Flomkrise i Sør-Sudan: – Jeg er bekymret for tida framover

Flom, vold og koronapandemien driver fram behovet for nødhjelp i Sør-Sudan, slo FNs nødhjelpskontor (OCHA) fast i sin oversikt over situasjonen i landet på tampen av fjoråret.

For åtte måneder siden ble Sør-Sudan rammet av den verste flommen landet har opplevd på flere tiår. Over 835.000 mennesker er rammet, mange av dem er fortsatt fordrevet fra hjemmene sine og trenger bistand.

– Jeg har vært her i tre måneder og vannet har forsvunnet litt, men en stor bekymring er for at det ikke forsvinner før regnsesongen starter. Regnsesongen er en tid på året med økning i malaria, og det kommer til å gjøre denne allerede forferdelige situasjonen enda verre, sier teamleder Reza Eshaghian i Leger Uten Grenser på telefon til Dagsavisen fra Sør-Sudan.

Mellom regnsesongene får vanligvis innbyggerne tid til å forberede seg på en ny nedbørsrunde. Den muligheten har de ikke hatt nå, sier Eshaghian.

– Jeg er bekymret for tida framover.

[ Krisene som får minst oppmerksomhet ]

Fredsavtale og rivalisering

I februar 2020 ble opprørsleder Riek Machar tatt i ed som visepresident i regjeringen til president Salva Kiir. De to rivalene dannet samlingsregjering som ledd i fredsavtalen som tok sikte på å få en slutt på den brutale borgerkrigen i Sør-Sudan. Ennå er ikke alle delene av fredsavtalen implementert.

Samme år rammet en kraftig flom over 850.000 mennesker og hundretusener ble fordrevet fra hjemmene sine. Samtidig førte koronapandemien til mindre pumping av olje, og oljeinntektene kollapset. Norsk Folkehjelp advarte overfor Dagsavisen om at landet sto i en økonomisk krise. Også året før ble landet rammet av kraftig flom, men folk på bakken mente at 2020-flommen var enda verre.

Så kom 2021 og en ny flom, omtalt som den verste på 60 år. Over 1 million ble ifølge FN rammet, avlinger ble ødelagt og tusenvis av husdyr døde. Som følge av manglende bidrag fra medlemslandene måtte FN halvere matvarehjelpen til Sør-Sudan til rundt 3 millioner kroner, ifølge NTB.

Verdens matvareprogram (WFP) advarte tidligere i januar om veien videre.

– 2021 var det verste året siden uavhengigheten i dette ti år gamle landets historie, og 2022 vil bli enda verre. Matvaresikkerheten er på et forferdelig nivå, sa Matthew Hollingworth, som leder WFPs arbeid i Sør-Sudan.

Ifølge hjelpeorganisasjoner viser foreløpige data at 8,5 millioner mennesker, i en befolkning på 12 millioner, trues av sult i år. Det er en økning på 8 prosent fra i fjor. Det er flere enn noensinne, ifølge hjelpeorganisasjoner, som gir flom og uro deler av skylden.

[ Flere kriser truer flomrammede Sør-Sudan: – Spådommene for slutten av året er ikke veldig gode ]

På plass på bakken

Da borgerkrigen brøt ut i 2013 flyktet tusenvis av familier til FN-baser. For å hjelpe etablerte FN leirer for beskyttelse av sivile, såkalte POC-leirer. Flere av dem har nå gått over til å være mer tradisjonelle leirer for mennesker som er fordrevet fra hjemmet sitt.

En av disse ligger i Bentiu nord i landet. Leger Uten Grenser er på plass her, blant annet med en ernæringsklinikk. På grunn av flommene har grupper med migranter satt opp flere midlertidige leire utenfor den allerede eksisterende leiren.

Reza Eshaghian er teamleder for en gruppe som midlertidig er sendt for å bistå, og han har vært i landet siden starten av november i fjor. Han beskriver situasjonen som møtte ham som svært alvorlig. Den tidligere POC-leiren hadde problemer med både rent vann og sanitæranlegg. Også for dem som bor i de mer midlertidige leirene, var situasjonen desperat.

– Det var ingen tilgang til helsehjelp, mye underernæring, ikke noe rent vann. Vi så problemene i befolkningen, med mange underernærte barn og døde dyreskrotter rundt omkring, sier Eshaghian.

Han kritiserer den humanitære responsen, som han mener både har vært for treg og utilstrekkelig. Det har blitt bedre de siste månedene, men han mener det ennå er langt igjen. Både rent vann og mat er fortsatt et stort problem, og befolkningene er svært avhengige av mathjelp.

En av de største utfordringene er underernæring blant små barn. I 2021 var 1,4 millioner barn i Sør-Sudan underernært, ifølge FN-tall.

Særlig i de midlertidige leirene er det høy andel av barn som lider av alvorlig og akutt underernæring, sier Eshaghian. På sykehuset har de stadig måtte behandle flere underernærte, og nye sengeplasser er opprettet for å hjelpe barna.

– Fokuset på disse barna under fem år er fordi de er særlig sårbare. De har høy risiko for å dø når de er underernærte. Vi har effektiv behandling for å hjelpe dem, men situasjonen gjør at de risikerer tilbakefall, sier han.

[ FN skal megle i Sudan ]

Drevet bort

Ifølge FN-anslag er 2,1 millioner mennesker i landet internt fordrevet. Et stort flertall av dem er avhengige av humanitær bistand for å overleve.

Selv om konflikten i Sør-Sudan har roet seg kjemper regjeringsstyrker og opprørere mot hverandre sørvest i landet, der en stor del av jordbruksvarene tradisjonelt kommer fra. Vold og sammenstøt har tvunget folk fra hjemmene sine flere steder, og hjelp til flomrammede områder har også blitt påvirket eller stanset som følge av sammenstøt.

Tre år med flommer har satt sitt preg på Sør-Sudan, men Leger Uten Grensers humanitærrådgiver Sven Scholz har tidligere sagt til Dagsavisen at det er viktig å forstå at Sør-Sudan ikke er én glemt krise, men at vi snakker om mange kriser i ett. Han nevnte blant annet flom, flere voldshandlinger, covid-19 og mer matusikkerhet.

– Denne flommen er den verste av alle, sa fembarnsmor Nyibol Arop til nyhetsbyrået AP i fjor.

For å forstå situasjonen må man skjønne omfanget, mener Eshaghian. Store jordbruksområder er ødelagt av flommene, og hundretusener av husdyr har dødd. Mange har mistet levebrødet sitt, og mulighetene er få.

– Det er de mest sårbare som lider mest, fortsetter han.

Menneskene som nå er fanget på et lite stykke land, beskyttet mot en massiv flom av en enkel voll, fortjener å bli sett, sier Eshaghian.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om Sør-Sudan

* Ble selvstendig 9. juli 2011 etter en 22 år lang borgerkrig mot Sudan som endte med en fredsavtale i 2005. Norge spilte en viktig rolle i fredsforhandlingene, sammen med USA og Storbritannia.

* Den tidligere opprørsgeriljaen SPLM/A dannet regjering i Sør-Sudan.

* I 2013 ga president Salva Kiir visepresident Riek Machar sparken etter en langvarig maktkamp. De to mobiliserte sine respektive folkegrupper, dinka og nuer, til kamp.

* Borgerkrigen anslås å ha kostet minst 380.000 mennesker livet. Mer enn 2 millioner mennesker har flyktet til nabolandene, nesten like mange er internt fordrevet.

* Etterforskere fra FN har anklaget begge sider i krigen for systematiske og bestialske overgrep mot sivile.

* En omfattende fredsavtale ble signert av Kiir og Machar i 2015, men året etter brøt det på nytt ut væpnet konflikt mellom de to partene.

* I september 2018 undertegnet Kiir og Machar en ny fredsavtale, samt en permanent maktdelingsavtale som blant annet innebar at Machar ble innsatt som en av fem visepresidenter.

(Kilde: NTB)

---