Nato skjerper nærværet på østflanken – spenningen mellom Vesten og Russland øker

Danmark, Spania, Nederland og Frankrike sender alle soldater, skip og fly til østeuropeiske land og havområder. Nye skip utplasseres i Østersjøen og Svartehavet, mens soldater og fly kommer til Litauen, Romania og Bulgaria. USA vurderer også å sende ekstra styrker til Øst-Europa.

Norge har ifølge forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) ikke fått noen henvendelse om å sende soldater til øst-europeiske land og avventer derfor situasjonen.

– Norge har allerede styrker til stede i Litauen, og en eventuell henvendelse fra NATO, om å øke tilstedeværelsen, må vurderes hvis den kommer. Så langt har vi ikke fått en slik henvendelse, sier Enoksen ifølge en epost fra forsvarsdepartementet til NTB.

– Vi står oppe i en svært alvorlig sikkerhetssituasjon for Europa. Vi følger situasjonen tett og har økt vår årvåkenhet i nord. legger han til.

– Bare defensivt

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sier at det økte nærværet på Baltikum og ved Svartehavet kun er defensivt og forebyggende.

På en pressekonferanse med Sveriges utenriksminister Ann Linde og Finlands utenriksminister Pekka Haavisto mandag kveld sa han at det økte militære nærværet skal sørge for at det ikke er tvil om at Nato er i stand til å forsvare sine medlemsland.

Soldatene og utstyret fra minst fire Nato-land blir sendt for å møte en styrkeoppbygging fra Russland, som før jul utplasserte drøyt 100.000 soldater og pansrede kjøretøyer langs grensa med Ukraina.

Kreml insisterer på at dette ikke er en forberedelse til en invasjon, slik USA og Ukraina har hevdet, og viser til at de har lov til å utplassere styrker hvor som helst på eget territorium. Bekymringen skyldes også at Russland holder flere marineøvelser. Mandag protesterte Irland mot øvelser som Russland har varslet i internasjonalt farvann utenfor kysten av Irland. Området ligger innenfor Irlands økonomiske sone.

Diplomater sendes hjem

Imens har USA og Storbritannia beordret familiene til ambassadeansatte til å forlate Ukraina. Storbritannia evakuerer også en rekke av de ansatte. Både Ukraina og EU mener det er et forhastet grep.

Norsk UD frarådet mandag alle ikke-nødvendige reiser til Ukraina på grunn av den spente og uforutsigbare situasjonen, men det er ikke tatt en avgjørelse om å kalle hjem ambassadeansatte, slik amerikanerne og britene har gjort.

– Vi har imidlertid planer klare for både hjemkalling og evakuering som vi kan iverksette dersom sikkerhetssituasjonen tilsier at dette er nødvendig for å ivareta sikkerheten til våre ansatte, skriver UD i en epost til Dagbladet.

Samtidig fortsetter både diplomatiet og ordkrigen. Kreml mener Nato øker spenningen i regionen, og påstår samtidig at Ukraina trolig vil gå på offensiven mot opprørerne øst i landet. EU fordømmer på sin side Russland og advarer om massive sanksjoner dersom de går til angrep.

– Rådet fordømmer Russlands fortsatt aggressive handlinger og trusler mot Ukraina. Prat om «interessesfærer» har ingen plass i det 21. århundret, heter det i en felles uttalelse fra EU-landenes utenriksministermøte i Brussel mandag.

[ Nye regler for testing: FHI venter fall i smittetallene ]

Vanskelig sanksjonspakke

USAs utenriksminister Antony Blinken møtte samme dag EUs utenriksministere i et telefonmøte. Han skulle under møtet orientere ministrene om innholdet i møtet han hadde med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov fredag. Møtet førte ikke til noe gjennombrudd, men partene var enige om å jobbe for å senke spenningsnivået og fortsette samtalene.

USA forsøker å overbevise europeiske land om å stille seg bak svært strenge økonomiske sanksjoner mot Russland dersom landet utplasserer flere styrker ved Ukrainas grense. Men det er særlig vanskelig å komme fram til enighet innad i EU, der medlemslandene har vidt forskjellige forhold til Russland. Mange er dessuten avhengige av russisk olje og gass. Blant skeptikerne er Tyskland, som i motsetning til flere andre Nato-land ikke har sendt forsvarsmateriell til Ukraina de siste dagene.

Et av de mest omstridte virkemidlene som kan benyttes, er å ekskludere Russland fra det internasjonale betalingssystemet Swift. Kritikerne mener at dette ikke bare vil ramme russisk økonomi hardt, men også økonomien i Europa og verden forøvrig.

For å bistå Ukraina lovet EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen mandag en ny økonomisk bistandspakke på 1,2 milliarder euro.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen