Verden

Daniel Ortega går løs på nok en presidentperiode i Nicaragua

Nicaraguas autoritære president Daniel Ortega går løs på nok en periode, og USA og EU svarer med nye sanksjoner mot personer i kretsen rundt ham.

Folk samlet seg rundt en storskjerm i en park i hovedstaden Managua for å se på innsettelsesseremonien mandag kveld. Foto: Andres Nunez / AP / NTB

– Vi skal fortsette kampen for å forsvare folket slik at de får helsetjenester, utdanning og boliger, sa Ortega da han ble tatt i ed under en seremoni på Revolusjonsplassen i sentrum av Managua mandag kveld.

Ved Ortegas side sto kona Rosario Murillo, som ble tatt i ed for en ny periode som visepresident i landet.

Cubas president Miguel Díaz-Canel og Venezuelas president Nicolás Maduro var blant gjestene under seremonien, sammen med utsendinger fra land som Kina, Russland, Iran, Nord-Korea og Syria.

Ortega langet i sin tale ut mot USA, ba amerikanerne om å oppheve sanksjonene mot Cuba og Venezuela og anklaget president Joe Biden for «å ha over 700 politiske fanger». Det siste med henvisning til fengslingen av Trump-tilhengere som deltok i stormingen av kongressbygningen i januar i fjor.

Sanksjoner

Noen timer før innsettelsesseremonien varslet EU nye sanksjoner mot personer de hevder undergraver demokratiet og bryter menneskerettighetene i Nicaragua, blant dem Ortegas datter Camila Antonia Ortega Murillo. Hun har i alle år vært en nær rådgiver av faren og leder en TV-kanal som anklages for å drive propaganda for regimet.

Flere andre nære medarbeidere, samt sentrale ledere innen Nicaraguas politi og valgapparat, er også satt på EUs sanksjonsliste.

USA utvidet også sin sanksjonsliste mandag og la til seks personer, blant dem to generaler, forsvarsministeren, lederen for valgrådet og embetsfolk i landets teletilsyn, som angivelig styrte en trollfabrikk i sosiale medier for å hjelpe Ortega til seier.

Videre har USA innført reiserestriksjoner mot 116 personer knyttet til regimet, opplyser utenriksminister Antony Blinken.

Gjorde narr

76 år gamle Ortega gjorde i sin innsettelsestale narr av de nye sanksjonene og kalte dem en «utmerkelse» for Brenda Rocha, som leder Nicaraguas valgråd.

Ortega ble gjenvalgt for fjerde gang 7. november. Seieren kom ikke som noen overraskelse etter at nesten 40 opposisjonspolitikere, blant dem sju som ville utfordre Ortega som presidentkandidat, ble fengslet før valget. EU og USA er blant internasjonale aktører som fordømte valget.

Politiske fanger

Fengslingen av politiske utfordrere i forkant av valget, styrket kritikken av Ortega.

Ifølge amerikansk UD holder Nicaragua fortsatt «170 politiske fanger, og mange av dem får ikke skikkelig mat og medisinsk tilsyn».

– Ortegas korrupte sikkerhets- og rettsvesen har arrestert dem fordi de drev med uavhengig journalistikk, arbeidet for uavhengige organisasjoner, forsøkte å stille til valg eller ga offentlig uttrykk for meninger som gikk på tvers av regjeringens ortodokse syn, alt aktiviteter som blir sett på som helt normale i et fritt samfunn, heter det i en kunngjøring fra Washington.

Dypt bekymret

Menneskerettighetsorganisasjoner som Human Rights Watch er også dypt bekymret og etterlyser større engasjement fra FN og omverdenen.

Foruten å kontrollere en rekke medier, har Ortega også full kontroll over Nicaraguas sikkerhetsstyrker. Lojale politifolk og soldater stiller seg til tider opp utenfor boligene til regimekritikere og nekter dem å gå ut. Dette kan langt på vei kalles vilkårlige arrestasjoner, påpeker HRW.

Kritiske røster blir også hindret i å delta på møter og politiske aktiviteter, og noen nektes å sende barna på skolen eller å møte opp til legetimer. Kvinner under husarrest har blitt seksuelt trakassert og angrepet, het det i en rapport sist sommer.

Geriljahelt

Daniel Ortega var på 1970-tallet sentral i den venstreorientert FSLN-geriljaen, kjent som sandinistene, som i 1979 lyktes med å styrte den USA-støttede diktatoren Anastasio Somoza.

Ortega satt deretter i militærjuntaen som styrte landet fram til det ble avholdt presidentvalg i 1984. Ortega fikk 67 prosent av stemmene og styrte fram til 1990, da han tapte valget til en tidligere kollega i militærjuntaen, Violeta Barrios de Chamorro.

I 2007 gjenerobret han makten, som han har beholdt siden. I 2016 ble kona Rosario Murillo valgt til visepresident.

Store protester

I 2018 brøt det ut store protester etter at Ortega varslet en pensjons- og skattereform. Reformen ble trukket få dager senere, men protestene fortsatte og rettet seg i økende grad mot Ortegas stadig mer autoritære styre.

Sikkerhetsstyrkene slo hardt ned på demonstrantene, og det samme gjorde militante ungdommer fra regjeringspartiet. Over 300 mennesker ble drept og 2.000 ble såret. Ortega selv omtalte protestene som et kuppforsøk satt i scene fra utlandet.

Over 100.000 nicaraguanere har siden flyktet fra landet, de aller fleste til nabolandet Costa Rica, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Ortega og FSLN kontrollerer i dag alle deler av Nicaragua, inkludert rettsvesenet og den nasjonale valgkommisjonen som forbød et av landets ledende opposisjonspartier fra å delta i valget i november.





(©NTB)