Har trolig hatt sju ganger så mange smittede som meldt

Mandag 14. februar er det nøyaktig to år siden koronaviruset ble oppdaget i Afrika. To år ut i pandemien ser Verdens helseorganisasjon (WHO) også en lysning for det afrikanske kontinentet.

– Det er lys i enden av tunnelen, sa Matshidiso Moeti, regiondirektør for WHO Afrika, i en medieoppdatering 10. februar om situasjonen for Afrika.

– Jeg tror vi beveger oss vekk fra pandemifasen, og at vi nå vil måtte forholde oss til å håndtere at viruset er her i lang tid, sa Moeti.

Underrapportering

Afrika har stått for 3 prosent av de registrerte smittetilfellene i verden og bare 4 prosent av covid-dødsfall globalt så langt, ifølge WHO.

Men Moeti sier samtidig at organisasjonen er klar over at det har vært en stor underrapportering fra afrikanske land. WHO anslår at tallet på smittede i Afrika gjennom pandemien har vært sju ganger så høyt som faktisk rapporterte tilfeller, og at tallet på covid-døde er to til tre ganger høyere enn de rapporterte tallene.

Det kommer blant annet av at det har vært mangel på tilgang til tester, og at en del land har svake systemer for rapportering.

– Så vi er klar over at situasjonen ikke er som den ser ut, men det gjøres mye for å styrke oversikten, for å sikre at vi bruker dataene til det viktigste formålet, som nå er å følge med på hvor viruset spres mest, sa Moeti.

[ Tror det meste av verden vil åpne opp i vår: Dette vil skje med pandemien nå, tror ekspert Gunnveig Grødeland ]

Langt bak på vaksiner

Fortsatt er kontrasten enorm mellom Afrika og de andre verdensdelene når det gjelder vaksineringsgraden. Ifølge en løpende oversikt fra OurWorldInData har samtlige verdensdeler unntatt Afrika nå kommet dit at over 60 prosent av hele befolkningen er fullvaksinert. Spranget er langt ned til Afrika, der kun 11 prosent er fullvaksinert.

Dette er andelen av hele befolkningen som er fullvaksinert i hver verdensdel, fra høyest til lavest:

• Sør-Amerika: 68 prosent
• Europa: 63 prosent
• Asia: 62 prosent
• Nord-Amerika: 60 prosent
• Oceania: 60 prosent
• Afrika: 11 prosent

Når man ser på tallet for voksne, øker andelen i alle verdensdeler, også i Afrika – men forskjellen er fortsatt stor.

– Mens mange land har begynt med boostervaksiner, har 85 prosent av voksne afrikanere ennå ikke fått en eneste dose, sier Moeti, som påpeker at vaksiner fortsatt er det beste forsvaret mot pandemien i Afrika.

Men det er blant annet bedre tilgang på vaksiner framover som gjør at FN-organisasjonen ser lysere på situasjonen. Moeti peker på at vaksinene nå har begynt å komme i stort monn til de afrikanske landene, og at utfordringen nå er å få satt dem i flest mulig armer. Målet er at 70 prosent av befolkningen i Afrika skal ha fått vaksiner innen midten av 2022.

EU meldte for få dager siden at unionen vil styrke bidraget til vaksineinnsatsen i Afrika med ytterligere 125 millioner euro. Pengene skal brukes til å sikre god distribusjon av vaksinedoser og til opplæring av medisinsk personell. I tillegg skal analyse- og sekvenseringskapasiteten styrkes. Med det nye lovede beløpet vil EUs pengestøtte til vaksinearbeidet i Afrika runde 400 millioner euro totalt, melder NTB.

[ Skal du reise i Europa? Dette er de nye reglene fra 1. februar ]

Skepsis?

I Afrika er det først og fremst mangel på vaksiner som har vært forklaringen på lav vaksinegrad. Samtidig er det også en vaksineskepsis i flere land som gjør at en del uansett ikke vil ha vaksine. En nylig studie viste at 63 prosent av de spurte ønsket en vaksine så snart som mulig, mens 26 prosent mente vaksinering ikke var nødvendig i det hele tatt. Studien baserte seg på en undersøkelse blant 5.416 personer i 34 afrikanske land, skriver Nature.

I enkelte tilfeller har man også vært nødt til å kaste vaksiner i afrikanske land.

– Våre anslag viser at av de 675 millioner dosene som er mottatt i Afrika så langt, er 3-3,5 millioner doser blitt kastet. Det utgjør 0,5 prosent av alle vaksinene som er mottatt, sa Richard Mihigo, koordinator for vaksineutviklingsprogrammet ved WHOs Afrika-kontor.

– Selvfølgelig er enhver vaksine som er bortkastet av betydning, men hvis vi ser på det store bildet, har ikke kontinentet gjort det så dårlig. Og vi kan ikke forklare det kun med vaksineskepsis, for vi vet veldig godt at i noen tilfeller har landene vært nødt til å kaste noen vaksiner fordi de mottok disse vaksinene veldig sent, og de har kort varighet, sa Mihigo, og peker på at også i mange utviklede land er vaksiner blitt kastet.

Han sier det nå er etablert et bedre system der landene nå får antall vaksiner ut fra hva de har meldt inn at behovet er, og at det skal være en viss margin på holdbarheten, slik at landene har tid til å planlegge utrullingen.

– Så utsiktene for dette er veldig gode, sier Richard Mihigo.

Har rammet hardt

Ifølge WHO har økt innsats i Afrika forbedret situasjonen underveis i pandemien.

Det har vært en nedgang i andelen dødsfall i forhold til smittetallene gjennom pandemien, fra 2,5 dødsfall per 100 smittede i den første bølgen, til under ett dødsfall per 100 smittede i den siste bølgen, ifølge Matshidiso Moeti. Blant annet har covid-responsen ført til at antallet intensivsenger har økt fra åtte per en million mennesker for to år siden til 20 per million nå.

– Likevel har pandemien rammet hardt, med titusener av dødsfall og stor skade på afrikanske økonomier og samfunn, sa Moeti, og peker på at Verdensbanken anslår at 14 millioner afrikanere er blitt kastet ut i fattigdom som følge av pandemien.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen