Verden

Stor usikkerhet før nye atomforhandlinger

USAs toppdiplomat Robert Malley er på rundreise i Midtøsten for å forberede gjenopptakelsen av atomforhandlingene med Iran mot slutten av måneden. Han har selv lave forventninger.

USAs spesialutsending til Iran, Robert Malley, i Wien i Østerrike i juni i år.

ISRAEL (Dagsavisen): I ti dager reiser USAs spesialutsending til Iran, Robert Malley fram og tilbake i Midtøsten for å møte lederne i Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Qatar, Bahrain og Israel.

Hans erklærte mål er å høre deres synspunkter i forkant av atomforhandlingene i Wien som skal starte 29. november.

I en videoblogg med Aaron David Miller, lederen av tenketanken Carnegie, sa Malley i forkant av reisen at USA må forberede seg på en situasjon der Iran foretrekker å gå for en atombombe framfor å få sanksjonene lettet.

– Vi må forberede oss på en verden der Iran ikke lenger vil ha begrensninger på sitt atomprogram. Vi må være realistiske, det er en god sjanse for at Iran vil velge å ta en annen vei, sa Malley i videobloggen.

Irans president Ebrahim Raisi, som kom til makten i august, har brutt kontaktene som hadde funnet sted før det om landets atomprogram, og intensifierte i stedet anrikningen av landets uran, som ifølge iranske myndigheter har nådd et nivå på 60 prosent. Myndigheter har også sagt at de har kapasitet og evne til å anrike uranet til 90 prosent, det vil si nivået nødvendig for en atombombe.

Uvanlig militærøvelse

Men samtidig med at veterandiplomaten reiste rundt i regionen, holdt den amerikanske femte flåten en felles militærøvelse i Rødehavet sammen med Israel, De forente arabiske emirater og Bahrain. Øvelsen skal ha vært rettet mot Iran. At Israel holdt en militærøvelse sammen med to arabiske land var i seg selv oppsiktsvekkende.

USAs spesialutsending til Iran i møte med Bahrains utenriksminister Abdullatif Al-Zayani (til høyre) i Dubai 13. november.

Rob Malley har en usedvanlig bakgrunn. Hans far, Simon Malley, var egyptisk jøde og sterk motstander av Israel, og ble også en ledende forkjemper for utviklingsland. Etter først å ha skrevet for den egyptiske avisen al Ghomuria, flyttet han til Paris, der han etablerte det innflytelsesrike magasinet Afrique Asie. I Paris gikk unge Rob på skole med Antony Blinken, mannen som i dag er USAs utenriksminister.

I 1980 skal Frankrikes president Valéry Giscard d’Estaing ha beordret farens deportasjon – på grunn av hans kritikk av Frankrikes utenrikspolitikk – og slik endte Rob i USA, og er nå i nøkkelposisjon til å forme politikken hans far kritiserte.

Iran skeptisk

Malley junior har i mange år frontet en ny amerikansk tilnærming til Iran. Likevel ser det ikke ut til å herske noen optimisme i Teheran i forkant av forhandlingene.

I en samtale med Irans Press TV, sa sjefforhandleren Ali Bagheri-Kani at iranske myndigheter ikke akter å snakke om landets atomprogram, men kun fjerningen av USAs sanksjoner.

– Samtalene vil ikke dreie seg om atom-temaet, som allerede er blitt løst. Hovedformålet med samtalene, sett med Irans øyne, er å fjerne de ulovlige sanksjonene som USA innførte, sa Bagheri-Kani.

President Donald Trump innførte nye sanksjoner da USA trakk seg fra atomavtalen i 2018. Da startet også Iran å anrike sitt uran langt over det som var tillatt etter avtalen.

I videobloggen med Carnegie, beskrev Malley de seks forhandlingsrundene med Iran før kontakten ble brutt som «ineffektive». Ettersom iranerne hadde nektet å sitte i samme rom som amerikanerne, måtte mellommenn løpe fram og tilbake med budskap, noe som skapte «forsinkelser» og «misforståelser». Heller ikke i de nye forhandlingene er iranerne ventet å ville møte amerikanerne ansikt til ansikt.

Israel kritisk

Men også i sine samtaler i Israel denne uka møtte Malley på problemer. Statsminister Naftali Bennett, som sterkt tviler på at atomavtalen vil hindre Iran i å få en atombombe, valgte å ikke møte den amerikanske diplomaten.

Det Israel skal frykte, ifølge en israelsk avis, er at USA vil gå med på å fjerne sanksjonene uten at iranske myndigheter vil bli tvunget til å nedbygge kapasiteten som er blitt utviklet de siste tre årene.

I videobloggen kalte Carnegie-sjefen Aaron David Miller, som selv er en tidligere mekler mellom Israel og palestinerne, Bennett for den «svakeste statsministeren i Israels historie».

I bakgrunnen fortsetter Israel og Iran med sin cyberkrig. Iran anklager Israel og USA, for å ha slått ut over 4300 bensinstasjoner i landet, og skapt lokal bensinmangel. Israel, på sin side, sier det var Iran som nylig angrep datasystemene til et sykehus i Nord-Israel, og ødela sykehusets pasientjournaler.

Men etter at statsminister Benjamin Netanyahu gikk av i juni, har det likevel skjedd et visst stemningsskifte i landet. Alon Pinkas, en mangeårig israelsk diplomat og fredsforhandler, tror ikke at en ny atomavtale vil være imot Israels interesser.

– Hvis det ikke blir noen avtale, vil jo Iran fortsette sitt atomprogram, og da vil Israel stå igjen og måtte konfrontere Iran alene, noe Israel ikke vil. USA kommer ikke til å gå til krig mot Iran, sier Pinkas i et intervju med Dagsavisen.

Søker dialog

Det var en felles frykt for Iran som i fjor førte til at De forente arabiske emirater og Bahrain inngikk fredsavtaler med Israel. Samtidig blir USA sett på som en svakere og mindre pålitelig partner i regionen, noe som skal ha fått flere Gulf-stater, og spesielt Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, til å gi avkall på konfrontasjonslinjen, og heller gjenoppta en dialog med Iran.

– De forente arabiske emirater søker å redusere spenningen med Iran, sa nylig Anwar Gargash, en toppdiplomat i Abu Dhabi.

Saudi-Arabia og Iran, to av Midtøstens bitreste rivaler, forhandler i disse dager om en normalisering av deres historisk sett spente forhold.

Men med eller uten landene i Midtøsten bak seg, fortsetter Malley så til Europa i neste uke for å koordinere posisjoner med EU-land før atomsamtalene gjenopptas i Wien i slutten av måneden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Dette er atomavtalen med Iran

  • Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Den trådte i kraft i 2016.
  • Avtalen, som formelt er kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), gir internasjonalt innsyn i, og legger sterke begrensninger på, Irans atomprogram.
  • Til gjengjeld ble økonomiske sanksjoner mot Iran opphevet.
  • Et viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet planla å utvikle atomvåpen.
  • Iranske ledere har gjentatte ganger sagt at de ikke ønsker seg slike våpen og at formålet med atomprogrammet er fredelig.
  • Iran forpliktet seg til å begrense sin anriking av uran for en periode på 15 år.
  • Samtidig godtok Iran åtte års videreføring av sanksjoner mot landets program for utvikling av langtrekkende raketter.
  • President Donald Trump trakk i 2018 USA fra avtalen og gjeninnførte harde sanksjoner mot Iran.
  • Ett år senere kunngjorde Iran at landet trakk seg fra deler av avtalen og har blant annet trappet opp anrikningen av uran.
  • Etter at USA i januar 2020 likviderte den iranske generalen Qasem Soleimani, varslet Iran at de også ville se bort fra avtalens regelverk for kjernefysisk forskning og utvikling.
  • USAs nye president Joe Biden ønsker å blåse liv i avtalen, men har krevd at iranerne tar det første skrittet.
  • 6. april ble atomsamtalene med Iran gjenopptatt i Wien. USA deltar indirekte. (NTB)

---