Dette vil avgjøre Boris Johsons skjebne

Flere sentrale konservative politikere mener Boris Johnson må gå av etter avsløringene om at det blant annet ble holdt en hagefest ved statsministerboligen under nedstengningen i mai 2020 – en av flere sosiale sammenkomster som er blitt holdt i teamet rundt statsministeren mens landet har vært i lockdown.

Unnskyldningen fra statsministeren i spørretimen i parlamentet onsdag er ikke nok for alle – og for noen er den faktisk med på å gjøre situasjonen verre, siden mange oppfattet den som halvhjertet og som et forsøk på å lempe skyld over på andre.

Så hva skjer nå for Boris Johnson – vil skandalen få konsekvenser for ham? Det er fortsatt åpent, men her er hva man kan vente seg framover og hva som kan avgjøre hans politiske skjebne.

Hva har skjedd?

Boris Johnson er mer presset enn noen gang etter en rekke avsløringer de siste ukene om det som kan ha vært brudd på smittevernreglene i kretsen rundt ham. Det toppet seg denne uka, da ITV publiserte en lekket e-post fra Boris Johnsons medarbeider, som i mai 2020 inviterte ansatte til fest i hagen i Downing Street, med beskjeden «bring your own booze». E-posten ble sendt til over 100 personer, og rundt 30–40 skal ha deltatt. Dette var på et tidspunkt da England var nedstengt, og man bare kunne møte én person utenom sin egen husstand utendørs på offentlige steder som parker. Begravelser hadde en grense på maks ti personer.

Boris Johnson innrømmet i parlamentet onsdag at han hadde vært kortvarig til stede, men oppfattet det som et «jobbarrangement». Han sa unnskyld overfor det britiske folk, og sa «jeg vet at de føler raseri overfor meg og overfor regjeringen jeg leder, når de tror at reglene ikke følges nøye i Downing Street av dem som lager reglene».

[ Sier unnskyld - men er det nok?  ]

Hvordan har reaksjonene vært?

Labour-leder Keir Starmer fyrte av salve etter salve mot Johnson etter erklæringen til statsministeren i Underhuset onsdag.

– Hans forsvar – at han ikke var klar over at han var på en fest – er så latterlig at det er en fornærmelse mot folket, sa Starmer.

Men det som først og fremst er viktig, er hvordan Johnsons partifeller i parlamentet nå agerer. Så langt har ministrene i Johnsons regjering offentlig gitt sin støtte. Noen partifeller mener det var nok at Johnson innrømmet at han var der og at han sa unnskyld, og flere har støttet ham, blant dem leder av Underhuset, Jacob Rees-Mogg.

Andre mener det ikke holder. De syns det var en halvhjertet unnskyldning, der Johnson forsøkte å si at han bare var innom, og at det var et jobbarrangement, og at han kun beklaget at noen kunne «tro» at reglene ikke ble fulgt. Johnson skal bak lukkede dører onsdag ha sagt at han ikke fortjener kritikken og at han påtar seg skylda for andre, påpeker BBCs politiske redaktør Laura Kuenssberg i podkasten Newscast, og sier at noen av partifellene mener dette synet bare gjør saken enda verre.

– Giften sprer seg i partiet. Jeg har snakket med ministere og parlamentsrepresentanter hele dagen, og stadig flere har sagt: «Det er over», sier Kuenssberg.

– Jeg har aldri sett at det har vært så giftig i partiet overfor ham som jeg har sett i kveld, sa Kuenssberg onsdag.

Hva skjer nå?

Det var fra før av satt i gang en granskning som foretas av toppbyråkraten Sue Gray, og som skal se på de ulike sammenkomstene. Hva hun kommer fram til, kan ha avgjørende betydning for hvor stor støtte Boris Johnson beholder blant egne partifeller. Rapporten kan muligens være klar i slutten av neste uke.

– Vi venter på Sue Grays rapport. Vi bør ikke fyre av avtrekkeren på skyldspørsmålet før vi faktisk har sett rapporten, sier en parlamentsrepresentant til The Guardian.

Boris Johnson har med unnskyldningen trolig kjøpt seg litt tid, og mange venter på denne rapporten før de reagerer. Ordlyden i rapporten vil være viktig, påpeker mange: Hvor tydelig det er at regler er brutt, og hvor stor rolle Johnson selv får, vil være sentralt.

[ Omikronbølgen i London kan allerede ha snudd ]

Kan Johnson bli kastet?

Ja, og dette er det store spørsmålet nå. Det er tilliten i eget parti det nå står om. Ikke alle føler de trenger å vente på Gray-granskningen før de vet hva de mener. Noen partifeller mener at nok er nok, og sier de ikke lenger har tillit til Johnson. Blant dem er lederen for De konservative i Skottland, Douglas Ross, som også sitter i parlamentet. Men det skotske konservative partiet ønsker uansett å distansere seg fra Johnson, som ikke er populær i Skottland.

Det er likevel flere andre som har sagt det samme offentlig, og enda flere som sier det i kulissene. Spørsmålet er hvor mange som aktivt vil gå inn for å kaste Johnson.

For at Boris Johnson skal bli kastet, kreves følgende: Minst 15 prosent av det konservative partiets gruppe i Underhuset i parlamentet, som ut fra antallet nå betyr minst 54 representanter, må sende brev til Graham Brady, leder av partiets såkalte 1922-komité, noe som så utløser et mistillitsvotum om Johnson i partiet. Dersom Johnson taper den, vil det utløse en lederkamp der han ikke kan stille.

Hvor mange som har sendt inn slike brev er hemmelig, og så langt er det trolig ikke så mange. Men tallet kan øke betraktelig i dagene som kommer, dersom det kommer flere avsløringer, eller etter Gray-rapporten.

Hvem kan tenkes å ta over?

Mange partifeller kan trolig tenke seg å ta over som partileder dersom Johnson går. De to som nevnes som svært sentrale er finansminister Rishi Sunak og utenriksminister Liz Truss.

Rishi Sunak forholdt seg taus lenge etter Johnsons opptreden, men tvitret senere at han støtter statsministeren i at man nå må vente på Grays granskning. Liz Truss tvitret at hun står 100 prosent bak statsministeren.

Også andre navn nevnes, blant dem helseminister Sajid Javid, innenriksminister Priti Patel, tidligere utenriksminister Jeremy Hunt, næringsminister Kwasi Kwarteng og utdanningsminister Nadhim Zahawi.

Hvor sannsynlig er det at han må gå?

Det skal en del til. For det første må mange nok (54) be om et mistillitsvotum, og for det andre må Johnson da faktisk tape en slik avstemning. Flere har påpekt at det er veldig vanskelig å fjerne en sittende statsminister, og at det er liten presedens for det etter så kort tid. Boris Johnson sørget for brakseier ved forrige valg i 2019, og har ikke sittet lenge. Margaret Thatcher ble kastet av sine egne, men da hadde hun allerede sittet lenge og vunnet tre valg.

Det er uansett mulig det ikke skjer med en gang. Dersom det blir et mistillitsvotum, og Johnson overlever det, blir han sittende inntil videre. Men tilliten kan da være tynnslitt, og nye skandaler eller et dårlig lokalvalg i mai i år kan da gjøre utslag.

– Fiaskoen rundt arrangementer i Downing Street under nedstengning er blitt et symbol for en debatt i det konservative partiet som har gått i mange år: Har Boris Johnson den karakteren og den integriteten som trengs for å styre landet fra nummer 10? Flere og flere konservative sier svaret på det må være nei, skriver Laura Kuenssberg i en kommentar.

[ Julefestskandalen rundt Boris Johnson: – Et ekte raseri ]

Hva er viktigst framover?

Personer på innsiden av det konservative partiet sier til nettstedet Politico at det er tre ting som vil avgjøre om Johnson overlever «partygate» politisk: For det første: Grays rapport. For det andre: Om Rishi Sunak trekker seg fra regjeringen og sier at Johnson bør fjernes. For det tredje, og aller viktigst: Om flere enn 54 sender brev om mistillit.

Selv om mange partifeller er aldri så frustrert over Johnsons lederskap, må de vurdere om de tror andre er bedre egnet enn Johnson, og om partiet vil tjene eller tape på at Johnson forsvinner. Johnson vant spektakulært i valget i 2019 på sitt «få brexit gjort»-mantra. Han sørget for at Labour ble skylt bort i den såkalte røde muren – valgkretser i Midt- og Nord-England som Labour hadde hatt jerngrep på i tiår etter tiår. Vil en ny leder kunne holde på det?

Johnson har dessuten en egen evne til å riste av seg politiske stormer, og det kan skje igjen. Samtidig er ikke målingene så gode lenger for De konservative. Toryene har ledet konstant på målingene etter valget i 2019, men i desember 2021 snudde det, og Labour ligger nå over, ifølge en historisk samleoversikt hos Politico. Det var i desember festskandalene begynte å rulles opp.

Og nettopp hva som rører seg på grasrota blant velgere nå kan bli svært viktig. Samtidig som hagefesten i Downing Street pågikk, var det mennesker som måtte dø uten sine nærmeste rundt seg på grunn av restriksjoner.

– Parlamentsrepresentanters innbokser fylles nå opp av e-poster fra sinte velgere som sier at de fulgte reglene, men at de ikke ble fulgt i Downing Street, sier politisk kommentator Tamara Cohen i Sky News.

– Er vi ved et vendepunkt i dag? Nei, jeg tror ikke det, sier Cohen, og viser til at ministere fortsatt støtter Johnson med «varierende grad av entusiasme». Men det neste kritiske punktet vil være publiseringen av Gray-rapporten, påpeker hun. Da vil partifellene måtte bestemme seg om mistillit.

– I mellomtiden må de gjøre avveininger rundt hvorvidt deres mest suksessrike statsminister på 30 år nå er blitt en valgmessig belastning.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Boris Johnson

• Storbritannias statsminister siden juli 2019.
• Født i New York 19. juni 1964 (57 år gammel)
• Fullt navn: Alexander Boris de Pfeffel Johnson
• Utdannet ved Eton og Oxford
• Har vært journalist i The Times og The Daily Telegraph (Brussel-korrespondent). Redaktør av det konservative tidsskriftet The Spectator fra 1999 til 2005.
• Parlamentsmedlem 2001–2008. Valgt inn igjen i Parlamentet i 2015.
• Ordfører i London 2008–2016.
• Frontfigur for brexit-kampanjen i folkeavstemningen i 2016.
• Utenriksminister i Theresa Mays regjering 2016–2018.
• Gift tre ganger. Minst seks barn.
• Giftet seg med Carrie Symonds (nå Johnson) i mai 2021. Hun er tidligere kommunikasjonsrådgiver for Det konservative partiet. De har to barn sammen. (NTB)

---