EU-diplomat forventer tøffe atomforhandlinger med Iran

Forhandlingene startet i slutten av november, fem måneder etter at Ebrahim Raisi overtok som president i Iran. Han tilhører den ultrakonservative fløyen i det iranske prestestyret og antas å være mer skeptisk til atomavtalen enn sin forgjenger.

Ifølge EU-diplomaten Enrique Mora, som leder samtalene, viser alle parter en klar vilje til å jobbe for en løsning.

– Det er et meget godt tegn. Vi kommer til å jobbe seriøst de neste dagene og ukene, sa Mora da den åttende forhandlingsrunden startet i Wien mandag.

– Det kommer til å bli svært vanskelig, det kommer til å bli svært tøft. Vanskelige politiske beslutninger må tas i både Teheran og Washington, sa han videre.

[ Atomsamtalene med Iran: – Israel øker presset for å spille «bad cop» ]

Vil selge iransk olje

I forkant av samtalene har Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian sagt at samtalene bør dreie seg om Irans ønske om garantier for at de amerikanske sanksjonene blir fjernet.

– Den viktigste tingen for oss er å nå et punkt der vi kan få bekreftet at det vil bli enkelt å selge iransk olje uten hindringer, at pengene for denne oljen vil bli overført i utenlandsk valuta til iranske bankkontoer, og at vi vil kunne dra nytte av alle inntektene, sa han ifølge nyhetsbyrået IRNA.

USA deltar indirekte

I tillegg til EU og Iran deltar delegasjoner fra Storbritannia, Kina, Frankrike, Tyskland og Russland i forhandlingene. USA deltar indirekte, men har ikke direkte møter med iranske representanter.

Irans atomsjef Mohammad Eslami har sagt at det er uaktuelt for Iran å anrike uran på et nivå som gjør at det kan brukes til å lage kjernefysiske våpen, selv hvis forhandlingene mislykkes. USA derimot har allerede begynt å forberede enda hardere sanksjoner for å isolere Iran hvis denne forhandlingsrunden mislykkes.

De mest krevende spørsmålene i denne runden handler om hvilke nedtrappingstiltak Iran og USA må gjøre for å nærme seg den opprinnelige avtalen, og i hvilken rekkefølge disse skal iverksettes.

Atomavtalen ble framforhandlet i 2015 og fungerte fram til USA trakk seg i 2018. Etter dette har USA iverksatt harde økonomiske sanksjoner mot Iran samtidig som Iran har beveget seg stadig lenger bort fra avtalen når det gjelder anriking av uran og lagring av denne.

Atomavtalen skulle gi omverdenen forsikringer om at Iran ikke bruker sitt atomprogram til å utvikle atomvåpen, samtidig som de internasjonale sanksjonene mot landet ble opphevet.

[ Usikkerhet rundt atomstrategien til Irans nye regjering ]