Spent stemning i Ukraina: – Ikke få panikk

– Jeg tror alle forstår at det beste de kan gjøre nå, er å ikke få panikk, fortsette å jobbe som vanlig og forberede seg på kriser. Ro er hovedvåpenet som kan gi oss et solid grunnlag for forsvar, sier Olha Kyrylova til Dagsavisen.

Kyrylova jobber som journalist og bor i byen Pokrovsk i Donbas-regionen i Øst-Ukraina. En ferdig pakket koffert og kontanter er blant forberedelsene hun nevner i tilfelle krise. Hun trekker også fram at flere vanlige borgere i Øst-Ukraina har aktivt trent og forberedt seg på en mulig russisk invasjon. Det er et helt nettverk av mennesker som lever livet sitt som vanlig, men som er klare til å ta til våpen når som helst, sier Kyrylova.

– Erfarne soldater har lært sivile hvordan de skal håndtere våpen og gi medisinsk behandling. Det er kunnskap som er avgjørende i tilfelle et russisk angrep.

– Vi ønsker selvsagt ikke krig

Tirsdag ettermiddag sa president Vladimir Putin at Russland ikke ønsker krig, men i stedet nye samtaler med Vesten om sikkerhetssituasjonen.

– Vi er klare til å jobbe videre sammen. Vi er klare til å følge forhandlingssporet, sa Putin på en pressekonferanse sammen med Tysklands forbundskansler Olaf Scholz etter et møte i Moskva.

– Vi ønsker selvsagt ikke krig, sa Putin.

De siste ukene har det kommet mye motstridende informasjon om hva som faktisk kan skje i Ukraina. Dagsavisen snakket først med Olha Kyrylova for et par uker siden. Planene hennes har ikke endret seg, tross stadig nye advarsler fra vestlige land om at en invasjon kan være nært forestående, Kyrylova blir værende i hjembyen for å jobbe.

– Stemningen er spent. Det kommer mer og mer forstyrrende informasjon, og ingen skjønner helt hva Russlands president Vladimir Putin tenker, sier Kyrylova.

[ Livet ved fronten: – Russland og Putin kommer aldri til å forstå ukrainere ]

Dagsavisen snakket med Kyrylova tirsdag. Amerikanske etterretningskilder har tidligere hevdet at det foreligger informasjon som kunne tyde på en russisk invasjon av Ukraina onsdag. Pentagon virket mandag å tone faren noe ned og uttalte at de ikke tror at Putin har tatt noen avgjørelse om invasjon. Da Dagsavisen gikk i trykken tirsdag ettermiddag var situasjonen uendret.

– De forteller oss at 16. februar vil være dagen invasjonen vil skje. Vi vil gjøre denne dagen til «Samholdsdagen», sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i en kunngjøring til nasjonen mandag kveld, der han varslet flaggheising og synging av nasjonalsangen i morgentimene onsdag.

Den ukrainske presidenten gikk ikke nærmere inn på hvem «de» er.

Onsdags-advarselen er heller ikke den første. USA har de siste ukene kommet med flere advarsler om det som skal være russiske angrepsplaner.

Russland har over tid samlet over 100.000 soldater på sin side av grensa mot Ukraina, men ledelsen i Moskva har gjentatte ganger avvist at de vil invadere nabolandet. Tirsdag sa det russiske forsvarsdepartementet at de har begynt å flytte styrker som har vært utplassert nær Ukraina. I en uttalelse fra departementet heter det at de aktuelle militære enhetene nå har «fullført sine oppgaver».

Det var tirsdag ettermiddag ikke klart hvor mange soldater det er snakk om. Flere vestlige og ukrainske politikere og diplomater er enn så lenge avventende.

Ukraina vil ha bevis på at soldatene trekkes bort fra grensa, og sier blant annet at de først da vil tro på at det er snakk om en nedtrapping. En kilde i den britiske regjeringen sier til BBC at også de venter på å se hvor mange soldater det er snakk om. For at det skal ha betydning, må det ha noe å si for Russlands muligheter til å invadere Ukraina.

Sveriges utenriksminister Ann Linde sier de ennå ikke har sett noen diplomatiske gjennombrudd, ifølge Aftonbladet.

[ Forsker: Ikke så sannsynlig med krig ]

EU-ambassadør overrasket

Tirsdagens russiske beskjed om flytting av topper kommer dagen etter at Russland skal ha sendt ytterligere soldater til grensa mot Ukraina. Britiske tjenestemenn anslo ifølge The Guardian at ytterligere 14 russiske bataljoner var på vei mot grensa, hver av dem bestående av rundt 800 soldater. Britiske statsråder mente at Russlands president ikke hadde tatt en avgjørelse om eventuell invasjon ennå, og sa også at han kanskje aldri kommer til å gjøre det.

Tross at ledelsen i Moskva gjentatte ganger har hevdet at de ikke planlegger et angrep på Ukraina, ordla Russlands ambassadør til EU, Vladimir Tsjizjov, seg noe annerledes i et intervju med The Guardian mandag.

– Vi vil ikke invadere Ukraina hvis vi ikke provoseres til å gjøre det, sa han.

– Hvis ukrainerne starter et angrep på Russland, så bør dere ikke bli overrasket hvis vi går til motangrep, la han til.

Tsjizjov åpnet også for et motangrep dersom ukrainere begynner å «drepe russiske borgere» i Donbas-regionen øst i Ukraina eller noe annet sted.

I 2014 annekterte Krim-halvøya, og russiskvennlige separatister tok samme år kontroll over store områder i Donbas. Siden da har ukrainske soldater kjempet for å gjenerobre områdene.

[ Frykter de menneskelige konsekvensene av ny konflikt ]

Flere krav til Nato

Det har vært hektisk møtevirksomhet om Ukraina i flere uker, og både Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Olaf Scholz har reist til Moskva for å møte Putin. Scholz var mandag i Ukraina, og sa i etterkant at han ønsket å oppfordre Putin til å trappe ned krisa.

Sentralt i spenningen mellom Russland og Ukraina og vestlige land er ei liste med krav Putin la fram i fjor. Russland krever blant annet at Ukraina aldri skal få bli medlem av Nato, men kravet er avvist.

Forsøkene på å komme fram til en diplomatisk løsning på krisa har enn så lenge ikke oppnådd resultater. De siste dagene har det imidlertid kommet uttalelser fra Moskva der det signaliseres et ønske om å fortsette diplomatiet.

[ Forsker: – Norge må forberede seg på flyktningstrøm fra Ukraina ]

«Koker buljong»

Nyheten om at Russland sender noen soldater tilbake til basene ses av flere som et mulig steg mot å ta ned spenningen. Men professor Sergey Radchenko ved Johns Hopkins School of Advanced International Studies i USA, sier at Russlands framstilling hele tida har vært at de ikke truer noen, og at soldatene kun øver.

Overfor BBC sammenligner han Putins taktikk med å «koke buljong», der han kan skru varmen opp og ned for å skape den spenningen han ønsker.

Hva som er det endelige målet til Russlands president har vært et hett diskusjonstema i flere uker. Radchenko sier Putin kanskje ikke klarer å forhindre et eventuelt Nato-medlemskap for Ukraina. Men ved å øke spenningen kan han få noen innrømmelser fra Vesten og Ukraina.

Hvis Russland ikke invaderer Ukraina kommer noen til å si at det ble forhindret. Russland vil på sin side si at det heller aldri var planen, ifølge Radchenko.

Tidligere mandag sa myndighetene i Ukraina nettopp at de mener at de og vestlige allierte har klart å hindre russisk opptrapping med diplomati.

– Vi og våre allierte har klart å hindre Russland i å eskalere ytterligere. Det er allerede midten av februar, og dere kan se at diplomatiet virker, sa utenriksminister Dmytro Kuleba på en pressekonferanse tirsdag.

Også Russland framstilte forflyttingen som en seier. Pressetalskvinne Maria Zakharova i utenriksdepartementet i Moskva sier at dagen «vil gå inn i historien som dagen da vestlig krigspropaganda mislyktes ».

[ Vestlige land på kollisjonskurs om Russland? ]

Norge sender soldater

Omtrent samtidig med nyheten om at Russland skal ha begynt å trekke tilbake en del soldater ved grensa, holdt utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) og forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) pressekonferanse om den spente situasjonen.

Huitfeldt advarte at vi står overfor en veldig alvorlig situasjon.

– Et russisk angrep mot Ukraina kan være nært forestående. Russland har så langt ikke vist vilje til å engasjere seg i reelle forhandlinger, sa hun.

Det er vanskelig å si hvor stor risikoen er for at Russland invaderer Ukraina, sa Enoksen.

– Men det som er helt sikkert, er at Russland er i stand til å angripe Ukraina nærmest uten varslingstid, fortsatte han.

Enoksen opplyste også at Norge forsterker styrkebidraget i Litauen med 50–60 soldater. De norske soldatene er en del av en tyskledet styrke i Litauen. Norge har bidratt med styrker til det som er Natos forsterkede militære nærvær i landet siden 2017.

Statsråden sier til NRK at det først og fremst er et signal til allierte om at Norge bidrar, og at det ikke er aktuelt å sende styrker til Ukraina.

[ Huitfeldt: Et russisk angrep mot Ukraina kan være nært forestående ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen