putin har advart om at Russland vil svare umiddelbart dersom noen prøver å blande seg.

– Til de som vurderer å blande seg fra utsiden; Hvis dere blander dere, vil dere møte konsekvenser som er større enn noen av dere har møtt i historien. Alle relevante avgjørelser er tatt. Jeg håper dere hører meg, sa Putin i talen som ble publisert natt til torsdag.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg kaller Russlands angrep for brutale krigshandlinger.

– Freden på vårt kontinent er blitt knust. Vi har nå krig i Europa i et omfang vi trodde hørte historien til, sa Stoltenberg torsdag.

– Dette setter utallige sivile liv i fare. Det er angrep fra flere hold som er målrettet mot militær infrastruktur og urbane strøk, sier Nato-sjefen.

Se video: Støre: – I dag våknet Europa til krig

EU kaller dette en av de mørkeste timene i Europa siden andre verdenskrig, mens Ukraina ber FN om å gjøre alt som er mulig for å stanse krigen. USA, Storbritannia og EU har varslet sterkere sanksjoner. Nato støtter Ukraina med våpen, utstyr og penger, i tillegg til at Nato har utplassert tusenvis av styrker i de østlige landene som er i alliansen. Men siden Ukraina ikke er Nato-medlem vil ikke Nato gå inn militært i Ukraina. Jens Stoltenberg gjentok torsdag at det ikke er noen planer om å sende Nato-styrker inn i Ukraina. Så hva kan vestlige land gjøre?

– Det vestlige land kan gjøre er å gi Ukraina støtte med våpen og annen type hjelp. Vestlige land vil også styrke sanksjonene, noe som ikke vil ha noen umiddelbar effekt, men kanskje på sikt. Vestlige land kan hjelpe Ukraina ved å svekke Russland gjennom sanksjoner som man kan håpe på sikt gjør det vanskeligere for Kreml å opprettholde makten. Man kan håpe at målrettede sanksjoner mot spesifikke selskaper og industrier og mot rike personer rundt makthaverne i Moskva lager sprekker innad i Kreml, uten at vanlige russere lider, sier Karsten Friis.

Forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sier til NTB at Ukraina ikke har noen venner som kan komme dem til unnsetning med fysiske styrker eller våpen.

– Unnsetningen fra Nato kommer ikke i form av egne soldater, men jeg regner med at de får full etterretning fra amerikanerne, og det betyr mye. Så er det et spørsmål om hvis dette drar ut over år, så har det vært snakk om at vestlige land kan ta imot styrker i nabolandene, trene dem og sende dem tilbake, sier Bukkvoll.

Millioner av flyktninger?

Karsten Friis ved Nupi påpeker at dette ikke er noen populær krig hos den russiske befolkningen.

– Det var sterke reaksjoner da det kom døde russiske soldater hjem i 2014 fra Ukraina. Dersom det skjer i et langt større omfang nå i en krig som ikke russere er tilhengere av, er det en fare for at folk ikke vil like dette. Et argument som har vært brukt mot at det som vi ser nå, ville skje, er nettopp at en krig i Ukraina ikke har noen sterk støtte i den russiske befolkningen. Så Putin tar en stor risiko, sier Friis.

Han tror det kan strømme millioner av flyktninger ut av Ukraina.

– Hvis Russland går til angrep på de store byene vil det komme store flyktningstrømmer. Vi må alle være forberedt på å ta imot flyktninger nå. Forhåpentlig kan det være kortvarig slik at de kan reise tilbake, slik vi så da vi tok imot flyktninger fra Kosovo i sin tid. Men det vet vi ikke, sier Friis.

Hvis noen kan påvirke Putin, er det Kina, mener Friis.

– Jeg tror ikke Russland vil legge seg ut med Kina, for Russland har blitt såpass avhengig av Kina. Hvis Putin får en telefon fra president Xi om å kutte krigen, kan det være noe Putin lytter til. Selv om Kina har gitt en slags støtte til Putin, ønsker Kina en global stabilitet, og har tradisjonelt vært en forsvarer av suverenitet.

Saken fortsetter under kartet

Ikke overrasket

Karsten Friis tror ikke Russland vil gå videre med lignende framferd overfor andre land i regionen.

– Ikke mot NATO-land i alle fall, det er nok fortsatt rasjonale mot dette i Kreml. Russland har dessuten ikke mulighet til å åpne enda en front, og dette handler først og fremst om følelsene knyttet til Ukraina. Men land som Kasakhstan og andre land som Putin oppfatter som en del av det russiske imperium, ser nok nervøst på dette, sier Friis.

Mange eksperter har ansett det som usannsynlig at det ville gå mot en invasjon av Ukraina, selv om faren har vært der. Karsten Friis er ikke overrasket over det som skjer.

– Jeg har advart mot dette siden før jul. Alle piler har pekt mot dette, så jeg er ikke overrasket, sier Friis.

Oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets høyskole har tidligere vært blant dem som har ment at kostnadene ved en russisk invasjon var så store at den var usannsynlig. Nå er det blitt så kostbart å ikke angripe at Vladimir Putin føler seg presset til å gjøre det, mener Heier.

– Her ønsker Russland fire ting: De ønsker å holde USA på en armlengdes avstand. De ønsker å etablere en buffer fra Hviterussland, Ukraina og ned til Georgia. De ønsker å stoppe all fremtidig Nato-utvidelse i Europa. Gjennom dette får de også gjenreist Russlands status som en stormakt, sier Heier til NTB.

Hvis de ikke raskt får innført et Russland-vennlig regime i Kyiv, kan de imidlertid havne i en hengemyr slik USA gjorde i Irak – og Russland selv i Afghanistan, mener Heier.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen