Kirkeleder og fredsprisvinner Desmond Tutu er død

Hos Desmond Tutu gikk kampviljen og livsgleden hånd i hånd. Han var en av de fremste lederne i kampen mot raseskilleregimet i Sør-Afrika, og i 1984 vant han Nobels fredspris for sin ikkevoldelige strid.

– Å tilgi er ikke det samme som å glemme, det er faktisk å huske – å huske, men ikke bruke retten til å slå tilbake. Det er muligheten til en ny begynnelse, spesielt hvis man ikke ønsker å gjenta det som er skjedd, lyder ett av sitatene som vil leve videre etter Tutu.

Etter et langt liv i kirkens tjeneste ble den tidligere erkebiskopen av Cape Town i 1995 oppnevnt til leder for den sørafrikanske sannhets- og forsoningskommisjonen. Han feide ikke apartheid-tidens overgrep under teppet.

[ Den sør-afrikanske fredsprisvinnaren Desmond Tutu hevdar Israel driver apartheid ]

Utrettelig og uredd

Med Bibelen i hånden førte Tutu en utrettelig kamp for å avskaffe raseskillesystemet. Han fordømte de hvite makthaverne i Pretoria, men strakte samtidig ut en forsonende hånd til den hvite befolkningen. Han førte en intens kampanje for å overbevise Vesten om at moralsk, politisk og økonomisk press på apartheidregimet var eneste sjanse til å tvinge fram en fredelig løsning.

Han la aldri skjul på sin forakt for vestlige ledere som på den ene siden fordømte sanksjoner mot Sør-Afrika, men samtidig gikk inn for boikott av land som Libya.

Uredd framførte han flengende kritikk av et samfunnssystem som førte til tvangsforflytting av millioner av mennesker til svarte reservater for at de hvite skulle få ha sine privilegier i fred.

Hans moralske harme over raseskilleregimet var svært sterk.

– Apartheid er den verste formen for undertrykking verden har sett siden nazismen, sa mannen som førte en utrettelig kamp for å overbevise verdenssamfunnet om at regimet måtte bekjempes.

Etter spesielt krasse utfall under et besøk i Danmark i 1979 inndro regimet passet hans. Men han fikk det tilbake og var ofte på reisefot. Han besøkte Norge flere ganger og ble mottatt som en helt da han i 1984 var i Oslo for å få overrakt Nobels fredspris.

[ Tomm Kristiansen: – Jeg har alltid følt at livet er best i Afrika ]

Mistet respekten for Norge

Men hans moralske kompass gjorde også at han mistet respekten for Norge noen år senere, etter det kritikere karakteriserer som knefallet for Kina.

Det iskalde forholdet til Kina oppsto da Nobels fredspris ble tildelt den kinesiske opposisjonelle Liu Xiaobo i 2010, og det var ikke blitt stort varmere i mai 2014 da fredsprisvinner Dalai Lama besøkte Norge og ikke fikk møte norske myndigheter. Daværende utenriksminister Børge Brende (H) forklarte det med at regjeringen ønsket å unngå at forholdet til Kina ble ytterligere forverret.

– Jeg har alltid hatt stor respekt for Norge. Den har tatt slutt, sa Tutu til NRK.

Også her brukte han sterke ord og mente at nordmenn på den ytterste dag vil ende på «et svært varmt sted».

[ Tutu ut mot fredsprisen ]

Lærer og teolog

Tutu ble født 7. oktober 1931 i Klerksdorp nordvest i Sør-Afrika. Da han var tolv år gammel, flyttet familien til Johannesburg. Desmond ble lærer som faren, og senere studerte han teologi.

I 1975 ble han utnevnt til domprost ved St. Mary-katedralen i Johannesburg, den første svarte i denne stillingen. Året etter var han som Soweto-boer vitne til opprøret i den svarte millionbyen, der flere hundre menneskeliv gikk tapt.

Etter en kort periode som biskop i Lesotho ble han generalsekretær i Det sørafrikanske kirkerådet (SACC). I 1986 ble han erkebiskop i Cape Town og dermed leder av den anglikanske kirken i Sør-Afrika.

Da det nye og demokratiske Sør-Afrikas landsfader Nelson Mandela i 2007 opprettet en gruppe erfarne mennesker som han kalte The Elders, og som skulle gi verdenssamfunnet gode råd, var Desmond Tutu blant medlemmene. Selvfølgelig, vil de fleste si.

Tutu trakk seg tilbake fra offentligheten i 2010.

[ 20 år etter apartheids fall er det stor usikkerhet i dagens Sør-Afrika ]