Ser mot Finland for omstridt løsning på Ukraina-krisa

I flere uker har USA og andre vestlige land advart om en mulig russisk invasjon av Ukraina, og spenningene har økt kraftig den siste tida. Russland har avvist at de planlegger å invadere nabolandet, men et stort spørsmål har vært hvordan krisa kan løses.

Frankrikes president Emmanuel Macron fikk mandag forrige uke flere til å tenke tilbake til Den kalde krigen. På vei til Moskva for å møte Russlands president Vladimir Putin skal han ha blitt spurt av en journalist om såkalt «finlandisering» var en mulighet for Ukraina.

Macron svarte at ja, det er en av mulighetene som vurderes, skrev blant andre The New York Times. Men allerede dagen etter, da Macron besøkte Ukraina og president Volodymyr Zelenskyj, benektet han å ha sagt at «finlandisering» er oppe til diskusjon.

Det betyr likevel ikke at begrepet og mulighetene for en «finlandisering» i Ukraina ikke diskuteres blant diplomater og akademikere.

I Finland er det et omdiskutert tema som for mange hører hjemme i fortida.

– For finner har det en negativ klang. Det handler om en veldig vanskelig periode i Finlands historie, sier Mika Aaltola som leder det finske forskningsinstituttet for utenrikspolitikk (FIIA) til The New York Times.

[ Livet ved fronten: – Russland og Putin kommer aldri til å forstå ukrainere ]

Hva betyr egentlig «finlandisering»?

«Finlandisering» refererer til måten et lite eller svakt land kan beholde suverenitet ved å la enkelte politikkområder, typisk innen forsvar og utenriks, være utsatt for betydelig påvirkning fra en mektigere nabo. Det var et navn som ble brukt på Finlands situasjon under Den kalde krigen.

Begrepet oppsto først på 1950-tallet i Østerrike, sier historieprofessor Henrik Meinander ved Helsingfors Universitet til Dagsavisen.

– De begynte å bruke Finland som et varsel og eksempel på et land som var for manipulert eller avhengig av Sovjetunionen.

I 1948, noen år etter slutten på andre verdenskrig, inngikk Finland og Sovjetunionen den sovjetisk-finske traktaten, kjent som VSB-avtalen. Den sikret Finland enkelte fordeler, deriblant økonomiske. Utenrikspolitisk var det finske prinsippet at landet ikke skulle føre en politikk som gikk mot Sovjetunionens interesser.

Det var ikke en militærallianse, understreker Meinander. Finland var klar på at de var et nøytralt land, tross VSB-avtalen. Innledningen i avtalen var «Finlands ønske om å holde seg utenfor stormaktenes motstridende interesser». I ettertid er det flere som trekker fram avtalen som en forklaring på at Finland unngikk å bli okkupert av Sovjetunionen. Linja om nøytralitet har blant annet også betydd at Finland ikke har blitt medlem av Nato.

Meinander mener imidlertid at det med nøytralitet ikke var troverdig. I ettertid har det kommet ut informasjon om den sovjetiske påvirkningen på finsk innenrikspolitikk. I utenrikspolitikken var det åpenbart, sier han.

Ikke før på 1980-tallet begynte den sovjetiske innflytelsen å minske, forklarer Meinander.

På slutten av 1960-tallet og inn på 1970-tallet begynte politikere i Vest-Tyskland å bruke begrepet «finlandisering». Da handlet det imidlertid ikke om å kritisere Finland, men heller Willy Brandts «Ostpolitik».

Brandt var forbundskansler i Vest-Tyskland fra 1969 til 1974, og hans «Ostpolitik» forsøkte å bedre forholdet til de kommunistiske landene i Øst-Europa.

Blant motstemmene var Franz Josef Strauss fra det tyske kristenkonservative partiet CDU. Strauss kritiserte Brandt for en politikk han mente ledet til «finlandisering» og at Vest-Tyskland ga etter for sovjetiske krav, sier Meinander.

– «Finlandisering» var et skjellsord, en beskyldning, i vest.

Samtidig var det flere av østblokklandene som under Den kalde krigen oppfattet Finland som et slags ideal. De så for seg hvordan Sovjets grep kunne ta slutt og hvordan de kunne få markedsøkonomiske innslag, slik Finland hadde, forklarer Meinander.

[ Vestlige land på kollisjonskurs om Russland? ]

Hvorfor snakkes det om det nå?

Et spørsmål har vært hva som vil være den beste måten å dempe spenningene mellom Russland og Ukraina og vestlige land. Det har vært hektisk møtevirksomhet i flere uker i forsøk på å finne diplomatiske løsninger.

Russland har over tid samlet rundt 100.000 soldater på sin side av grensa mot nabolandet Ukraina. Både vestlige land og ukrainske myndigheter frykter en invasjon, men ledelsen i Moskva har flere ganger avvist at det er noe de planlegger.

Russland la på tampen av fjoråret fram ei liste med krav, blant annet om at Ukraina aldri skal få bli medlem av Nato. Kravet er avvist, og USAs president Joe Biden har blant annet sagt at Nato holder døra åpen for alle europeiske land som kvalifiserer til medlemskap. Det gjør foreløpig ikke Ukraina. USA har imidlertid åpnet for å føre samtaler om et tak på rakettutplasseringer i Europa, restriksjoner på militærøvelser og andre tillitsskapende tiltak.

[ Forsker: Ikke så sannsynlig med krig ]

Hva er sagt om «finlandisering» av Ukraina?

Kenton White ved University of Reading diskuterer i The Conversation «finlandisering» av Ukraina og trekker linjer tilbake til Den kalde krigen. Ved å holde fast på sin nøytralitet i møte med russisk press, unngikk Finland invasjon eller okkupasjon av sovjetiske styrker. Ukraina har ikke lagt skjul på at målet er å bli en del av Nato og EU, og landet har over tid tatt flere skritt mot Vesten. Hvis Frankrikes president faktisk tok opp «finlandisering» som en mulighet for Ukraina, ser han ut til å ymte frampå at Ukraina ikke har noe annet valg enn å akseptere at Moskva kontrollerer enkelte politikkområder, skriver White.

Seniorforsker Anatol Lieven ved Quincy Institute for Responsible Statecraft har sagt til Morgenbladet at han mener det både er «absurd, dypt uetisk og ekstremt farlig» av Nato å fortsette å holde døra åpen for ukrainsk medlemskap. Den eneste gode løsningen for Ukraina er at landet får status som nøytralt, sier Lieven, og viser til VSB-avtalen fra 1948 som eksempel på hvordan det kan gjøres.

Tanken om «finlandisering» av Ukraina er ikke ny, og ble tatt opp av flere amerikanske utenrikspolitiske hauker i 2014, året da Russland annekterte Krim-halvøya. Zbigniew Brzezinski, som var nasjonal sikkerhetsrådgiver under USAs president Jimmy Carter fra 1977 til 1981, mente at den finske modellen er ideell for Ukraina.

Brzezinski var tilhenger av en hard linje overfor Sovjetunionen, og ble omtalt som det demokratiske motstykket til republikaneren Henry Kissinger. Kissinger er også blant dem som igjen tok opp «finlandisering» i 2014. I en kommentar i The Washington Post skrev Kissinger at Ukraina burde fungere som en bru mellom øst og vest, men også at de internasjonalt burde prøve å gjøre som Finland. Han trakk fram at Finlands uavhengighet er krystallklar og at de samarbeider med Vesten, samtidig som at de i de fleste tilfeller unngår «institusjonell fiendtlighet» overfor Russland.

[ Scholz: Ikke aktuelt med ukrainsk Nato-medlemskap ]

Kan man lære av Finland i Ukraina?

Ethvert kompromiss som gjør Ukraina utsatt eller sårbart vil være et tap for Nato og seier for Russland, skriver White.

Meinander mener at Ukraina ikke er interessert i å bli som Finland, men heller lære av hvordan Finland har håndtert nabolandet Russland. Den finske løsningen er ikke nødvendigvis noe som kan overføres til andre land.

– Hvert land har sin spesielle historie med Russland. Jeg tror ikke at Macron har snakket om «finlandisering», men han kan ha vært inspirert av Kissinger om at Ukraina burde stabilisere sin relasjon med Russland. Men det er bare gjetning, sier han.

Samtidig er det mulig at den franske presidenten brukte begrepet, men at han mente det som noe positivt, fortsetter Meinander.

Han er usikker på om Finlands løsning etter andre verdenskrig er noe å skryte av. Mye skjedde under krigen, da Finland allierte seg med Tyskland, og direkte etter.

– Det var kanskje en dyp mistro mot Russland, men det fantes ikke noe annet alternativ enn å forsøke å få relasjonene til å fungere med Sovjet, sier Meinander.

[ Zelenskyj: Onsdag er en dag for samhold, ikke invasjon ]

Hva sier de i Finland?

Begrepet «finlandisering» vekker ennå mange tanker i Finland, forteller Meinander. Den ene er en irritasjon som var sterk under Den kalde krigen og koblinger til å bøye etter for press. Finland ville framstå som en nøytral stat, men både presse og politikere sensurerte seg selv da kritikk av Sovjetunionen var tema, ifølge Meinander.

– Det var en frykt for sovjetisk innflytelse på det politiske systemet, men spørsmålet er hvor mange finner som led personlig av det. Levestandarden steg, sier han.

Fortsatt er tonen gjerne en annen når finske politikere snakker om Russland, sammenlignet med i de andre nordiske landene. Finlands president Sauli Niinistö opprettholder kontakten med Putin, og har i den pågående Ukraina-krisa forsøkt å kommunisere med den russiske presidenten.

Samtidig har Ukraina-krisa igjen gjort Nato til et hett tema i Finland. Verken Finland eller Sverige er Nato-medlemmer. Ukraina-krisa har imidlertid åpnet for flere diskusjoner om alliansen i Finland. I januar sa statsminister Sanna Marin at det er «svært usannsynlig» at Finland vil søke om Nato-medlemskap i løpet av inneværende regjeringsperiode.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen