Afrikanske lokalsamfunn planter trær mot ørkenspredning

Det ambisiøse treplantingsprosjektet ble kalt «Den store grønne mur» og ble startet i 2007.

Visjonen var at et nærmere 5.000 kilometer langt trebelte skulle strekke seg over Sahel-regionen, fra Senegal i vest til Djibouti i øst innen 2030.

Trærne skulle skape en naturlig barriere for å hindre økt ørkenspredning og kysterosjon som følge av klimaendringene.

Men etter hvert som temperaturen steg og nedbøren minket, visnet og døde millioner av de plantede trærne. Mange steder hogget også innbyggerne ned trær fordi de trengte brensel.

Bare rundt 4 prosent av den planlagte, grønne muren eksisterer i dag. Det vil være nødvendig med nærmere 43 milliarder dollar (Ca 274 milliarder kroner) for å «bygge» resten.

Under klimatoppmøtet COP26 i Glasgow snakket presidenten for Den afrikanske utviklingsbanken, Akinwumi A. Adesina, om viktigheten av å stanse ørkenspredningen i Sahel.

Han opplyste at banken hadde forpliktet seg til å skaffe 6,5 milliarder dollar til Den store grønne muren innen 2025.

[ Aktivist etter klimatoppmøtet: «Dere setter fortsatt finansiell avkastning foran svarte, brune og innfødte» ]

Mindre prosjekter

Det store prosjektet kan virke uoppnåelig. Det har ført til at man mange steder har endret strategi. Istedenfor en lang, grønn vegg, forsøker man nå å skape mosaikker av mindre, men mer livskraftige prosjekter for å stanse ørkenspredningen.

Diegane Ndiaye, som er en del av en gruppe kjent som SOS Sahel, forteller at man ikke har gitt opp å forsøke å tøyle ørkenen, men at man har gått over til mindre prosjekter.

– Prosjekter som ikke involverer samfunnet er dømt til å mislykkes, sier Diegane Ndiaye. Han har hjulpet med å starte treplantingsprogrammer i Senegal og andre land over hele Sahel.

Han forteller at programmene tar sikte på å gjenopprette miljøet og gjenopplive økonomisk aktivitet i Sahel-landsbyene.

[ Militærkuppenes comeback i Afrika ]

Utsatt for klimaendringer

Store deler av Sahel er svært utsatt for klimaendringene – mindre nedbør og en ørken som stadig brer seg gjør livet svært vanskelig for mange.

– Vi må ha prosjekter som fører til at det naturlige miljøet kan gjenskapes eller bevares. Områdene for dyrking av grønnsaker må beskyttes, sier Ndiaye.

På Senegals Atlanterhavskyst strekker filao-trærne (en type furutre) seg i et bånd fra Dakar opp til St. Louis i nord. Trærne danner et barriere som beskytter et område som står for rundt 80 prosent av Senegals grønnsaksdyrking. De høye trærne temmer vinden og beskytter området mot kysterosjon.

Allerede på 1970-tallet fikk man de første skogplaningsprosjektene, men mange av dem ble mislykket av ulike grunner.

– Vi har hatt mange skogplantingsprogrammer opp gjennom årene. Men fanfarer hjelper lite dersom det ikke samtidig er god planlegging bak prosjektene, sier Ndiaye. Han mener det er avgjørende at lokalbefolkningen involveres og ser nytten.

[ Kommentar: Etiopias sammenbrudd ]

Mindre hager

Senegal har i dag totalt 20 sirkulære hager, hver og en av dem er tilpasset jordsmonnet, kulturen og behovene til de ulike lokalsamfunnene. Disse hagene gjør at befolkningen kan dyrke mer av det de faktisk trenger.

Hagene består av en rekke trær som er plantet strategisk slik at de større beskytter de mer sårbare.

Hagenes buede rader inneholder flere typer frukttrær som alle er motstandsdyktige mot tørt klima. De er plantet slik at røttene deres vokser innover for på den måten å få mest mulig ut av vannressursene på jordstykket.

Solenergi bidrar til å gi strøm til vanning.

Dyrker lime-trær

Bonden Ibrahima Fall går i skyggen fra et titalls limetrær. Han vanner tærne med en slange mens små, gule kyllinger piler rundt føttene hans.

Rett bortenfor den grønne frukthagen og landsbyen ser man ut på et øde, tørt landskap.

75 år gamle Fall, som også er landsbyens eldste, plantet sitrustrærne i 2016. Han plantet dem i nærheten av en vannkilde. Falls frukttær er en av til sammen 800 frukthager som nå finnes i seks samfunn i byen Kebemer.

– Denne frukthagen gir nok inntekter til at jeg kan ta vare på familien min, forteller Fall. Trærne produserer mellom 20 og 40 lime i uka i høysesongen.

Fordi trærne også beskytter jorda mot sola, har han også kunnet dyrke tomater og løk.

Overskuddet fra fruktproduksjonen har gjort landsbyen i stand til å erstatte de opprinnelige halmhusene med hus bygget av sement.

De har også fått råd til kjøpe flere sauer, geiter og kyllinger. Dessuten har de fått satt opp et solcellepanel for å hjelpe til med å pumpe vann fra en felles brønn. Dermed slipper landsbybeboerne å betale for å kjøpe mer vann – noe som er svært dyrt.

Saken fortsetter under videoen

USA vil samarbeide

Jonathan Pershing er spesialutsending for klima ved det amerikanske utenriksdepartementet. Han besøkte Senegal i forrige måned. Han opplyste at USA ønsker å samarbeide med afrikanske nasjoner om å bekjempe klimaendringer.

– Ørkenen er i ferd med å spre seg – man kan se at den beveger seg sørover, sier han.

Også Pershing har tro på lokale prosjekter. Han mener at det ikke var så mange som trodde at «Den grønne muren» kunne bli et så stort prosjekt som ambisjonene tilsa.

– Men vi ser framgang i prosjekter i lokalsamfunnene. Disse prosjektene har også en global gevinst. Folk lokalt ønsker å gjøre slike langsiktige investeringer for sine barn og deres familier. Det er slik vi må jobbe på andre klimaområder også, mener Pershing.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen