Noen blir koronasmittet flere ganger – hva betyr det?

Idet omikronbølgen skyller over landet, opplever nå flere å bli smittet selv om de har hatt covid-19 før. Noen er til og med koronasmittet for tredje gang. Hva vet man om såkalte reinfeksjoner så langt? Her er noen spørsmål og svar.

Hva er reinfeksjon?

Reinfeksjon regnes som ny infeksjon av koronaviruset hos personer som også tidligere har fått påvist covid-19. Det kalles en reinfeksjon så lenge det dreier seg om smitte av SARS-CoV-2, uavhengig av hvilke varianter det er snakk om. I Norge er definisjonen på reinfeksjon endret når det gjelder tidsaspektet. Før var det definert som infeksjon som ble meldt mer enn seks måneder etter forrige påviste smitte, men etter 24. januar er det definert som påvist smitte meldt på nytt etter 60 dager.

Det er også rapportert tilfeller av reinfeksjoner etter kortere tid enn 60 dager. Disse tilfellene undersøkes nærmere, skriver Folkehelseinstituttet i sin ukesrapport for uke 6, som kom 16. februar.

Hvor vanlig er reinfeksjon?

I Norge er det så langt i pandemien meldt litt over en million smittetilfeller. Disse er meldte PCR-tester, og nå når flere kun har brukt hjemmetester regner man med at tallet er høyere. Det er til nå registrert totalt 34.410 mulige reinfeksjoner som har oppstått etter 60 dager, og av disse er 30.100 bekreftede reinfeksjoner, ifølge Folkehelseinstituttets rapport for uke 6.

Antall reinfeksjoner har økt de siste ukene, skriver FHI i rapporten. FHI mener dette har sammenheng både med økte smittetall og at definisjonen på tidsaspektet ved reinfeksjon er endret.

De siste fire ukene utgjorde reinfeksjoner om lag 5 prosent av de smittede, ifølge rapporten.

Det er også registrert 107 mulige tilfeller av tredjegangsinfeksjoner gjennom pandemien, ifølge FHI.

Tall fra Storbritannias statistikkbyrå ONS tyder på at reinfeksjoner nå utgjør omtrent 10 prosent av alle smittetilfeller som er rapportert i England. Men disse er definert som tilfeller som oppstår først 120 dager etter forrige gang.

– Jeg mistenker imidlertid at dette tallet er et betydelig underestimat, skriver Paul Hunter, professor i medisin ved Universitetet i East Anglia, i en artikkel om reinfeksjoner på nettstedet The Conversation.

Han peker på at anslaget ikke vil omfatte tilfeller som oppstår før tidsintervallet på 120 dager. Han peker i tillegg på at det trolig er store mørketall, og at mange tilfeller som i realiteten er reinfeksjoner, blir registrert som førstegangssmitte. Det kan også være at reinfeksjoner i mindre grad blir registrert, dersom de er mildere enn førstegangssmitte.

Funn fra React, et løpende overvåkingsprogram for koronaviruset ved Imperial College London, som ble omtalt i slutten av januar, tydet på langt større andel enn 10 prosent: Den viste at hele to tredeler av personer som nylig hadde blitt smittet av omikronvarianten, hadde hatt covid tidligere. Funnene var basert på om lag 100.000 PCR-tester, hvorav om lag 4.000 var positive. Nesten alle var omikron. Blant deltakerne som oppga om de hadde hatt covid tidligere eller ikke, svarte hele 65 prosent at de hadde hatt covid før. Men forskerne understreker at det er usikkert hvor mange som faktisk var reinfeksjoner og hvor mange som testet positivt fordi testenes sensitivitet plukket opp rester av den tidligere virusinfeksjonen.

[ USA har hatt langt flere dødsfall enn mange velstående land, også under omikronbølgen ]

Er det vanligere med reinfeksjon ved omikron?

Ja, alt tyder på det. «Tidligere uker er det vist at det er ti ganger mer reinfeksjon med omikron enn med delta. Dette tilsvarer funn i Skottland der det er vist tilsvarende høyere risiko for reinfeksjon med omikron enn delta», skriver FHI i rapporten fra uke fem.

Tidlige funn fra forskning i Sør-Afrika, der man oppdaget omikron først, viser at risikoen for reinfeksjon økte raskt og betydelig etter at varianten kom.

Mens tall fra Storbritannias statistikkbyrå ONS, som nevnt over, tyder på at reinfeksjoner nå utgjør omtrent 10 prosent av alle smittetilfeller som er rapportert i England, var tallene bare rundt 1 prosent i november 2021 (før omikronbølgen).

Om man har hatt omikron, hvor sannsynlig er det at man senere blir smittet igjen av omikron eller en undervariant av den?

– Det vil nok variere litt, sier Gunnveig Grødeland til Dagsavisen. Hun forsker på vaksiner og immunologi ved Universitetet i Oslo.

– Når man blir smittet får man dannet nøytraliserende antistoffer, og disse vil kunne blokkere omikron fra å smitte deg senere. Men, som vi har sett med vaksinen også, er det sånn at antistoffene går ned over tid enten du har fått dem fra vaksiner, smitte, eller begge deler. Når de går ned, vil du kunne bli smittet igjen. Men: Når man har vært smittet har man fått dannet mange typer immunresponser som gir god beskyttelse – man har dannet antistoffer mot andre deler av viruset og T-celler mot hele viruset, i motsetning til ved vaksinen, sier Grødeland.

Paul Hunter påpeker også at det er rimelig å anta at reinfeksjoner styrer immuniteten mot viruset.

– Men immuniteten vil ikke være 100 prosent beskyttende. Det er økende bevis for at folk blir smittet flere ganger. Dette bør ikke være overraskende, for vi vet at de andre koronavirusene (som ikke er Sars-CoV-2, red. anm.) hos mennesker forårsaker reinfeksjoner i løpet av noen år, skriver Hunter.

[ Skandinaviske land har gått foran i Europa med gjenåpning – men flere land har like god eller høyere vaksineringsgrad enn Norge ]

Får man det mildere andre gang?

– Den bredden av antistoffer og T-celler man får når man har vært smittet, gjør at når man blir smittet igjen, vil smitten trolig gi enten ingen eller mildere symptomer. Så man vil mest sannsynlig få det mildere enn sist, fordi vi stadig får en mer raffinert immunrespons, sier Grødeland.

– Den immunresponsen man har i kroppen etter førstegangssmitte vil vare i flere år, for immunsystemet utvikler hukommelsesresponser. Det vil nok også gjelde selv om man bare er vaksinert, men ikke har vært smittet, men man får enda bedre og bredere immunrespons gjennom smitte av selve viruset. Så når vi kommer til høsten og kanskje får et nytt utbrudd av SARS-CoV-2-viruset, vil trolig de fleste ikke ha behov for vaksine igjen fordi vi har en grunnleggende beskyttelse enten gjennom vaksiner eller smitte eller begge deler. Unntaket er eldre og risikogrupper, som kan trenge en ny dose, sier Grødeland.

Mange som har hatt delta har likevel fått omikron senere. Hva om det dukker opp en ny variant som er ganske forskjellig fra omikron?

– Spørsmålet er da på hvilken måte den er forskjellig fra omikron. Der vaksinen danner immunresponser mot spike, vil smitte danne immunresponser mot både spike og andre deler av viruset. Dermed vil man uansett hvilke endringer som måtte komme ha fått noe relevant beskyttelse fra tidligere smitte med virus. Det er svært usannsynlig at det dukker opp varianter som vi etter smitte ikke har fått noe særlig beskyttelse mot. Selv om mange som har hatt delta nå har fått omikron, betyr ikke det at de ikke har hatt beskyttelse i det hele tatt. Man kan fortsatt bli smittet, men likevel ha en beskyttelse mot alvorlig sykdom eller sykdom med mye symptomer, sier Grødeland.

Hvis man har hatt omikron nå, og er fullvaksinert fra før, omtrent hvor lenge etter smitten vil man være såpass immun at man kan være trygg på å ikke få det igjen?

– Et par måneder, eller så lenge man har mange nøytraliserende antistoffer i blodet. Men man bør ikke være redd for å bli smittet igjen. Det er konsekvensene av å bli smittet man har vært redd for, og de er minimale når man har fått dannet grunnleggende beskyttelse ved vaksinering eller smitte. Uansett om du har vært smittet eller tatt fem eller 20 vaksinedoser, vil det altså ikke være en garanti for ikke å bli smittet igjen. Det viktigste er beskyttelsen mot sykdom, og den vet vi er langvarig, sier Grødeland.

[ Skal du reise i Europa? Dette er de nye reglene fra 1. februar ]

Hva med risikoen for å bli smittet før man skal reise til et annet land som krever test?

En del land krever negativ PCR-test for å komme inn i, i tillegg til koronasertifikat som viser vaksinestatus eller gjennomgått smitte. Men det er stadig flere land i Europa som ikke krever det.

– Stadig flere land har begynt å ikke kreve test ved innreise dersom man kan vise til vaksine eller tidligere smitte. Det gjelder allerede i mange land i Europa, sier Grødeland.

Etter 1. februar 2022 vil to vaksinedoser gi gyldig koronasertifikat for reiser i EU kun i 270 dager (rundt ni måneder) fra siste (andre) vaksinedose, skriver EU i sin pressemelding om de nye reglene for koronasertifikatet. Om du derimot har tatt eller tar oppfriskningsdose med vaksine vil gyldigheten forlenges uten begrensning. «Slik det står nå, vil det ikke gjelde noen standard gyldighetsperiode etter oppfriskningsdoser, siden det ikke ennå er tilgjengelig tilstrekkelig data for hvor lang beskyttelse disse gir», skriver EU.

EU har besluttet at påvist koronasykdom etter fullvaksinasjon ikke sidestilles med oppfriskningsdose. Det betyr at dersom du har fått to doser vaksine, og deretter har gjennomgått covid-19, vil det ikke være ubegrenset gyldighet på sertifikatet på samme måte som ved gjennomført oppfriskningsdose.

«Påvist covid-19 gir gyldig koronasertifikat basert på gjennomgått sykdom fra dag 11–180 (som tilsvarer rundt seks måneder). Når gyldighetsperioden har utløpt, trengs enten en oppfriskningsdose, en ny periode med gyldig sertifikat basert på påvist covid-19, eller eventuelt negativ test (i land som tillater det) for å få gyldig koronasertifikat», skriver Folkehelseinstituttet.

Gunnveig Grødeland mener reglene for reising i EU ikke er fornuftig sett fra et immunologisk perspektiv.

– Selv har jeg for eksempel to vaksinedoser og ble smittet før jul, så mitt koronasertifikat er gyldig i seks måneder etter at jeg var smittet. Derfor må jeg ta en tredje vaksinedose før sommeren hvis jeg skal reise i EU da. Men jeg håper EU tar til fornuft og endrer reglene, for vi vet at friske personer er godt beskyttet med to vaksiner og smitte på toppen av det. Det er ikke lenger noe stort poeng å hindre smitte, det er konsekvensene av sykdom man må hindre, som overbelastning av helsevesenet. Når man kommer til et annet land i Europa fra Norge, er frisk fra før og er vaksinert og kanskje også har vært smittet, er det ekstremt lite trolig at man belaster helsevesenet der man kommer, om man blir smittet på ny. I tillegg ser det ut til at spredningen av koronaviruset er sesongbasert, så det er veldig lite sannsynlig at koronaviruset vil være et problem i sommer.

[ Tror det meste av verden vil åpne opp i vår: Dette vil skje med pandemien nå, tror ekspert Gunnveig Grødeland ]

Hvor lenge etter gjennomgått smitte kan man teste positivt og derfor ikke vite om man er smittet på nytt eller ikke?

En stor studie fra områder i Italia der det tidligere var mye smitte, viste at det kunne ta 30 dager før viruset forsvant fra kroppen etter første positive test. Studien fant at man, dersom man ble eksponert for smitte igjen, derfor kun burde teste seg igjen dersom det hadde gått mer enn fire uker.

– Tidligere smitte kan slå ut positivt på tester i lang tid etter smitte, sier Gunnveig Grødeland.

Det gjelder selv om man ikke lenger er smitteførende.

– Det har derfor liten hensikt å kreve en test for vaksinerte og tidligere smittede, og vi ser at mange land i stadig større grad går bort fra dette ved innreise, sier Grødeland.

Krav om test ved innreise varierer fra land til land i verden. Noen land har ikke lenger krav til test om man er vaksinert eller har gjennomgått smitte, mens noen fortsatt har det.

Hvorfor blir noen smittet flere ganger og noen ikke i det hele tatt, selv om vaksinering og smitteeksponering er omtrent det samme?

– Fordi vi er forskjellige. Vi har forskjellige immunsystemer, og genene vi har kan påvirke immunresponsen som dannes. I tillegg kan miljøfaktorer som helse og kosthold påvirke – ikke hvorvidt man blir syk, men hvor terskelen er for når du blir syk, sier Grødeland.

Man kan også ha hatt koronaviruset SARS-CoV-2 før uten å vite det, eller andre typer koronavirus.

– Om man har vært eksponert for tidligere typer koronavirus som ikke er SARS-CoV-2, kan man i noen grad ha en beskyttelse. Omtrent 20 prosent av vanlige forkjølelser er forårsaket av de gamle koronavirusene som var her før vi fikk SARS-CoV-2, og vi vet at immunresponsene som ble dannet av disse også kan gjenkjenne SARS-CoV-2.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen