Verden

Venter vanskelige Ukraina-samtaler mellom Russland og Nato

Ukraina-forhandlingene som pågår og det storpolitiske spillet om veien videre brukes for alt det er verdt overfor egen befolkning i Russland, sier Russland-kjenner Karen-Anna Eggen.

Spenningen mellom Russland og Ukraina har nådd nye høyder, og denne uka drøftes situasjonen i flere møter. Russland har samlet titusenvis av soldater langs grensa mot Ukraina, og både Ukraina og USA hevder at Russland planlegger en invasjon. Ledelsen i Moskva har avvist dette som vestlig skremselspropaganda.

Mandag og tirsdag møttes toppdiplomater fra USA og Russland i Genève i Sveits for å diskutere situasjonen. Onsdag møtes Nato-Russland-rådet i Brussel for første gang på over to år. Ukraina er også tema når Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE) har møte i Wien torsdag.

Doktorgradsstipendiat og Russland-kjenner Karen-Anna Eggen ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) tror onsdagens samtaler med Nato blir vanskeligere enn møtene med USA. Fra samtaler med ett land, venter nå Natos 30 medlemsland, som alle har ganske ulike oppfatninger av hva som er den beste tilnærmingen overfor Russland.

– Det positive er at Nato har en generalsekretær som har lang fartstid med nettopp balansering av dialog og avskrekking overfor Russland. Stoltenberg har understreket hvor viktig der er å få i gang samtaler med Russland, særlig når situasjonen er så spent som den der. Men jeg tror det kan bli vanskeligere. Det er ulike interesser innad i alliansen, og der ligger litt av kjernen, sier Eggen.

USAs viseutenriksminister Wendy Sherman med sin russiske motpart Sergej Rjabkov foran amerikanske og russiske flagg.

Stiller krav

Før jul la Russland og president Vladimir Putin fram ei lang liste med krav til Nato. Blant annet krever de garantier om at Ukraina ikke får bli medlem av Nato, og at forsvarsalliansen heller ikke utvides til andre land i det som tidligere var Sovjetunionen. Fra vestlig side har kravene blitt omtalt som uakseptable. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sa mandag at de ikke vil lukke døra for ukrainsk medlemskap i forsvarsalliansen.

Eggen sier utgangspunktet for samtalene er krevende.

– Nato og USA kan ikke imøtekomme Russlands krav, da dette ville innebære at de forlater selve kjernen som alliansen bygger på. Hvis de trekker tilbake tropper fra medlemsland, avslutter øvelser og ikke godtar nye medlemskap, hva er Nato da? En slik imøtekommelse ville også ha rammet land som Sverige og Finland, sier Eggen.

Det store spørsmålet er hva Russland ønsker å oppnå med å plassere tropper ved grensa til Ukraina. Både Eggen og andre mener at det først i slutten av uka vil bli enklere å få tak på veien videre.

– Enten planlegger de en stor invasjon eller så bruker de situasjonen som brekkstang for å få i gang samtaler.

Russland er opptatt av å opprettholde en såkalt sikkerhetsbuffer i sine nærområder. De vil hindre en vestlig integrering av Ukraina og hindre Kiev å ta tilbake okkuperte områder i Øst-Ukraina, sier Eggen. Det siste er et mer realistisk mål enn å invadere hele Ukraina, mener hun.

– Det er ellers lite trolig at Russland tenker at de får innvilget alle punktene på ønskelista si, men de bruker situasjonen for alt det er verdt for å få innrømmelser fra Nato og USA. Spiller man kortene riktig her kan Russland tenkes å trekke tilbake troppene og si «se hva vi fikk til», og Europa puste lettet ut. I hvert fall for en stund.

Også i Ukraina råder to ulike vurderinger, skriver The Atlantic. Det er skeptikerne, som tror alt kan være en stor bløff der russerne har som mål å skremme amerikanerne. Det kan både være for å sikre Putin internasjonal oppmerksomhet, å gjenreise russisk innflytelse i gamle sovjetstater eller å få Ukraina til å endre grunnloven sin i en retning Russland ønsker.

Andre er mer pessimistiske, ifølge nettstedet. Putin mener det ikke finnes et ukrainsk folk, bare et russisk folk, og at hele ideen om en selvstendig ukrainsk stat var feil, og noen frykter han nå vil handle ut fra den overbevisningen.

Spenningen har økt

Samtidig er ikke dagens spenninger noe nytt. I 2014 annekterte Russland Krim-halvøya, og samme år tok russiskvennlige separatister kontroll over Donbass-regionen i Ukraina. Siden da har ukrainske soldater kjempet for å gjenerobre de østlige områdene av landet. Over 13.000 mennesker er drept, ifølge FN-anslag.

Også i fjor vår var det ampert mellom Russland og Ukraina. Russlands utplassering av flere tusen soldater ved den ukrainske grensa skapte frykt for ny opptrapping av konflikten i området, men Russland forklarte det med at det ble holdt militærøvelser.

Nå har likevel Russland skrudd opp tempoet, sier Eggen.

– Styrkeoppbyggingen i fjor vår henger sammen med det vi ser nå og var nok en test av ukrainske og vestlige reaksjoner. Men man kan si at intensiteten er skrudd opp og risikoen er høyere nå. Siden 2014 har russerne utøvd et enormt press overfor Ukraina for å få den ukrainske regjeringen og befolkningen til å vende seg tilbake mot Russland, sier hun.

Eggen ramser opp støtte til opprørsgruppene i Øst-Ukraina, Krim-annekteringen, små og store cyberangrep mot infrastruktur, forsøk på å endre valgresultat, flere påvirkningsforsøk via tradisjonelle og sosiale medier, høy etterretningsvirksomhet, og bruk av russiskvennlige oligarker.

– Dette har ikke hatt særlig effekt. Tvert imot har Ukraina blitt enda mer opptatt av å være en del av det vestlige fellesskapet. Da står Russland igjen med virkemiddelet som alltid fungerer: militærmakta. Det bruker de nå på å skru opp intensiteten og se om det går an å få noen innrømmelser og bedre sin forhandlingsposisjon. Det er russerne gode på, sier Eggen.

En ukrainsk soldat går i en skyttergrav ved området der prorussiske opprørere holder til ved Donetsk.

Putin på hjemmebane

Flere har trukket fram at Putin står overfor flere utfordringer på hjemmebane, blant annet med pandemihåndteringen og en protestbølge.

Styrkeoppbyggingen på grensa mot Ukraina må ses på som et forsøk fra Putin på å beholde makta i hjemlandet, sa seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité Inna Sangadzhieva til NTB i desember.

Russlands president Vladimir Putin har jevnt over høy støtte i Russland, sier forsker.

Eggen ved IFS er enig i at forhandlingene og det storpolitiske spillet som utfolder seg nå, brukes for alt det er verdt overfor egen befolkning. Det viser at Russland er en aktør man ikke kan tulle med, en stormakt, og det tegnes et bilde av Putin som en sterk leder, sier hun.

– Men, det er ikke gitt at Putins hjemlige utfordringer til syvende og sist er avgjørende for hva han bestemmer seg for å gjøre i Ukraina. Når det er sagt så vil en invasjon koste både økonomisk og i menneskeliv, faktorer som nok tas med i betraktning blant beslutningstakerne i Moskva.

Må se hva som skjer

Etter mandagens møte i Genève sa USAs viseutenriksminister Wendy Sherman at hun hadde snakket med de russiske representantene om gjensidige tiltak for å trappe ned spenningsnivået, særlig med tanke på utplassering av raketter og øvelsesvirksomhet. Samtalene i Genève var en positiv start på fortsatt dialog mellom stormaktene, sa Putins talsmann Dmitrij Peskov.

Eggen sier det er bra at partene setter seg ned og prater, selv om USAs utenriksminister Anthony Blinken var pessimistisk før møtene.

– Ingen av partene gikk inn i forhandlingene med store forhåpninger. Skal vi tro amerikansk side bar møtet preg av samtaler heller enn forhandlinger i tradisjonell forstand. Synspunkt ble lagt fram og partene har fått bedre forståelse av hverandres standpunkter. Det er bra, men vi har ikke kommet nærmere en enighet, sier hun.

Seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har sagt til Dagsavisen at møtene denne uka handler mye om å finne ut om det er grunnlag for å gå videre med flere forhandlinger eller ikke. Hvis det er grunnlag for å finne noen kompromisser, kan forhandlingene fortsette ut over denne uka, sa han. Bukkvoll holdt en knapp på at USA-Russland-møtene i starten av uka er det viktigste som skjer.

Eggen sier amerikanerne prøver å vri samtalene inn mot blant annet nedrusting i Europa. For Russlands del er ønsket å få sikkerhetsinnrømmelser, særlig knyttet til Nato-utvidelse i øst. Det er ikke sikkert at de går med på å heller gå i dialog om nedrusting, sier hun.

– Vi vet nok mer om hvorvidt Russland er villig til å fortsette dialogen etter denne uka. Det er usikkert hva de vil bruke møtet som påskudd for, men vi må ikke glemme at det er svært kostbart, både potensielt overfor et hjemlig publikum, men spesielt i internasjonal sammenheng, hvis de går til steget og faktisk kjører gjennom med fullskala invasjon i Ukraina, sier Eggen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen