Regionsrådgiver Morten Tønnessen-Krokan i Norges Røde Kors, bekrefter overfor Dagsavisen at det eksisterer en helt reell bekymring for at ulike parter i Ukrania-konflikten ikke vil slippe til humanitær hjelp. Særlig øst i landet er vannmangelen helt prekær.
– Det er svært viktig at den humanitære hjelpen nå ikke politiseres og at humanitære aktører fastholder prinsippene om upartisk humanitet slik at de som trenger hjelp får det, sier Tønnessen-Krokan.
[ - Lover ikke godt for Ukrainas selvstendighet ]
Må sikre trygg innreise
Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) har 600 ansatte, flesteparten i de østlige områdene av Ukraina. For at deres arbeid skal lykkes, er det avgjørende å få til en dialog med partene i konflikten:
– ICRC har konfidensielle samtaler med alle parter i konflikten og har hatt det siden konflikten mellom Russland og Ukraina brøt ut i 2014. Det som er særlig viktig i disse samtalene er å påse at sivile, vannforsyning, sykehus, helsetjenester og skoler beskyttes mot kamphandlinger, sier Morten Tønnessen-Krokan i Røde Kors.
Se video: Støre: – I dag våknet Europa til krig
I praksis vil disse samtalene ofte dreie seg om å få forsikringer om trygg innreise til utsatte områder uten beskytninger og kamphandlinger innenfor et bestemt tidsvindu.
– Dette er en ekstremt viktig del av arbeidet; både for hjelpearbeidernes sikkerhet og for at nødhjelpen skal komme fram, understreker Tønnessen-Krokan.
Klare forventninger
– Hvordan vurderer dere mulighet for å få fram nødhjelp til det ukrainske folk akkurat nå?
– Genèvekonvensjonene, som også er ratifisert av Russland og Ukraina, gir ICRC mandat til å yte humanitær hjelp i væpnet konflikt. Dette er grunnlaget for ICRCs tilstedeværelse i Ukraina.
– Vi forventer at begge land oppfyller sine forpliktelser i henhold til disse konvensjonene slik at hjelpen når fram til de som trenger det mest, fastslår seniorrådgiver Morten Tønnessen-Krokan i Norges Røde Kors.
På spørsmål om hva Røde Kors konkret gjør og planlegger å gjøre, viser han til ICRCs kontinuerlige arbeid med å oppdatere alle beredskapsplaner.
– Hva gjelder ICRCs hjelpeoperasjoner i områdene er prioriteringen å fortsatt yte humanitær hjelp, sier Tønnessen-Krokan.
Ukraina Røde Kors har 2.000 frivillige og 550 ansatte, og er i nødberedskap. Dette innebærer sikkerhetsplanlegging, identifisering av tilfluktsrom, opplæring i førstehjelp, klargjøring av satellitt- og radiokommunikasjon, beredskapslagre og evakueringsscenarioer.
Russland Røde Kors bistår mennesker som har krysset grensen over til Russland i Rostov med klær og hygieneartikler.
Den 5. februar ble 218.638 sveitsiske franc fra Det internasjonale Forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeningers (IFRC) nødhjelpsfond (DREF), frigitt for å støtte Ukraina Røde Kors’ operasjonelle kapasitet.
[ Ber Støre sende tydelige signaler til Equinor ]
I beredskap
– EU og NATO ser for seg at dette kan utvikle seg til en enda større humanitær katastrofe med tusenvis av mennesker på flukt. Hva slags hjelp og status mener Røde Kors at disse flyktningene bøt få?
– Dersom folk må forlate hjemlandet sitt, er Røde Kors-bevegelsen med ICRC og flere av våre europeiske søsterforeninger, i beredskap. Dette gjelder også i landene Tyskland, Polen, Danmark, Østerrike, Italia, Latvia, Slovakia og Sverige.
– I alle kriger og konflikter er barna de mest sårbare og utsatte. Hvilken situasjon er ukrainske barn i akkurat nå, og hva kan vi i lille Norge gjøre for å hjelpe?
– Vi venter på oppdatert informasjon om de humanitære behovene. Et tidligere FN-estimat antyder at så mange som 2 millioner mennesker, hvorav 220.000 barn, lever i fare for å rammes av miner, ueksplodert ammunisjon og krigsrester i denne regionen.
– Det mest effektive Norges befolkning kan gjøre akkurat nå, er å gi penger til de store humanitære organisasjonen som Røde Kors, Flyktninghjelpen og Redd Barna som alle er til stede der nede.
Tønnessen-Krokan opplyser videre at Røde Kors per i dag ikke har tall eller anslag på hvor mange mennesker som kan komme til å trenge hjelp og beskyttelse utenfor Ukrainas grenser hvis krigen varer over tid. Ei heller hvor mange Norge kan komme til å belage seg på å ta imot.
[ Zhanna får ikke tak i venninnen i hjemlandet ]
– Må bruke lærdommen
– Det snakkes om at hjelpe- og flyktningsituasjonen må «håndteres samlet» av de europeiske landene. Er Røde Kors bekymret for at sendrektighet i dette arbeidet kan hindre at folk får hjelp i tide?
– Vi konsentrerer innsatsen mot de akutte humanitære behovene nå, og forventer at stater og aktører bruker lærdommen fra de siste årene til å samle seg om koordinert hjelp og bistand, svarer seniorrådgiver Morten Tønnessen-Krokan i Norges Røde Kors.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
