Verden

Frykter de menneskelige konsekvensene av ny konflikt

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland vil ha mer oppmerksomhet om menneskene som vil bli hardt rammet av en ny konflikt i Ukraina – Det er de som nok en gang vil miste alt de eier og har hvis det skulle bli en ny krig.

– Jeg har nå hatt en opplevelse jeg skulle ønske diplomater og militæret på begge sider hadde kunnet være med på: Å sitte og fryse i snøslaps og elendig vær i en iskald, delvis utbombet leilighet med gamle pensjonister som knapt har nok til å overleve. Disse er nemlig representative for de to millionene mennesker som bor langs grensa og den eksisterende frontlinja i det østlige Ukraina, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland til Dagsavisen.

– Det er de som nok en gang vil miste alt de eier og har hvis det skulle bli en ny krig, fortsetter Egeland, som besøker Ukraina denne uka.

Advarslene kommer etter uker med hektisk møtevirksomhet i det internasjonale diplomatiet i forsøk på å trappe ned konflikten mellom Russland, Ukraina og vestlige land.

Russland har over tid samlet rundt 100.000 soldater på sin side av grensa mot Ukraina, som frykter en invasjon. Ledelsen i Moskva har flere ganger avvist at det er noe de planlegger. I fjor la Russland fram ei liste med krav til Nato, der de blant annet vil ha en garanti for at Ukraina ikke får bli medlem av alliansen. Fra vestlig side har kravene blitt omtalt som uakseptable.

Flyktninghjelpen advarer at opp til to millioner mennesker som bor i en 20-kilometerssone langs frontlinja øst i Ukraina, risikerer å bli drevet på flukt hvis konflikten eskalerer. I tillegg til dem som bor rundt den nåværende konfliktlinja, vil også millioner av mennesker i områdene rundt byene Luhansk og Donetsk som ligger lenger inn i landet, være utsatt, advarer organisasjonen.

Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen i landsbyen Opytne langs frontlinjen mot Russland i Donetsk-regionen i Øst-Ukraina. Husene og infrastrukturen ble alvorlig skadet under krigen i 2014. Bilde er tatt av Flyktninghjelpen.

Åtte år med granatnedslag og beskytninger

Egeland har reist rundt i både Luhansk og Donetsk i Donbas-regionen i Øst-Ukraina, den siste uka. I 2014, året Russland annekterte Krim-halvøya, tok russiskvennlige separatister kontroll over store områder i Donbas. Siden 2014 har ukrainske soldater kjempet for å gjenerobre områdene.

Krigen har også ført til store ødeleggelser på infrastrukturen i Donbas, både når det gjelder vann, strøm og offentlig transport.

Egeland sier at når man spør menneskene i disse områdene om de er redde for den militære oppbyggingen og de 100.000 soldatene som står oppmarsjert på russisk side, svarer de ja. Men de sier også at verden ikke ser ut til å ha forstått at de i åtte år har levd med konstant spenning, ukentlige granatnedslag og beskytninger fra begge sider over den eksisterende frontlinja.

– Jeg tror at verden heller ikke har forstått at det er så mange hundre tusen mennesker, vårt estimat er at 850.000 fortsatt er fordrevet fra sine hjem på grunn av krigen i 2014, som fortsatt ikke har fått en løsning på sin fordrivelse og hjemløshet, sier Egeland.

– Denne militære oppbyggingen, krigen eller eskaleringen, er fullstendig meningsløs og truer nå den framgangen som vi møysommelig har bygd opp i mange av disse samfunnene de siste åtte årene.

– Gamle og funksjonshemmede som må betale prisen

Tirsdag denne uka besøkte Egeland landsbyen Opytne. Den ligger bare rundt 800 meter fra frontlinja, ikke langt fra flyplassen i Donetsk.

For å komme seg til Opytne måtte Flyktninghjelpen forhandle fram en liten lokal våpenhvile på noen timer. Egeland forteller at de fikk det på plass på begge sider, og dermed kunne reise inn for å snakke med de 37 menneskene som ennå bor i landsbyen.

– Jeg vil vel tro at snittalderen er 70 år. De må gjennom ingenmannsland på vei inn og ut av landsbyen. Men de vil ikke forlate dette området, for alt de eier er knyttet til de jordflekkene og de delvis ødelagte bygningene de har der, sier han.

Etter sju års fravær har Flyktninghjelpen nå vært med på å sørge for at byen igjen har strømforsyning. Husene har fått nye vinduer, vegger og tak lekker ikke lenger og er ikke fulle av granathull. Men Egeland advarer om hva som kan skje her hvis konflikten eskalerer.

– Dette er et av stedene som vil bli rasert i løpet av de første minuttene hvis det er nye offensiver over frontlinja. Det er et symbol på at dette vil være en krig blant forfrosne, miserable pensjonister. Det tror jeg ikke har sunket inn i Moskva, Minsk, Brussel og Washington, hvor man snakker om prinsipper om suverenitet og nasjonal sikkerhet og så videre. Det er rett og slett gamle og funksjonshemmede mennesker som må betale prisen.

Advarer om massiv flyktningkrise

Flyktninghjelpen advarer at en opptrapping av den væpnede konflikten vil føre til at antall fordrevne internt i Ukraina dobles. Fra før er over 850.000 mennesker drevet på flukt i eget land, og over tre millioner ukrainere er avhengige av nødhjelp.

Torsdag har Egeland møtt Ukrainas visestatsminister, som ba Flyktninghjelpen konsentrere seg enda mer om lokalsamfunnene langs frontlinja.

– Det vil vi, og jeg håper og tror at både de landene som gir våpen og soldater, og de som i likhet med Norge ikke gjør det, forstår at det de må gjøre er å trappe opp hjelpen til mennesker som har lidd i åtte år og som nå er i orkanens øye i den opphetede nye konflikten. Så vi forventer rett og slett økte ressurser der. Det har vært forbausende lite støtte til disse frontlinjesamfunnene, sier Egeland.

Flere Nato-land, blant dem USA, Storbritannia og Polen, har lovet å levere forsvarsmateriell til det ukrainske forsvaret. Tyskland har imidlertid sagt nei, og her hjemme har Utenriksdepartementet slått fast at det er uaktuelt å tillate våpensalg til Ukraina.

Egeland mener også at mediedekningen av den pågående konflikten har vært altfor opptatt av det militærpolitiske spillet, og for lite opptatt av menneskene på bakken.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen