Verden

Den glemte, afrikanske migrantkrisen

Krisen ved den polske grensen skaper store overskrifter og politisk rabalder i Europa. Den afrikanske migrantstrømmen mot Saudi-Arabia vekker lite oppsikt.

Det menneskelige dramaet i de kalde skogene på grensen mellom Hviterussland og EUs østlige grense er etter hvert godt beskrevet. Det gjelder også migrantstrømmen som skjer i livsfarlige farkoster over Middelhavet mot Sør-Europa.

Men også andre steder utspiller det seg menneskelige dramaer blant folk som flykter fra nød og elendighet. En av verdens største migrantruter er den som går mellom Afrika og Saudi-Arabia.

Den 19 år gamle etiopieren Fentahun er blant tusenvis av migranter som prøver å forlate Afrika. Målet hans er altså ikke Europa, men den arabiske halvøy.

– Jeg ble fortalt at jeg kunne få en god jobb og mulighet til å forandre livet mitt. Folk sa at det ville være lett. Men det ble det ikke, forteller tenåringen med lav stemme til nyhetsbyrået AFP.

Han befinner seg i Hargeisa, hovedstaden i den selverklærte, uavhengige republikken Somaliland i Somalia. Byen er et knutepunkt langs smuglerruten, der mange migranter befinner seg i en fastlåst og håpløs situasjon.

Saken fortsetter under bildet

Fentahun Derebe, a 19-year-old Ethiopian migrant, is photographed in an International Organization for Migration (IOM) center in the city of Hargeisa, Somaliland, on September 19, 2021. - As attempts to cross the Mediterranean have intensified, and a migrant crisis has erupted on the EU border, away from the spotlight another of the world's busiest smuggling routes is quietly swinging back into gear.
Thousands of migrants are trying to leave Africa, their destination isn't Europe, but the Arabian Peninsula.
This so-called "Eastern Route" is perilous and sometimes fatal, with migrants crossing scorching desert, rough seas and active war zones in search of economic opportunity.
The journey takes migrants from the Horn of Africa across the Gulf of Aden to war-torn Yemen.
From there they traverse vast stretches of hostile territory in the hope of reaching Saudi Arabia and other Gulf states, and finding work. (Photo by EDUARDO SOTERAS / AFP)

Livsfarlig rute

Det som kalles Den østlige ruten er svært farlig. Migrantene må krysse stekende varme ørkenstrekninger, røffe havområder og livsfarlige krigssoner i søken etter et bedre liv.

Migrantene kommer hovedsakelig fra Etiopia og Somalia og reiser fra Afrikas Horn over Adenbukta til det krigsherjede Jemen.

I Jemen må de krysse store områder preget av krigshandlinger. Håpet – og målet – er å få jobb i Saudi-Arabia og andre Gulf-stater.

De fleste når ikke fram

Men titusenvis av migranter blir sittende fast i Jemen. De klarer ikke å betale for hjelp til å reise videre. De holdes som gisler av menneskesmuglere, mange blir arrestert av lokale myndigheter. Mange dør også på veien.

I mars omkom flere titalls migranter i en brann i et overfylt interneringssenter i Jemens hovedstad Sana. Samme måned druknet 20 mennesker da smuglere rett og slett kastet folk over bord på vei til Jemen. De fryktet at fartøyet skulle forlise fordi det var for tung lastet.

Mange blir svindlet alt før de legger ut på reisen.

To inngangsporter

Den østlige ruten har to veier til Jemen: En via havnebyen Obock i Djibouti, den andre – og mest brukte – fra Bosaso i Nord-Somalia.

I Djibouti blir kystlinjen nøye patruljert, noe som gjør det vanskelig for migrantene å reise. I Somalia er kontrollen svakere, derfor er Bosaso-alternativet mer populært, selv om det er en langt farligere rute. Migrantene må krysse isolerte, lovløse og ørkenaktige områder. Dagtemperaturene kan bli livstruende høye.

Fentahun forteller at han på sin månedslange vandring mellom Bosaso og Hargeisa møtte mange migranter som var i store vanskeligheter. Noen var blitt ranet eller fysisk mishandlet, og alle manglet desperat mat og vann.

– Jeg var svært redd. Det var en farlig reise, forteller han.

Farhan Omer fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) forteller at mange av dem som reiser, er enslige tenåringer.

– Noen av dem hadde ikke engang sko da vi fant dem, forteller han fra et hjelpesenter i Hargeisa.

Går under radaren

Hundrevis av utnyttede migranter lever i limbo i Hargeisa. De har ikke penger til å reise tilbake til Etiopia, men kan heller ikke fortsette ferden.

– Jeg reiste for å skape et bedre liv for barna mine, forteller 35 år gamle Woynshat Esheto. Hun er alenemor til fire.

– Jeg klarte ikke å gi dem nok mat eller å sende dem på skole. Jeg så ingen andre muligheter enn å forsøke å reise for å få jobb som husholderske i Saudi-Arabia, forteller hun.

Men Esheto gikk tom for penger i Hargeisa.

Økt trafikk igjen

Flyktningstrømmen langs Den østlige ruten har tatt seg opp igjen etter at grensene stengte på grunn av koronapandemien i 2020.

I 2018 og 2019 var den verdens travleste, maritime migrasjonsrute. Over 138 000 migranter gikk om bord i fartøyer for å komme seg over til Jemen i 2019. 110 000 migranter krysset over Middelhavet i samme periode.

Til tross for den store menneskestrømmen, får krisen liten oppmerksomhet – eller finansiell støtte.

– Krisene som påvirker og Europa og Nord-Amerika, når mye høyere opp i nyhetsbildet, sier Richard Danziger. Han er sjef for IOMs migrasjonskontor i Somalia.

– Det er frustrerende at denne krisen får så lite oppmerksomhet. Ingen ser ut til være særlig interessert i problemene til menneskene på Afrikas Horn, sier han.

Saken fortsetter under videoen

Drømmen om et bedre liv

Drevet av fattigdom og drømmer om et bedre liv, lar Mengistu Amare seg ikke avskrekke av farene han har foran seg.

– Jeg vet at jeg må over havet for å nå Saudi-Arabia. Jeg har aldri satt min fot i en båt, og jeg kan ikke svømme, forteller den 21 år gamle etiopieren.

– Men jeg reiser hvor som helst for å få en jobb, sier han.

Han forlot landsbyen sin etter at han hadde hørt historier om det gode liv i Gulf-landene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen