Verden

ICAN om atomvåpen: – Tror denne regjeringen kommer til å undertegne forbudet

Enten blir det kjernevåpenkrig, eller så blir det nedrusting, sier ICAN-leder Beatrice Fihn. Hun er glad for at Tyskland følger etter Norge og vil delta som observatør på møtet til FN-traktaten om atomvåpenforbud.

Beatrice Fihn, leder av Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN).

Snart setter Russland og USA seg ned for å forhandle om at atomnedrustning, tror Beatrice Fihn, som leder Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN).

– Det må skje. Enten blir det kjernevåpenkrig, eller så ser vi nedrusting. Så vi får velge. Risikoen for atomvåpenkrig øker nå, sier Fihn til Dagsavisen.

Ni land har atomvåpen i sitt arsenal, men USA og Russland har rundt 92 prosent av våpnene. Derfor må de sette seg ned og forhandle, sier ICAN-lederen.

I mars neste år holdes det første statspartsmøtet om FN-traktaten om atomvåpenforbud. Ingen Nato-land eller atommakter har så langt sluttet seg til forbudet, som trådte i kraft i januar i år. Men de siste månedene har de nye regjeringene i både Norge og Tyskland sagt at de vil sende observatører til møtet i Wien.

ICAN og traktaten

I 2017 ble ICAN tildelt Nobels fredspris «for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen».

Snart fire år etter at Fihn var i Oslo for å motta prisen, møter Dagsavisen henne på kontorene til organisasjonen Norske leger mot atomvåpen. Fihn er i Oslo for å delta på et seminar, men har også hatt møter med norske stortingspartier. De har blant annet snakket om Norges nye atomgrep, som skapte sterke reaksjoner blant både Nato-allierte og i deler av opposisjonen på Stortinget.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at Norge vil delta som observatør på statspartsmøtene til traktaten om forbud mot kjernevåpen. Norge var første Nato-land ut med den beskjeden, men statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har vært klar på at det ikke er et første steg på vei mot å signere og ratifisere avtalen.

Fihn mener den norske beslutningen både var stor og veldig liten samtidig.

– Det er et betydningsfullt steg, men samtidig er det bare å observere et FN-møte. Det er ganske lav terskel for hva framskritt er, sier Fihn.

– Men vi visste det ville få stor betydning for andre Nato-land. Sånn sett var det veldig stort. Og det hadde ikke skjedd uten stort engasjement fra den norske befolkningen, politikere og sivilsamfunnet.

Følger i Norges fotspor

Det har i flere år vært debatt om hva Norge bør, og kan gjøre i møte med FN-traktaten. Kritikere mener blant annet at norsk tilslutning vil stride mot forpliktelsene i Nato, mens andre hevder at så lenge ingen av atommaktene er med på avtalen, vil forbudet ikke få noen effekt. Forkjempere mener på sin side blant annet at det er fullt mulig for Norge å både signere forbudstraktaten og samtidig være medlem av Nato.

Dagsavisen har tidligere skrevet om Norges nye atomgrep og hva det egentlig betyr.

Fihn er ikke enig i argumentet om at forbudet ikke vil ha noe å si uten atomvåpenlandene. Hun trekker fram forbudene mot både landminer og klasevåpen, som verken Russland, USA eller Kina har undertegnet.

Hun tror flere Nato-land vil følge i Norges spor framover, særlig etter at Tysklands nye regjering signaliserte at også den vil sende observatører til møtet neste år. Flere av de nye tyske regjeringspartiene har i egne partiprogram gått inn for nettopp det, men Fihn mener det er riktig å si at Norge har påvirket Tyskland.

– Det har vært et enormt press på Tyskland. Men det føles alltid tryggere å gjøre noe sammen med andre. I forhandlinger har vi sett at Norges beskjed ble lagt merke til. Så det virker absolutt, og vi tror at enda flere Nato-land nå vil delta som observatører. Det Norge gjorde spilte en rolle, og derfor kom det så sterke reaksjoner fra atomvåpenlandene, ifølge Fihn.

Samtidig mener Fihn at Tyskland løper en enda større risiko enn Norge. Tyskland har ikke atomvåpen selv, men USA har i flere år hatt atomvåpen utplassert i landet.

Debatten rundt de amerikanske våpnene på tysk jord har gått lenge i landet. Politikere fra det sosialdemokratiske partiet SPD, som er et av tre partier i den nye regjeringen, har tidligere åpnet for å ikke lenger tillate utplasseringen.

USA har atomvåpen i Tyskland og fire andre Nato-land: Belgia, Italia, Nederland og Tyrkia.

– Truer ikke Nato

Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i Utenriksdepartementet sier de har notert seg meldingen fra den nye tyske regjeringen.

– Det er ikke overraskende siden formuleringen i Hurdalsplattformen var en oversettelse av partiprogrammet til de tyske sosialdemokratene, partiet til påtroppende forbundskansler Olaf Scholz, skriver Petersson i en e-post til Dagsavisen.

– Både den tyske og norske regjeringen er tydelige på at det er uaktuelt for oss som Nato-land å undertegne traktaten. Men 86 av verdens land har undertegnet. Å være til stede og lytte til dem er klok politikk og truer ikke Nato.

Petersson sier de har hatt god kontakt med de sosialdemokratiske kollegaene i Tyskland.

– Dette har vært en del av den langvarige dialogen mellom våre to partier om hele bredden av utenrikspolitikken, skriver han.

Motstand fra Nato

Midt i den pågående diskusjonen om traktaten, står Nato. Generalsekretær Jens Stoltenberg sa i oktober at alliansens syn er veldig klart:

– Vi tror ikke på den traktaten som en vei til atomnedrustning. Jeg forventer at alle allierte tar hensyn til dette når de adresserer spørsmål om atomvåpen, og at de vil konsultere tett med andre allierte i Nato.

Han la til at Natos mål er en verden uten atomvåpen. Men så lenge det fins atomvåpen, vil også Nato ha dem. Stoltenberg la også til at de «tror på balansert, verifiserbar kjernefysisk nedrustning, ikke på ensidig nedrustning».

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg på talerstolen.

Fihn reagerer på Nato-sjefens påstand om ensidig nedrusting. I avtalen står det at alle land som blir med, må lage en plan for nedrusting.

– Det finnes alle muligheter for å nedruste sammen. Snarere er det Natos politikk som handler om ensidig nedrusting, mener jeg. Jens Stoltenberg sier ofte at Nato kommer til å ha atomvåpen til alle andre har kvittet seg med dem. Da betyr det at Nato forventer at alle andre skal gjøre ensidig nedrusting før de gjør det selv, sier Fihn.

En Nato-tjenesteperson gjentar i en e-post til Dagsavisen at Nato støtter målet om en verden uten atomvåpen, men skriver at «allierte har gjort det tydelig at forbudstraktaten er i strid med den eksisterende strukturen for ikke-spredning- og nedrusting». Vedkommende understreker at Nato har en lang historie med atomnedrustning, og sier tallene taler for seg: Siden slutten av den kalde krigen er mer enn 90 prosent av Natos atomlager i Europa redusert.

– Den grunnleggende hensikten med Natos kjernefysiske evner er å bevare fred, forhindre maktbruk og avskrekke aggresjon. Gitt det forverrede sikkerhetsklimaet i Europa, inkludert betydelig økning i Russland og Kinas arsenal, er alle allierte enige om at kjernefysisk avskrekking fortsatt er viktig. Som generalsekretæren har sagt gjentatte ganger, en verden der Russland, Kina og Nord-Korea beholder kjernevåpen, mens Nato-allierte kvitter seg med sine, er ikke en tryggere verden, skriver tjenestepersonen.

Nato svarer ikke på Fihns kritikk om at hun mener at det egentlig er Nato som krever ensidig nedrusting.

– Må ta ansvar

FNs atomvåpenforbud (Traktaten om forbud mot kjernevåpen) trådte i kraft 22. januar 2021. Traktaten slår fast at all bruk, lagring eller testing av atomvåpen er forbudt under folkeretten. Så langt har 86 land signert forbudet og 54 har ratifisert det.

USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Nord-Korea og Israel har i dag atomvåpen i sitt arsenal, til sammen rundt 14.000, ifølge Røde Kors.

– Tror du egentlig at noen av landene er villige til å bruke dem?

– Det er der det ulogiske ligger. Til oss sier de «vi vil ikke bruke dem», og de vil ikke snakke om de humanitære konsekvensene, fordi de sier at de ikke kommer til å bruke dem. Men for at avskrekking skal fungere, sier de også at de er klare til å bruke dem, svarer Fihn.

Hun trekker fram at USAs president Joe Biden har forsøkt å sikre en endring slik at USAs atomvåpen ikke skal brukes først i en konflikt. Folkevalgte demokrater, som senator Elizabeth Warren, foreslo tidligere i år å lovfeste dette. Det har møtt motbør fra blant andre republikanske kolleger og allierte, skrev The Washington Post.

Tror Norge vil signere

Fihn mener atomvåpen både er ulogiske og irrasjonelle, men at de ofte framstilles som noe som skaper sikkerhet. Hun trekker paralleller mellom atomnedrustning, klimakamp og koronapandemien.

– I klimaspørsmålet har aktivister og forskere advart oss i flere tiår, men det var ikke før det brant over alt i sommer at folk begynte å reagere. Det samme var det med pandemien. Mennesker er dårlige på å gjøre noe før det virkelig kjennes. Når det kjennes med atomvåpen, er det for seint. Politikere i dag må ta ansvar, ellers overlater vi det bare til neste generasjon. Jo lenger vi venter, jo nærmere kommer vi dagen der våpnene brukes, sier ICAN-lederen.

ICAN jobber nå for fullt mot statspartsmøtet i Wien i mars neste år. Det skal det bestemmes hvordan arbeidet skal settes i verk. Forbudstraktaten inneholder punkter om hjelp til ofre for bruk og testing av kjernevåpen, og her er det flere praktiske ting som kan gjøres, sier Fihn. En annen prioritet er å få med flere Nato-land, først som observatører, så få dem til å undertegne. Fihn har klare forventninger til Norge framover:

– Jeg tror denne regjeringen kommer til å undertegne forbudet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen