Verden

Taliban-samtalene i Oslo skaper sterke reaksjoner i Midtøsten

Besøket til Taliban-delegasjonen i Norge har skapt usedvanlig sterke og vidt forskjellige reaksjoner i Midtøsten. – Det er som å forhandle med Hitler, sier en kjent analytiker. Andre er svært positive.

Få kjenner Taliban så godt som akademikeren Sultan Barakat. Den jordansk-fødte lederen av Doha-instituttet i Qatar var selv i Kabul i 1996 da Taliban-styrkene for første gang stormet inn og erobret den afghanske hovedstaden. Han sier han «så mye vold» med egne øyne.

Men i dag er han positivt inntil til samtalene i Norge, som har pågått de siste dagene.

– Boikott vil ikke hjelpe noen. Og det er viktig å kommunisere med dem, kun slik vil en kunne ha en positiv innflytelse på dem. Ikke alt Taliban sier kan aksepteres, men ikke alt de ber om er heller urimelig, sier Barakat i et eksklusivt intervju med Dagsavisen.

I fjor, etter Talibans andre overtakelse av Kabul, inviterte Barakat Taliban-utenriksministeren Amir Khan Muttaqi til Qatar. Utenriksministeren kom, to måneder etter maktovertakelsen, i det som ble den nye lederens første besøk utenlands. De to hadde også en offisiell samtale i et auditorium i Doha om Afghanistans framtid. En norsk toppdiplomat var til stede, sier Barakat.

Ikke aksept

Barakat er ikke på noen måte bekymret for at Taliban, etter at besøket i Norge, vil bruke Oslo-samtalene som et bevis og tegn på at de omsider har vunnet internasjonal legitimitet.

– Dialog er ikke aksept. Og man får ikke internasjonal legitimitet, man gjør seg fortjent til den. En afghansk stat finnes jo allerede, men det er hjemme, på innsiden, at Taliban må vise at de fortjener legitimiteten. Jeg tror ikke at det afghanske folket vil akseptere Taliban hvis ikke de får orden på sakene, og hittil har de overrasket alle med hvor liten vold en faktisk ser, sier Barakat.

Akademikeren deltok i forhandlingene mellom Taliban og USA i Qatar fram til 2020, forhandlingene som lagde grunnen for den såkalte Doha-avtalen som blant annet snakket om Natos tilbaketrekning fra Afghanistan, mens Taliban lovte at al-Qaida ikke skulle få base i området igjen. Avtalen omhandlet også forhandlinger mellom Taliban og den daværende regjeringen i Kabul som islamistbevegelsen veltet i fjor.

Barakat er fremdeles dypt involvert i Afghanistan, og leder blant annet forsøk på å bringe de forskjellige partene i det splittede afghanske samfunnet sammen.

– En må vite at ikke alt Taliban snakker om var galt. De har fokusert mye på korrupsjonen under den forrige regjeringen, og det var jo absolutt riktig. Men på andre felt er de på feil side av historien, for eksempel i spørsmålet om menneskerettigheter, kvinners rettigheter og utdanning. Samtidig har de moderert seg siden sine tidligere dager, det er neste som om de er født på ny, sier Barakat til Dagsavisen.

Barakat er også utvetydig positiv til at Norge gjennom de senere årene faktisk har tatt initiativ til og ledet forhandler med forskjellige islamistbevegelser – den palestinske islamistgruppen Hamas, det muslimske brorskapet i Egypt og nå sist Taliban.

– Dette betyr at Norge mener at den eneste måten å finne løsninger på, er å høre alle parter. Siden al-Qaidas angrep mot New York har man jo ofte sagt at «enten er dere med oss eller så er dere mot oss». Men det har jo ikke løst noe. Norge leder en annen vei, sier han.

Saken fortsetter under videoen

Frykter mer militant islamisme

Mange i Midtøsten er imidlertid sterkt uenige i Barakats uttalelser. Mange mener at den krigsherjede regionen har betalt en høy pris for framveksten av militante islamistiske bevegelser, og sikter ikke kun til al-Qaida eller Den islamske staten (IS), men også grupper som Hizbollah i Libanon og Hamas i Palestina. Samtalene i Oslo vil da kun styrke disse samme islamistene i Midtøsten, er frykten.

Libanesiske Eyad Abu Shakra er en kjent kommentator for den London-baserte arabiskspråklige avisen Asharq al-Awsat. Han har knapt ord for hvilken tabbe Norge nå har gjort, og han mener at man hadde nok eksempler fra egen europeisk historie som kunne ha vist at det finnes enkelte en rett og slett ikke kan forhandle med.

– Var det noe poeng å forhandle med Hitler? Taliban er fundamentalister, og det går bare ikke å forhandle med dem, sier Abu Shakra til Dagsavisen.

Hans eget krisepregede hjemland er dominert av en islamistbevegelsen Hizbollah, og Abu Shakras konklusjon er entydig.

– Ingenting godt kan komme ut av å snakke med fundamentalister, sier han.

På grunn av utviklingen i Afghanistan tror han nå at Midtøsten vil gå enda dystrere dager i møte. Han frykter blant annet at militante islamister vil bli inspirert og styrket på kryss og tvers av Midtøsten. Hovedskylden for denne utviklingen legger han imidlertid på USA.

– Med sin tilbaketrekning fra Afghanistan sviktet USA ikke bare afghanerne og verdenssamfunnet, men også araberne. Og det verste og farligste budskapet i denne tilbaketrekningen er at det aldri skal nytte i den tredje verdenen, at den tredje verdenen ganske enkelt ikke fortjener gode måter å styre seg selv på, sier Abu Shakra.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Taliban

  • Islamsk fundamentalistisk bevegelse etablert av eksilafghanere i Pakistan under borgerkrigen i Afghanistan på 1990-tallet, med støtte fra pakistansk etterretning.
  • Grep makten i Afghanistan i 1996.
  • Støttes hovedsakelig av den største etniske gruppen, pashtunerne.
  • Styrtet av en allianse av USA-støttede krigsherrer i 2001.
  • Ble i mange år ledet av mulla Omar, som døde i 2013. Dødsfallet ble først kjent to år senere.
  • Akhtar Mansour overtok som leder, men ble drept i et amerikansk bombeangrep i 2016.
  • Haibatullah Akhundzada er i dag Talibans øverste leder.
  • Mulla Omars sønn, mulla Mohammad Yaqoob, er øverste militære leder.
  • Rykket inn i Kabul i august 2021.
  • Ingen land har ennå offisielt anerkjent Taliban som Afghanistans makthavere.

---