Verden

USA kaster dobbelt så mye plastavfall som Kina – mye havner i havet

USA kaster dobbelt så mye plastavfall som Kina og mer enn alle EU-landene til sammen, viser ny rapport. Enorme mengder havner i havet.

USA produserer dobbelt så mye plastsøppel som Kina og like mye som alle EU-land til sammen. Store mengder finner veien ut i havet, som her på Hawaii. Foto: AP / NTB

Hver amerikaner kaster årlig 130 kilo plastavfall, og i 2016 ble det kastet hele 42 millioner tonn i USA, ifølge en rapport om plastsøppel i verdenshavene, utarbeidet på oppdrag for Kongressen.

En gjennomsnittlig brite kaster til sammenligning 99 kilo plastavfall i året, mens en sørkoreaner kaster 88 kilo.

– Suksessen til det 20. århundres mirakeloppfinnelse av plast har også resultert i plastavfall hvor enn vi ser, sier Margaret Spring. Hun har ledet ekspertkomiteen som står bak rapporten « Reckoning with the U.S. Role in Global Ocean Plastic Waste».

20-dobling

Mens det i 1966 ble produsert 20 millioner tonn plast i verden, ble det i 2015 produsert 20 ganger så mye, hele 381 millioner tonn.

Så å si alt plastavfall risikerer å havne i bekker, elver, innsjøer og havet. Avfallet blir med tiden brutt ned til mikropartikler som truer tusenvis av fiske- og dyrearter og som deretter finner veien tilbake til mennesker via maten vi spiser.

Rapporten anslår at 8 millioner tonn plastavfall hvert eneste år havner i verdenshavene.

– Det er det samme som om en søppelbil skulle tippe et lass med 15 tonn plastavfall i havet hvert minutt, konstaterer rapporten.

Tiltak

Dersom utviklingen fortsetter, vil mengden plastavfall som årlig havner i havet, øke til rundt 53 millioner tonn i 2030. Det tilsvarer rundt halvparten av vekten av all fisk som hentes opp i løpet av et år.

Berget av plastsøppel har vokst jevnt siden 1980-tallet, og resirkuleringen har ikke holdt tritt. Den amerikanske rapporten foreslår flere tiltak for å snu utviklingen.

Det mest effektive tiltaket vil være å redusere bruken av engangsplast og benytte materialer som raskere og enklere kan resirkuleres.

Bedre avfallshåndtering og metoder for å fjerne mikroplast fra spillvann vil også kunne bidra betydelig.

Rødt varsellys

Rapporten understreker også at det må bli slutt på å kaste plastavfall direkte i havet, noe som fortsatt skjer flere steder i verden.

– Dette er den mest omfattende og kritiske rapporten om plastavfall som noensinne er publisert, sier Judith Enck, som er president i organisasjonen Beyond Plastics, til AFP.

– Den er et rødt varsellys når det gjelder plastforsøpling i havet, og den dokumenterer at det ikke er nok å plukke søppel for å redde havet, sier hun.

Samfunnskostnader

Verdens naturfond (WWF) har lenge engasjert seg i kampen mot plastforsøpling og dokumentert de enorme skadene slikt søppel gjør på dyre- og planteliv.

Nylig la WWF også fram en rapport som viser hvilke enorme kostnader produksjon, bruk og kasting av plast påfører samfunnet.

– Det er i dag kjempebillig for produsenter å lage ny plast av fossile råmaterialer, men det produsentene sparer inn, betaler vi som konsumenter og samfunn en skyhøy pris for i form av klimagassutslipp, helserisiko og avfall på avveie, sier WWFs generalsekretær Karoline Andaur.

Norsk strategi

Norges forrige regjering la i august fram en ny strategi for å hindre at plastavfall havner i naturen, og for å øke mengden plast som resirkuleres.

– Plastavfall på avveie er et av vår tids raskest økende miljøproblem. Det er en trussel mot livet både i hav og på land, sa daværende statsminister Erna Solberg (H).

Et av målene i plaststrategien er å hindre plastforsøpling fra fiskeri og oppdrettsnæringen.

– Vi må bli smartere i måten vi bruker plast på, i måten vi håndterer plasten på når den blir til avfall, og vi må hindre at plastavfall ender opp i naturen, sa Solberg i august.

Internasjonal avtale

Norge har også tatt initiativ i FN, der en ekspertgruppe har anbefalt at det må vurderes å få i stand en ny traktat for å stanse plastforurensing.

De nordiske klima- og miljøministerne støtter en slik avtale som vil bli tema under FNs femte miljøforsamling i Nairobi i februar.

– En ny global avtale om plastforurensning må innrette tiltak mot alle faser av plastens livsløp for å bli effektiv. Vi må se på hele verdikjeden. Avtalen må også ha mekanismer som fremmer samarbeid mellom myndigheter, privat sektor og sivilsamfunn, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i forrige måned.

USA støtter

USA er i utgangspunktet positive til en slik avtale og vil slutte opp om arbeidet med å få den i stand, sa utenriksminister Antony Blinken nylig.

– Målet vårt er å lage et verktøy som vi kan bruke for å beskytte havene våre og alt livet i havet fra økende global plastforurensing, sa Blinken under et besøk i Nairobi.

– Som vi vet, er helsen vår – vår overlevelse – knyttet til havenes helse. Vi må gjøre mer for å beskytte dem, sa han.