Store skader etter stormen i Malawi: − Alt blir feid bort av vannet

− Jeg møtte en familie på åtte. De hadde mista alt. Mannen gravde i gjørma etter det som var igjen av huset. De har ikke rent drikkevann, så de brukte det vannet de hadde, samla det i bøtter og lot det stå så alt av uhumskheter kunne synke ned til bunnen. Så drakk de.

Det sier landdirektør for Kirkens Nødhjelp i Malawi, Håvard Hovdhaugen, til Dagsavisen. Forrige uke traff stormen Ana Malawi, Madagaskar og Mosambik hardt. Minst 88 mennesker har omkommet, og 65.000 er hjemløse. I Malawi har myndighetene innført unntakstilstand.

Hovdhaugen ankom et par dager etter at stormen hadde truffet, og møtte folk som hadde mistet praktisk talt alt de eide.

− Uten at de nødvendigvis eide så mye fra før, men huset forsvinner, toalettet, alt av sanitære hygienefasiliteter. Alt blir feid bort av vannet, sier han.

Veiene var stengt. Hovdhaugen fikk høre at forholdene var enda verre lenger inn i landet enn i det området han befant seg i.

− Men det var ille nok det jeg så, sier han.

[ Folk kalte nazist-morfaren hans ond. Det ville Peter motbevise (+) ]

Verre enn i 2019

Hovdhaugen var i Malawi også i 2019, da landet ble rammet av en flom som tok livet av minst 56 mennesker. Det første som slo ham da han kom inn i det ødelagte området han besøkte sist uke, var at ødeleggelsene var betydelig større nå enn i 2019. For tre år siden kunne han kjøre bil gjennom et helt område, det var ikke mulig nå. Bruer var vaska vekk og man kunne se hvor høyt vannet hadde stått.

− Jeg så lastebiler som var feid av veien. Noe sånt så jeg ikke i 2019. Den gang var det en god del hus som fikk skader, men nå så jeg praktisk talt hele landsbyer. Det høres dramatisk ut å si at de var jevna med jorda, men husene var falt sammen og taket som lå igjen lå flatt på bakken. Det er tydelig at det har vært større krefter og mer vann i sving denne gangen, sier Hovdhaugen.

− Hvordan opplever du stemningen i befolkningen nå?

− Jeg blir alltid overraska over hvor motstandsdyktige folk i Malawi er. Det var en tilsvarende flom her i 2019, så vi snakker om områder som så vidt har fått stabla seg på beina igjen. Men hva skal de gjøre? Annet enn å krumme nakken og reise seg?

− De er vant til det, på en måte. Å måtte gå på igjen gang på gang.

Bekymra for sykdom

Hovdhaugen har bodd og jobba i Malawi siden 2018, som leder for Kirkens Nødhjelp sitt kontor i landet. Der jobber de med langsiktig utvikling, samtidig som de er klare til å bistå når naturkatastrofer rammer. For de vet at de kommer, de vet bare ikke akkurat når.

− Allerede første dag etter stormen delte vi ut telt til de som måtte evakueres. Også jobber vi særlig med vann og sanitære forhold, sier Hovdhaugen.

Kirkens Nødhjelp skal nå i gang med å bygge latriner og toalettfasiliteter i de midlertidige teltleirene som er satt opp for dem som har mista hjemmene sine. Særlig rent drikkevann og sanitære forhold er en stor bekymring.

− Når jeg gikk rundt i disse landsbyene så jeg doene, som er utedoer, hull i bakken. Alt som står over hullet er vasket bort, så det som var i doen kommer opp i dagen og i verste fall forurenser drikkevannet. Vi er bekymra for sykdommer som kan komme av den slags, så det er viktig for oss å få på plass rent drikkevann og gode sanitære forhold, sier han.

[ Store ødeleggelser etter stormen Malik ]

Omtrent en uke etter at stormen inntraff, ser Hovdhaugen at vannet trekker seg mer og mer tilbake, og at de store skadene avdekkes. Veiene er fortsatt stengt, og nye veiforbindelser er ikke satt opp.

− Malawi livnærer seg mye på jordbruk, og er midt i en vekstsesong nå. Åkrene og avlingene som skulle komme er vaska vekk, det ser vi når vannet trekker seg tilbake.

Finner egne løsninger

Forrige uke gikk Hovdhaugen rundt og snakket med flere av de lokale som var ramma. Han møtte en mann som fikk sitte på til en av teltleirene som er satt opp for dem som ikke har noe annet sted å gjøre av seg. Mannen hadde kun en koffert med litt klær og et bord igjen, etter stormens ødeleggelser.

− Først hadde huset hans kollapset. Da hadde han og familien hans søkt ly i huset til noen bekjente av dem, men så kollapsa det også. Siste utvei var å flytte inn i en av de midlertidige teltleirene. Det er uendelig med sånne historier her nå. Minst 10.000 husholdninger er ramma i bare det ene distriktet jeg besøkte. Det innebærer mellom 50.000 og 60.000 mennesker.

Han har også sett familier som har laget skjul av trestokker og plastpresenninger, på tomten og rundt restene av husene sine.

− Vi ser at folk finner sine egne måter å løse det på, sier han.

[ Opphever stansen i tvangsreturer til Afghanistan: – Kan ikke forsvares av noen ]

Vet ikke omfanget

Behovet for akutt hjelp er stort, forteller Hovdhaugen.

− Dette er ikke en sak som når toppen av nyhetene en gang, men bare i det ene distriktet jeg er i, er over 30.000 bønder ramma. De har mista avlingene sine til mais og ris og har behov for såfrø, gjødsel og plantevernmidler for å prøve å få matproduksjonen opp.

− Får de ikke til det, snakker vi om sult og underernæring, som jo er et problem i en normalsituasjon i Malawi.

Hovdhaugen er overraska over hvor lite oppmerksomhet naturkatastrofen har fått. I et land som allerede er fattig og har manglende infrastruktur, blir katastrofen stor. Hvor lang tid det vil ta å bygge landet opp igjen er vanskelig å si, mener han. Myndighetene har ikke nådd ut til alle områder ennå, og vet derfor ikke hele omfanget av skadene stormen har forårsaket.

− Men jeg frykter det kan ta år, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen