Verden

Peker på vaksineskjevhet

Den nye koronavarianten viser hvor viktig det er å sikre global fordeling av vaksiner, mener vaksineforsker Gunnveig Grødeland og Norsk Folkehjelp. – Nå får vi vår egen egoisme tilbake i fanget, sier Henriette Westhrin.

Det er bekymring rundt varianten som er oppdaget i Sør-Afrika. Her fra et kjøpesenter i Johannesburg fredag.

Den nyoppdagede varianten av koronaviruset i Sør-Afrika vekker internasjonal bekymring. Den har et uvanlig høyt antall mutasjoner, og sørafrikanske helsemyndigheter mener varianten har ført til en stor smitteøkning i landet, særlig rundt storbyene Johannesburg og Pretoria.

Flere land i Europa og Asia har innført strenge innreiserestriksjoner mot reisende fra Sør-Afrika og nabolandene, og Storbritannia har stanset alle flyreiser fra området. Det ble fredag bekreftet at Verdens helseorganisasjon (WHO) gir den nye varianten navnet «Omicron».

– Fanget i vår egen egoisme

– Det vi ser resultatet av nå er nettopp rike lands manglende evne til å sikre rettferdig fordeling av koronavaksinene. Nå får vi vår egen egoisme tilbake i fanget. Uttrykket «ingen er trygge før alle er trygge» får virkelig innhold i disse dager, sier generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp til Dagsavisen.

At det skal oppstå nye mutasjoner som er alvorlig for pandemien er konstant en global bekymring. I områder med liten vaksineringsgrad vil viruset få bedre anledning til å mutere. Det kan i sin tur også gå utover hele verden.

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Westhrin.

Afrika har fullvaksinert kun sju prosent av sine innbyggere, ifølge OurWorldInData. Det er langt lavere enn alle de andre verdensdelene.

– Vaksiner er fortsatt et knapphetsgode. Det produseres for få vaksiner. Vaksinealliansen Covax, som har vært den store satsingen som også Norge har satset på, har feilet i å fordele vaksiner globalt. Årsaken er både at det produseres for få vaksiner, og at rike land har kjøpt opp doser, sier Westhrin.

Sør-Afrika har imidlertid fullvaksinert 23 prosent, langt mer enn gjennomsnittet i Afrika – men det kan være store forskjeller internt i landet. President Cyril Ramaphosa sa i september at landet hadde sikret seg nok vaksiner til alle voksne, men at flere må ta den og at landet må gjøre mer for å få dem ut.

– Det er både viktig å spre korrekt informasjon så folk forstår hvor viktig vaksinene er, og å få ut nok vaksiner. For de fleste land i Afrika er det tilgangen som er det største problemet, sier Westhrin.

Man vet ikke hvor varianten har oppstått, selv om den ble oppdaget først i Sør-Afrika.

– Må vaksinere mer i Afrika

Også forsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo peker på viktigheten av å vaksinere bredt globalt.

– Områder med lav vaksineringsgrad gir godt grunnlag for at nye mutasjoner utvikles, og det har vi sett nå. Derfor er det viktig at vi nå vaksinerer mer i Afrika i stedet for å gi tredje vaksinedose til friske, norske voksne som ikke er eldre og sårbare, sier Grødeland, som understreker at det er fint at personer over 65 år og sårbare får tredjedosen i Norge.

– Men Sør-Afrikas president har sagt at landet nå har tilgang til nok vaksiner til de voksne. Likevel har landet mange uvaksinerte fortsatt?

– Ja, det er mange konspirasjonsteorier blant folk også der. Det er en todelt problemstilling: For det første er det ikke nok vaksiner alle steder, for det andre ser man at mange er skeptiske, som man også ser i en del europeiske land. Det er aldri et svart-hvitt svar på dette. Man må både få ut flere vaksiner, og jobbe mot konspirasjonsteorier, sier Grødeland.

Gunnveig Grødeland, forsker ved Universitetet i Oslo.

Debatten om vaksinefordeling har pågått helt siden pandemien startet. I Norge sa regjeringen 12. november at alle over 18 år etter hvert skal tilbys en tredje dose. På pressekonferansen understreket statsminister Jonas Gahr Støre at Norge fortsatt skal bidra til at det kommer vaksiner til fattige land.

– Det har vi gjort, og det vil vi fortsette å gjøre, sa Støre.

Dette vet vi

Foreløpig er det mye man ikke vet om varianten, og WHO mener det vil ta flere uker før man forstår mer om den. Så langt er dette kommet fram:

  • Det er den varianten med desidert flest mutasjoner så langt av covid-19-viruset. Har 50 dokumenterte mutasjoner, inkludert 32 forbundet med spike-proteinet. Det er spike-proteinet som hjelper viruset å spre seg blant mennesker.
  • Professor Tulio de Oliveira, direktør for Centre for Epidemic Response and Innovation i Sør-Afrika sier det er en «uvanlig konstellasjon av mutasjoner» og at den er «veldig forskjellig» fra andre varianter vi har sett.
  • Den er fortsatt mest konsentrert i Sør-Afrika. Virusvarianten er også oppdaget i Botswana og Hongkong blant personer som har vært i Sør-Afrika. Belgia meldte også et tilfelle fredag.

Etter rekordlave smittetall i Sør-Afrika ved månedsskiftet oktober/november har smittetallene steget brått de siste par ukene. Men de er fortsatt relativt lave. Man frykter at økningen kommer av den nye varianten. Ifølge Sør-Afrikas National Institute for Communicable Diseases (NICD) er det foreløpig ikke rapportert om noen uvanlige symptomer blant personer smittet av den nye varianten. Flere smittede er symptomfrie.

– Ikke dommedag

Men det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Dette vet man ikke ennå:

  • Hvor raskt den nye varianten sprer seg.
  • Om vaksinene er mindre effektive mot den.
  • Om den gir mer alvorlig sykdom eller ikke.
  • Hvor utbredt den er allerede.

Eksperter mener likevel man kan anta en del. Vaksiner vil nesten helt sikkert være mindre effektive mot den nye varianten, med de vil fortsatt være effektive, sier professor James Naismith, biolog ved Universitetet i Oxford.

– Det er dårlige nyheter, men ikke dommedag, sier han til BBC.

Han sier også at mutasjonene tilsier at det vil spres raskere, men at dette kommer an på hvordan mutasjonene virker sammen.

– Vi har beskyttelse

Gunnveig Grødeland sier befolkningen i Norge er i ferd med å bygge opp en grunnleggende beskyttelse mot dette koronaviruset, gjennom vaksinering eller eksponering for viruset.

– Denne beskyttelsen vil være gyldig også mot nye varianter. Effekten av vaksinene har uansett gjort vår situasjon i Norge helt annerledes nå enn i begynnelsen av pandemien, sier Grødeland til Dagsavisen.

Hun sier at flere av endringene i viruset i den nye varianten har man også sett på andre kjente varianter av viruset, men man vet ikke hvordan sammensetningen av disse virker.

– Vaksinerte vil trolig ha en grad av antistoffer etter vaksinen som vil gjenkjenne viruset og hindre det i å trenge inn i cellene, men vi vet ikke i hvor stor grad. Men hvis ikke antistoffene gjenkjenner viruset, vil T-cellene likevel ligge som et beskyttende lag hos oss som har fått mRNA-vaksiner. Det vil ikke hindre viruset å trenge seg inn, men hindre utvikling av alvorlig sykdom, sier Grødeland.

Eksperter mener at dersom det er svært smittsomt, vil det uansett komme til andre land – også de som stenger innreise fra sørafrikanske land – men at det kanskje vil utsette importsmitten med noen uker. Professor James Naismith mener nyutviklede medisiner mot koronavirus ganske sikkert ikke vil virke dårligere mot de nye mutasjonene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen