Atomsamtalene med Iran: – Israel øker presset for å spille «bad cop»

Toppdiplomatene fra verdens ledende nasjoner møttes i det ærbødige Palais Coburg-hotellet i Østerrikes hovedstad mandag. Midt blant klassiske malerier og krystaller fra det 19. århundret, da også Østerrike var en stormakt, skulle diplomater forsøke å unngå nok en krig i Midtøsten.

– Samtalene var ganske vellykkede, skrev Mikhail Ulyanov, den russiske toppdiplomaten, på Twitter etter møtet mandag.

Det samme sa EU-delegaten som leder atomforhandlingene, ifølge NTB.

– Det var en følelse av at det haster med å bringe atomavtalen fra 2015 til live. Jeg føler meg ekstremt positiv, forteller Enrique Mora, EU-delegaten som leder forhandlingene, i etterkant av mandagens møte.

Da hadde menn i dress fra Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike gått mellom de to separate salene i hotellet der de amerikanske og iranske diplomatene satt hver for seg, for å levere budskap fram og tilbake.

Det umiddelbare målet med samtalene på hotellet er å bringe USA tilbake inn i den opprinnelige atomavtalen, som ble inngått nettopp på det samme Palais Coburg i 2015. Men mye har forandret seg siden den gang, og spørsmålet som vil få skjebnesvangre følger for Midtøsten, er både om de kan finne tonen og komme tilbake til avtalen.

Skeptisk til avtalen

Det var president Donald Trump som bestemte å forlate atomavtalen i 2018 med begrunnelsen at avtalen ikke var sterk nok til å hindre Iran i å få en atombombe. Siden har Teheran fortsatt utviklingen av sitt atomprogram, og anriker landets uran opp til 60 prosent, noe som nærmer seg atombombenivå. Allerede i 2006 konkluderte FNs sikkerhetsråd at Teheran i hemmelighet forsøkte å bygge en atombombe og innførte de første sanksjonene mot regimet.

President Joe Biden, som kom til makten i januar, hadde opprinnelig håp om å bli ferdig med atomforhandlingene før valget i Iran i juni. Seks runder ble holdt uten at partene kom til enighet.

Etter valget i Iran kom en ny president til makten, Ebrahim Raisi og han har inntatt en langt mer kompromissløs linje enn hans forgjenger, Hassan Rouhani. Da Raisi kom til makten stanset samtalene opp.

[ Usikkerhet rundt atomstrategien til Irans nye regjering ]

Små håp

Dagsavisen har snakket med en statsviter i Irans hovedstad Teheran. og han forteller at stemningen ikke er optimistisk.

– Nå er det som om vi har gått tilbake til Ahmadinejads dager, sa statsviteren, som av hensyn til egen sikkerhet ønsket å være anonym.

Mahmoud Ahmadinejad var president fra 2005 til 2013, og kom til å bli kjent for sin demonstrative anti-vestlige linje.

– Iranere flest er ikke lenger håpefulle. Vi venter ikke lenger på noen mirakler. Folk er pessimistiske fordi de er utslitt som følge av denne lange krisen og fordi de ikke stoler på intensjonene og de diplomatiske evnene til disse diplomatene, sier han.

Statsviteren understreker at iranere flest ikke ønsker det sittende regimet, og heller ikke anser det som representativt. Iran holder riktignok valg, men alle kandidatene må godkjennes av det islamske regimet på forhånd.

Advarer mot å lette presset på Iran

Et land som ikke er ved forhandlingsbordet i Wien, men som likevel vil være med å avgjøre den mulige avtalens framtid, er Israel. Statsminister Naftali Bennett anser et Iran med atomvåpen som en eksistensiell trussel, og advarte verdenssamfunnet mandag mot å lette presset mot iranske myndigheter. Hans utenriksminister, Yair Lapid, er for tiden i Storbritannia og Frankrike for å forsøke å mobilisere støtte til Israels linje. Israel har gang på gang hintet om at de vil kunne angripe Irans atomfasilitetene militært hvis Iran nærmer seg en atombombekapasitet.

Men Meir Javedanfar, en israelsk ekspert på Iran, tror ikke Israel vil angripe. I stedet tror han at USA og Israel er samspilte og fører en slags «good cop, bad cop»-linje, der truslene om et israelsk angrep skal bedre USAs kort rundt forhandlingsbordet.

– Israel øker presset for å spille «bad cop» som er del av den nye israelske politikken som er basert på et samarbeid med USA. Regjeringen er fullstendig koordinert med Washington, sier Javedanfar, som underviser Det interdisiplinære senteret i Herzlia, nord for Tel Aviv.

Blant militære eksperter hersker det også bred enighet om at Israel trolig ikke har kapasitet til å gjennomføre et angrep mot atomprogrammet ettersom det vil kreve gjentatte bombeangrep mer enn 1.700 kilometer fra hjembasen. Etter at Israel bombet atomfasilitetene til både Irak og Syria, har Iran også spredt sine på minst seks forskjellige steder i landet.

Tror ikke gammel avtale vekkes til live

Hvorvidt Israel stoler på USAs intensjoner nå, er ukjent. Men tilbake i 2015, da den opprinnelige atomavtalen ble inngått, kunne avisen Wall Street Journal avsløre at det ble funnet avlyttingsutstyr på hotellet der forhandlingene pågår i dag, som pekte mot Israel.

Javedanfar, som selv er født i Iran, men i dag bor i Israel, tror ikke verken USA eller Iran en gang prøver på å gå tilbake til avtalen slik den var.

– Vi må ikke glemme at det som kalles «sunset clauses» snart trer i kraft, sier han.

«Sunset clauses» handler om at de internasjonale restriksjonene mot det iranske atomprogrammet skal frafalle på forskjellige tidspunkt. Allerede i 2025, om litt over tre år, skal for eksempel begrensningene av Irans bruk av atomsentrifuger frafalle. Det opprinnelige formålet med avtalen var å fryse atomprogrammet på et slikt stadium at det ennå ville ta Iran et år å bygge en bombe.

Også amerikanske myndigheter, i likhet med Israel, har hintet om at USA vil kunne ta i bruk «andre midler» hvis ikke Iran viser villighet til å forhandle. Iran har på sin side hittil sagt at de kun vil snakke om sanksjonslette.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om atomavtalen med Iran

• Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Den trådte i kraft i 2016.
• Avtalen, som formelt er kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), gir internasjonalt innsyn i, og legger sterke begrensninger på, Irans atomprogram.
• Til gjengjeld ble økonomiske sanksjoner mot Iran opphevet.
• Et viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet planla å utvikle atomvåpen.
• Iranske ledere har gjentatte ganger sagt at de ikke ønsker seg slike våpen og at formålet med atomprogrammet er fredelig.
• Iran forpliktet seg til å begrense sin anriking av uran for en periode på 15 år.
• Samtidig godtok Iran åtte års videreføring av sanksjoner mot landets program for utvikling av langtrekkende raketter.
• President Donald Trump trakk i 2018 USA fra avtalen og gjeninnførte harde sanksjoner mot Iran.
• Ett år senere kunngjorde Iran at de ville se bort fra noen av begrensningene i avtalen. Landet har blant annet trappet opp anrikingen av uran.
• Etter at USA i januar 2020 likviderte den iranske generalen Qasem Soleimani, varslet Iran at de også ville se bort fra avtalens regelverk for kjernefysisk forskning og utvikling.
• USAs nye president Joe Biden ønsker å blåse liv i avtalen, men har krevd at iranerne tar det første skrittet. (NTB)

---