Han behandlet noen av Europas første koronapasienter: – Nå står vi overfor to bølger

BERGAMO (Dagsavisen): Situasjonen i Bergamo og området rundt akkurat nå er veldig vanskelig, sier Roberto Cosentini, sjef på akutten på storsykehuset Papa Giovanni XXIII i Bergamo. De sto i førstelinja og tok imot noen av Europas første bekreftede koronapasienter i februar 2020. Nå peker pilene igjen oppover mange steder.

– Den fjerde bølgen øker. Men det er gradvis, og ikke sammenlignbart med den første bratte økningen under den første bølgen. Men nå står vi overfor to bølger, sier Cosentini til Dagsavisen.

Den første av dem, som han sier er den lille, er av koronapasienter. Den andre er alle dem med andre sykdommer. Presset på akutten akkurat nå er forferdelig, sier Cosentini.

Dagsavisen møter ham på kontoret på sykehuset en ettermiddag få dager før jul. Det er snart to år siden den første koronapasienten ble lagt inn på Papa Giovanni, sykehuset som er oppkalt etter pave Johannes XXIII. I flere uker i februar og mars i fjor var Nord-Italia episenteret for koronapandemien i Europa. Flere tusen mennesker døde og bilder fra sykehus på randen av kollaps gikk verden rundt.

[ Stadig flere land bruker koronapass – har det effekt? ]

– Vi er litt slitne

Verdens helseorganisasjon (WHO) sa i november at Europa nok en gang er «i sentrum av pandemien», og de fryktet det kunne gå mot ytterligere en halv million dødsfall innen mars.

Italia har gått fra rundt 5.000 nye daglige bekreftede tilfeller om dagen i starten av november, til over 28.000 nye 18. desember. Myndighetene har innført nye tiltak og varslet at enda flere vil komme framover.

Situasjonen minner likevel ikke om hvordan det så ut i februar og mars 2020, sier Cosentini.

– Det er vanskelig å sammenligne. Nå er vi er mindre redde for sykdommen. Det var noe av det vi kjente på i starten, fordi det var nytt. Vi hadde ikke redskapene til å behandle det effektivt da. Nå kjenner vi sykdommen, så det er ikke et problem.

Problemet nå er heller at systemet ikke fungerer for å sikre at de klarer å håndtere alle de andre pasientene på en god nok måte, ifølge ham. De har heller ikke fått flere sengeplasser enn før pandemien. Rundt 50 koronapasienter er i skrivende stund innlagt på sykehuset hans.

– Vi har færre senger og et mindre område av akutten for ikke-covidpasienter. Det er veldig tøft, og også fordi det nå er nesten to år etter første bølge. Vi er litt slitne i Italia. Mange leger og sykepleiere har sluttet på akutten fordi jobben er veldig krevende.

Cosentini er ikke sliten selv, men han er litt bekymret for at noen av kollegene er det. Nå spres også omikronvarianten, selv om studier fra Sør-Afrika kan tyde på at mutasjonen gir mildere sykdom.

Det nevner også Cosentini, men med spredningen av den nye varianten i bakhodet kommer han med en advarsel på spørsmål om det er noe han synes det er viktig at folk får med seg:

– En ting er å forberede seg på det verste. Og jeg tror den beste måten å gjøre det på, er å sikre nye bygg og senger for covid-pasienter. Den andre går på vaksinering. Vi må tenke over at vi gir dårligere pleie til pasienter som ikke har korona på grunn av smitteøkningen i denne nye bølgen. For det meste skyldes det ikke-vaksinerte.

Selv om det kan høres litt skummelt ut å be folk forberede seg på det verste, tror Cosentini at folk kanskje trenger å skremmes litt.

– Vi kan ikke slappe av så mye som i fjor etter den første bølgen. Vi trodde det var borte, men det var det ikke.

[ WHO: Spredningen av omikron er uten sidestykke ]

– Jeg ble livredd

Det første bekreftede smittetilfellet i Italia og fylket Lombardia kom 20. februar i fjor. Innbyggerne i en rekke kommuner fikk beskjed om å holde seg hjemme, og flere tiltak ble innført.

1. mars kom advarselen om at sykehus i Lombardia, der både Bergamo og Milano ligger, nærmet seg kollaps. Antall døde steg drastisk, og hele fylker ble såkalte «røde soner», med blant annet stengte skoler og universiteter, stengte butikker og oppfordringer om hjemmekontor. Regjeringen fulgte på med nasjonal nedstenging 9. mars.

I flere uker preget bilder fra Bergamo og virusets herjing nyhetene verden over. Kapasiteten ved krematoriet var sprengt, og i mars måtte militæret kalles inn for å hente byens døde og ta dem med ut av fylket til kremering. Den første kolonnen kjørte ut av byen om natta 19. mars med rundt 60 kister, ifølge nyhetsbyrået ANSA.

Etter kremering ble asken tatt med tilbake til Bergamo. Mange av byens koronadøde fikk ikke begravelser, fordi etterspørselen var for høy. Rundt samme tid ble det delt bilder av dødsannonsene i lokalavisa. Før pandemien var de på to-tre sider hver dag, men i mars i fjor gikk det opp til ti sider.

Bergamo-beboer Puccio Rovescalli ser tilbake på de første dagene av pandemien i 2020. Han forteller at han gikk fra å føle frykt, til å bli livredd.

– Jeg ble virkelig livredd, sier han.

Sammen med kona Nelia bor han litt utenfor sentrum av Bergamo, men også der hørte de lyden av den ene ambulansen etter den andre som kom for å hente naboene deres om natta. Ikke alle kom hjem igjen, forteller de.

En bekjent mistet faren sin, og han ble tatt med ut av Bergamo for å kremeres. Det tok flere uker før vennen fikk igjen asken og kunne holde begravelse.

Nelia og Puccio kjenner flere som har hatt korona og som har dødd av det. Bare noen dager før Dagsavisen møter dem, døde familielegen.

[ Omikron dominerer i London: Disse symptomene peker seg ut ]

– De døde en stygg død

Tross smitteøkningen er julepynten på plass i Bergamo. Lyslenker, juletrær og julemarked er satt opp, og både innbyggere og turister rusler rundt i gatene. De fleste bruker munnbind, og for å få komme inn på både barer og restauranter må man kunne vise fram et «Green pass». For å få det må man enten være vaksinert, hatt korona eller kunne vise negativ test tatt enten 48 eller 72 timer tidligere.

Med koronapasset har restauranter og barer fått lov til å holde åpent. De siste årene har restaurant- og bareiere over hele Italia, i likhet med resten av verden, også bekymret seg for om krisa og nedstenginger vil bety kroken på døra. Flere måtte stenge da den første koronabølgen skylte over landet, blant dem Giuliana D’Ambrosio.

Hun driver Trattoria D’Ambrosio, som for mer enn 70 år siden ble etablert av foreldrene hennes i sentrum av Bergamo. Med årene har stedet blitt en institusjon i byen, og både lokalbefolkning og tilreisende kjendiser har tatt turen innom.

– Jeg er ennå her. Denne restauranten er livet mitt, sier Giuliana D’Ambrosio.

I nesten et år i strekk holdt de stengt, med noen få dagers drift underveis. Siden mai i år har de igjen kunnet servere mat og drikke, og D’Ambrosio håper det fortsetter sånn.

Fjoråret beskriver hun som trist, og men blant annet takket være hjelp fra staten fikk hennes ansatte beholde jobben og lønna si. Når D’Ambrosio skal beskrive hvordan livet i Bergamo har endret seg siden februar i fjor bruker hun bare ett ord; «devastazione», ødeleggelse.

Italia har en gammel befolkning, og D’Ambrosio sier at hun ennå tenker mye på hvordan de eldre som bor aleine, ble rammet under virusets første bølge.

– En haug med leger som jeg kjente, som jeg kalte brødre, og eldre klienter, døde aleine. Det er det verste å tenke på. De døde en stygg død, sier hun.

For folk i Norge og andre steder som ikke ble rammet like hardt av viruset som de ble i Bergamo, sier hun enkelt:

– Dere har vært i paradis, vi i helvete.

[ Igjen har koronaviruset satt en stopper for julefeiringen i Betlehem (+) ]

– Som en apokalypse

Lombardia er det fylket i Italia med desidert flest bekreftede smittetilfeller og koronadødsfall. Bare i Bergamo døde minst 3.300 mennesker av korona i den første bølgen, men tallet er trolig enda høyere. Ifølge lokalavisa Eco di Bergamo kan så mange som 4.500 mennesker ha dødd av korona i provinsen bare i mars 2020.

Totalt bor det litt over 1 million mennesker i provinsen. Noen steder rundt selve Bergamo by døde flere mennesker av korona i løpet av tre uker i fjor enn i hele 2019. Det ble en slutt på at kirkeklokkene ringte for å varsle nye dødsfall, fordi det bare skremte befolkningen, ifølge Euronews.

Papa Giovanni er blant sykehusene i Italia med flest intensivsenger. I et vanlig år dør rundt 100 pasienter. Under den første koronabølgen døde 25 mennesker om dagen, skrev avisa Il Giornale tidligere i år.

– Vi var det første sykehuset i verden, etter Wuhan, som sto overfor et helt utenkelig antall infeksjoner. Vi hadde 120 mennesker hver dag på akutten, alle smittet og mange måtte på intensiven. Vi visste ikke lenger hvor vi skulle gjøre av de syke, sa medisinsk sjef ved sykehuset, Fabio Pezzoli til avisa.

Alt startet i slutten av februar, sier Roberto Cosentini. Flere pasienter med vedvarende feber, hoste og hodepine oppsøkte sykehuset, og de var mye mer slitne enn ved influensa.

– Da skjønte vi at covid-19 var på vei, sier han.

Noen dager før hadde utbruddet startet i Lodi, en provins sør for Bergamo. Cosentini hadde vært på besøk hos en venn og kollega for å se hva som skjedde der, og sier de så at situasjonen i Lodi lå omtrent ei uke foran Bergamo. Akutten i Lodi var allerede full av pasienter som måtte få oksygentilførsel.

I starten av mars begynte det å komme enda flere pasienter med lungebetennelse til Papa Giovanni, og tallet steg fort. Da begynte de å omorganisere sykehuset. Først satte de av rundt 20 prosent av området til covid-pasienter. Den første uka doblet de det til 40 prosent. Rundt midten av mars var 90 prosent av området satt av til covid-pasienter. På den måten klarte sykehuset å håndtere det enorme trykket.

– Det var som en apokalypse. Vi følte at vår befolkning ble veldig hardt rammet. Det var uvirkelig, som noe du leser i bøker eller ser på film, sier Cosentini.

[ Sør-Afrika: Smitten eksploderer, men det dør ikke flere ]

Nasjonal nedstenging og vaksinemotstandere

I andre halvdel av mars, et par uker etter nedstengingen, begynte ting å roe seg for Cosentini og kollegene. Men da var det bare en forsiktig nedgang i antall pasienter. Først i andre halvdel av april kom det virkelige fallet.

Under den første bølgen sier Cosentini at de satt med to følelser. Den første var frykten for å ikke klare å håndtere alle pasientene. Det skjedde ikke på Papa Giovanni, noe han forklarer med omorganiseringen og nedstengingen. Han sier de likevel var veldig nær: 17. mars måtte de sende tre ambulanser bort fra akutten, fordi det ikke var plass til flere bårer. Den andre følelsen de hadde på den tida var takknemlighet for jobben alle gjorde.

– Det har vært veldig tøft, men også veldig intenst på en positiv måte, sier Cosentini.

En tilleggsutfordring nå er at det store flertallet av pasientene som legges inn på Papa Giovanni med covid-19, er uvaksinerte. Cosentini synes det er vanskelig å forstå at noen ikke vil la seg vaksinere, særlig fordi situasjonen var så ille som det den var i Bergamo og andre steder i Italia.

– Vi er ekstremt polarisert. Og når du er det, er det vanskelig å ta til seg argumentene og rasjonaliseringen til andre mennesker, sier han.

I Italia har det vært protester både mot nedstenginger og de strenge vaksinekravene myndighetene har introdusert. Blant annet må ansatte vise fram «green pass» for å få jobbe, og nylig gikk nyheten om en tannlege viralt. Han forsøkte å bruke en falsk arm da han møtte opp på vaksinesenteret, for å lure til seg koronapass. I ettertid har han tatt vaksinen på ordentlig, og sa det var på grunn av de strenge reglene for uvaksinerte i Italia.

[ Britisk studie: Omikronvarianten ikke mildere enn delta ]

Gir aldri opp

På restauranten til Giuliana D’Ambrosio har forberedelsene til middagsrushet startet. Alle som kommer inn må kunne vise vaksinepass, og først når man sitter ved bordet er det lov å ta av munnbindet.

D’Ambrosio har lenge hatt store bord, der folk kunne sitte sammen og skravle, som et av sine varemerker. Nå er flyttbare plastskjermer på plass for å sikre at gjestene holder den pålagte avstanden.

Inne i restauranten henger fotballdrakter hun har fått av besøkende langs veggen sammen med bilder, plakater og nips. Blant kjendisgjestene som tar turen er både trenere og spillere på Atalanta. D’Ambrosio er storfan og stiller med Atalanta-hatt i intervjuet med Dagsavisen.

Mest kjent av dem som har vært her er nok Roberto Benigni, skuespiller og regissør som vant Oscar for «Livet er herlig», og Lucio Dalla, en av Italias store sangere. Da spiser de det D’Ambrosio gir dem, forteller hun med et smil. På menyen står tradisjonelle retter som casoncelli, et type fylt pasta, og polenta.

D’Ambrosio er optimist for framtida, og gleder seg til hun ikke trenger å høre mer snakk om covid. For hennes del har restaurantenes popularitet hatt mye å si. Her er det alltid mange folk.

– Alle vil ut og spise. Jeg har vært her lenge. Dette er som et hjem, sier hun.

Lokalet er julepyntet. Ikke bare med nisser og lys, men også med en enorm julekrybbe. Stallen, med Jesusbarnet, Josef, Maria og de andre er tradisjonelt oppstilt, men nå er de plassert utenfor bymurene til Bergamos eldste bydel, Bergamo Alta. Emblemet til Atalanta, byens fotballag, henger på, det samme gjør et skilt med teksten «Berghem mola mia», som også ble slagordet for byens innbyggere da koronapandemien sto på som verst. På den lokale dialekten betyr det rett og slett «Bergamo gir aldri opp».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen