Verden

Midtøsten forbereder seg på en ny atomavtale med Iran

En ny atomavtale med Iran er på gang. Den vil ikke bli lik den gamle. Kanskje kan den bety bedrede levekår innad i Iran, mener menneskerettighetsaktivist.

Mens iranske og amerikanske diplomater sitter i separate saler i Wien og forhandler – ved hjelp av europeiske diplomater som mellommenn – forbereder landene i Midtøsten seg på hva som vil skje skulle samtalene lykkes.

Tirsdag denne uka satte forhandlerne seg ned for en ny runde med samtaler. Både USA og Iran har antydet at det er framgang i samtalene, men det er fortsatt flere uløste spørsmål, skriver CNN.

Den tyske utenriksministeren Annalena Baerbock bekreftet på besøk i Tel Aviv torsdag, at forhandlingene med Iran om å gjenoppta atomavtalen, er inne i den «siste fasen», i følge NTB.

– Det er ingen tvil om at det vil bli en ny avtale, mener Alireza Namwar, en Toronto-basert iransk ekspert på atomspørsmålet.

– Denne avtalen vil sørge for at Iran ikke får atomvåpen. Iran har underskrevet ikke-spredningsavtalen NPT, og er underlagt inspeksjoner, og hvis en ser på historien, er det først og fremst land som aldri undertegnet ikke-spredningsavtalen, som Israel, Pakistan og India, som greide å utvikle atomvåpen i det skjulte, sier Namwar i en samtale med Dagsavisen.

Det er ikke kommet noen bekreftelser fra offisielt hold de siste dagene på hvor samtalene står.

Irans sjefforhandler Ali Bagheri Kani ankommer forhandlingsstedet Palais Coburg hvor samtalene om Irans atomavtale pågår denne uka.

Bred støtte i Iran

Innad i Iran er det ventet at avtalen vil få stor betydning. Professor Kristian Coates Ulrichsen, en forsker ved Baker-instituttet i Texas i USA og en ekspert på Gulf-regionen, sier at den forrige avtalen som ble inngått i 2015 ikke hadde bred støtte blant Irans konservative ettersom den ble fremforhandlet av reformistene under president Hassan Rouhani.

– En ny avtale vil bli framforhandlet av de som var imot den opprinnelige avtalen, og dette vil gi den en ny legitimitet, siden den vil bli støttet av begge vinger i iransk politikk, både reformistene og de konservative, sier Ulrichsen til Dagsavisen.

I august i fjor overtok Ebrahim Raisi som president i Iran, og han kom fra den konservative flanken.

USA innrømmer at en ny avtale trolig vil bli dårligere enn den forrige. Grunnen er at Iran har trappet opp anrikingen av uran i tiden avtalen har vært satt ut av spill. Tiden det er forventet å ta å lage en atombombe hvis Iran skulle velge å bryte ut av en ny avtale er derfor blitt kortere.

– På grunn av framskrittene de har gjort i årene siden vi trakk oss fra avtalen vil det bli vanskelig å gjenvinne alle fordelene fra ikke-spredningsavtalen, sa Rob Malley, den amerikanske sjefforhandleren, til fjernsynskanalen MSNBC sist helg, ifølge The Jerusalem Post.

Det er sju år siden Iran inngikk den opprinnelige avtalen med verdenssamfunnet, ledet av Kina Frankrike, Russland, USA, Storbritannia og Tyskland, en avtale som forutsatte at iranske myndigheter fryser sitt atomprogram i bytte mot en oppheving av FNs sanksjoner mot landet. Sanksjonene ble innført i 2006.

I 2018 trakk president Donald Trump USA fra avtalen, og sa at den ikke var tilstrekkelig for å hindre Iran i å anskaffe en atombombe. Siden da har Iran anriket sitt uran til 60 prosent, nærmere nivået nødvendig for en atombombe.

Kan bedre menneskerettighetene

Den iranske aktivisten Leila Alikarami er opptatt av hvordan den ventede atomavtalen vil kunne påvirke menneskerettighetssituasjonen i Iran. På den ene siden vil en avtale styrke et regime basert på en fundamentalistisk tolkning av Islam, men samtidig vil det kunne føre til at regimet føler seg tryggere, og det igjen er ventet å få konsekvenser for hvor hardt det vil bli slått ned på opposisjon, ifølge Alikarami.

– Hvis sanksjonene blir hevet vil det gi mer rom for endring. I dag er det ingen plass til menneskerettighetene, men dette vil trolig forandre seg hvis regimet føler seg mindre presset. Folk flest lever også under ekstremt press. Regjeringen har ikke greid å styre økonomien, den har tolerert omfattende korrupsjon og sendt enorme ressurser til militæret. Men det er vanlige folk som føler sanksjonene, sier hun i et intervju med Dagsavisen.

Forbereder seg på ny avtale

Også Irans naboland gjør seg klare til at en ny avtale vil bli inngått. Under valgkampen i 2019 lovte presidentkandidaten Joe Biden «en bedre avtale», ifølge professor Kristian Coates Ulrichsen. En avtale som også ville forholde seg til Gulf-statenes frykt for iransk ekspansjon inn i den arabiske verden. Iran er i dag en dominerende makt i Irak, Syria, Libanon og Jemen. Men den nye avtalen er ikke ventet å berøre dette.

Det var nettopp frykten for Iran som de siste årene har ført til at flere Gulf-stater inngikk fredsavtaler med Israel, som en motpol. Gulf-statene ser ikke lenger på USA som den samme pålitelige beskytteren som før, en konklusjon som bare ble styrket, sier Ulrichsen, etter at Iran i 2019 skjøt ned en amerikansk drone og angrep oljeskip uten at USA svarte.

Men da skal Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater også ha kommet til en uventet konklusjon: At det samtidig kan være tryggere å bedre forholdet til Iran.

Hvordan reagerer Israel?

I Israel understreker statsminister Naftali Bennett at hans land ikke på noen måte er part i den forestående atomavtalen, og vil kunne komme til å angripe Iran militært hvis nødvendig. Men mange i Israel frykter at landet nå er mer isolert. Og det er også et åpent spørsmål om Israel har militær kapasitet til å gjennomføre omfattende bombeangrep mot mål som ligger mer enn 2300 kilometer unna.

Et israelsk angrep etter at en avtale er inngått vil trolig også bli sett på av USA som et angrep mot USAs politikk og interesser. Meir Javedanfar, en israelsk iranskfødt ekspert på atomprogrammet, understreker at Bennett, i motsetning til forgjengeren Benjamin Netanyahu, koordinerer politikken med USA.

– På overflaten ser man kanskje uenighet, men i det skjulte ser man at Israel samarbeider med USA. Israel truer med å angripe, men dette vil nok kun skje hvis Israel konkluderer at Iran bygger en bombe. Så snakket om å angripe blir nok bare nettopp det, snakk, sier Javedanfar til Dagsavisen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Atomavtalen med Iran

  • Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Den trådte i kraft i 2016.
  • Avtalen, som formelt er kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), gir internasjonalt innsyn i, og legger sterke begrensninger på, Irans atomprogram.
  • Til gjengjeld ble økonomiske sanksjoner mot Iran opphevet.
  • Et viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet planla å utvikle atomvåpen.
  • Iranske ledere har gjentatte ganger sagt at de ikke ønsker seg slike våpen og at formålet med atomprogrammet er fredelig.
  • Iran forpliktet seg til å begrense sin anriking av uran for en periode på 15 år.
  • Samtidig godtok Iran åtte års videreføring av sanksjoner mot landets program for utvikling av langtrekkende raketter.
  • President Donald Trump trakk i 2018 USA fra avtalen og gjeninnførte harde sanksjoner mot Iran.
  • Ett år senere kunngjorde Iran at de ville se bort fra noen av begrensningene i avtalen. Landet har blant annet trappet opp anrikingen av uran.
  • Etter at USA i januar 2020 likviderte den iranske generalen Qasem Soleimani, varslet Iran at de også ville se bort fra avtalens regelverk for kjernefysisk forskning og utvikling.
  • USAs nye president Joe Biden ønsker å blåse liv i avtalen, men har krevd at iranerne tar det første skrittet.
  • Tirsdag møtes forhandlere fra signaturstatene til en ny runde i Wien, den åttende i rekken. (NTB)

---