Energikrisen har bremset utfasing av kull i EU

Utfasing av kull er helt avgjørende for at EU skal nå sine ambisiøse klimamål. Men under energikrisen har denne utfasingen stanset opp. Grunnen er høye gasspriser som har ført til en enorm økning i prisen på strøm. En studie som er utført av tenketanken Ember viser at fornybar energi ikke erstatter kull, men den dyre gassen.

Ifølge studien er det mer enn halvparten, hele 52 prosent, av ny fornybar energi i perioden 2019 til 2021 som har erstattet gass. Bare seks prosent har erstattet kull, 30 prosent har erstattet atomkraft som flere EU-land også ønsker å fase ut.

Til sammenligning: I perioden 2011 til 2019 var det hele 80 prosent av ny fornybar energi som erstattet kull.

Ember skriver at i løpet av de to siste årene har kull som energiform bare blitt redusert i land som aktivt stenger ned kullkraft som Spania og Hellas. Mens bruken økte i tunge kull-land som Polen med 7 prosent.

Lønnsomt med kull

Med de høye gassprisene som har preget EU-landene, har det vært lønnsomt å fyre kraftverk med kull selv om også CO₂-kvoteprisen har satt nye rekorder.

Resultatet av dette er at mellom 2019 og 2020 har kraftsektoren redusert utslippene mindre enn det som trengs for å nå 1,5 graders målet.

Rapporten slår fast at skiftet til ren energi ikke går raskt nok. Kullet, som er den mest skitne energiformen er redusert med 3 prosent. Fossile energikilder står for 37 prosent av elektrisitetsproduksjonen I EU, ned 2 prosentpoeng fra 39 prosent før 2019.

[ Derfor er kutt i Kinas kull så viktig i klimakampen ]

Fornybar energi leverer

EUs svar på energikrisen er at en må bygge mer fornybar energi. Men det kan ikke løse krisen på kort sikt. Derfor har EU listet opp tiltak som EU-land kan bruke for å dempe virkningene av de høye energiprisene. Mer enn 20 land har innført slike tiltak som er alt fra direkte støtte til husholdninger og småbedrifter til kutt i energiskatter og avgifter.

Men fornybarsektoren har levert under energikrisen, ifølge studien fra Ember. Med unntak av september ble det i EU-landene satt produksjonsrekord for fornybar energi. Sol- og vindkraft sto for 547 Twh, mens gass sto for 524 Twh i 2021. Det er første gang at fornybar energi er større enn gass. 1 TWh (en terawattime) er en milliard kilowattimer.

[ Ukraina-krisen: Kan Europa overleve uten russisk gass i vår? ]

Gass, kull og atomkraft

I EU pågår det nå en heftig debatt om å merke atom- og gasskraft som bærekraftig. Det vil si innlemme dem i den såkalte taksonomien. Taksonomien er navnet på EUs nye klassifiseringssystem som skal avgjøre når en investering skal anses som bærekraftig.

Kommisjonen har lagt et utkast ut på høring der både atomkraft og gasskraft fikk stempel bærekraftig i en overgangsperiode.

For gass ble dette gjort avhengig av at det skulle erstatte det mer forurensende kull og at utslippskravene skulle være strengere. Dette har fått hardt kritikk fra ulike grupper.

En rekke EU-land peker på at de i en overgangsperiode trenger både gass og atomkraft for å nå utslippsmålene.

Kommisjonens endelige forslag om dette er ventet denne uken. Så vil Europaparlamentet og medlemslandene (Rådet) ha mellom fire og seks måneder til å si ja eller nei til forslaget. (Energi og Klima)

Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen