Verden

Stenger skoler på grunn av smog

Under nedstengningen i pandemien i India var det klarere luft enn på lenge i storbyen Delhi. Nå har skolene stengt igjen – denne gang på grunn av luftforurensning.

– For første gang på mine 15 år i Delhi så jeg en klar himmel. Det er lettere å puste, og huden min er blitt bedre, fortalte Delhi-innbygger Gunjeet Sra til Dagsavisen etter at India hadde vært i lockdown fra mars til mai i 2020 på grunn av koronapandemien. For første gang hørte hun også fuglekvitter.

Bedre luft var en av de positive bieffektene av nedstengningen, som ellers på de fleste måter var svært negativ for befolkningen. Siden ble situasjonen normalisert, og også luftforurensningen er kommet tilbake.

Akkurat nå er det så ille at skolene i den indiske hovedstaden er stengt. Nesten alt byggearbeid er stanset til 21. november, og seks av elleve kullkraftverk i byen er midlertidig stengt. Lastebiler som ikke frakter helt nødvendige varer får ikke komme inn i byen før 21. november, ifølge IndianExpress.

Derfor er det ille

Nivået av helseskadelige luftpartikler er langt høyere enn retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon, WHO, anbefaler. Nivåene på såkalt PM2.5 var rundt 400 tirsdag, som kategoriseres som «alvorlig». Verdiene må være mellom null og 50 for å bli kategorisert som «godt» og mellom 51 og 100 for å være «tilfredsstillende».

Det er mange ulike årsaker til luftforurensningen, som blir ekstra ille hvis mange av faktorene kommer samtidig:

  • Utslipp fra biler og industri
  • Søppelbrenning
  • Lite vind
  • Bønder som brenner avlingsrester
  • Fyrverkeri rundt lysfesten divali

Noe av dette er sesongbetont, som bøndenes brenning av restene etter avlinger, som pågår nå i landbruksområder utenfor storbyene. I tillegg har man nettopp gjennomført divali, en fem dagers lysfest der fyrverkeri brukes – selv om det innføres forbud mot dette hvert år. Dagen etter at dette var over, var det spesielt ille. På vinteren er det som regel verst, fordi lavere temperaturer og lite vind «fanger» de farlige partiklene slik at de blir liggende over lang tid.

Mange innbyggere sliter med sviende øyne, kvalme, pustevansker, hodepine, hoste, sår hals og slapphet, og sykehusene forteller om en drastisk økning av pasienter med luftveisproblemer.

Forkorter livet med ni år

Når skolene nå holdes stengt, skjer det bare få uker etter at de åpnet igjen etter 18 måneders stengning på grunn av koronapandemien.

Indias høyesterett beordret både myndighetene på nasjonalt nivå og delstatsnivå om å innføre umiddelbare tiltak, melder BBC. Problemet finnes ikke bare i Delhi, men i mange indiske storbyer, som er blant de mest forurensede i verden.

Luftforurensningen kan forkorte livet til innbyggerne med ni år, ifølge en rapport som kom i september fra den amerikanske forskningsgruppen The Energy Policy Institute ved Universitetet i Chicago. Den viste at 480 millioner mennesker i Nord-India lever i de mest ekstreme nivåene av luftforurensning i verden. I Nord-India finner man nivåer av forurensning som er ti ganger verre enn ellers i verden, ifølge rapporten.

Mange ber om at det innføres mer radikale tiltak som gir varig bedring i luftkvaliteten.

– Vi kan ikke gjøre noe med været, men vi bør kunne kontrollere forurensningen, sier Anumita Roy Chowdhury, direktør ved Centre for Science and Environment i Delhi til The Guardian.

– Det er fortsatt sektorer der vi må gjøre mye mer, særlig når det gjelder antall privatbiler i byen, som har eksplodert fordi man ikke har bygget ut kollektivtrafikken og fotgjengerfasilitetene i det omfang som trengs. Søppelbrenning er også et enormt problem, og det er også den voksende byggevirksomheten, sier hun, og understreker at dette er et problem som strekker seg over et enormt område, langt utenfor storbyen.

Også kullkraftverkene forårsaker lokal luftforurensning, i tillegg til at de bidrar til global oppvarming. India har nest flest kullkraftverk i verden etter Kina.

Under klimakonferansen COP26 i Glasgow nylig forpliktet mer enn 40 land i verden seg til å fase ut kullkraft og ikke bygge eller investere i nye kullkraftverk. Men flere store kullavhengige økonomier, blant annet India i tillegg til USA, Kina og Australia, var ikke med på avtalen.

Indias statsminister Narendra Modi la imidlertid fram flere klimamål for India, blant annet at landet skal skaffe halvparten av sin energi fra fornybare kilder innen 2030. Men sammen med Kina var India en pådriver på at slutterklæringen fra Glasgow ikke skulle inneholde en forpliktelse om at landene skulle «fase ut» kullkraft, slik at det endte opp med å stå «fase ned».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen