Verden

Polen vurderer å be Nato om krisemøte

Polen, Litauen og Latvia vurderer å be Nato holde krisesamtaler om den stadig mer spente situasjonen på grensa til Hviterussland, ifølge Polens statsminister.

Barn er blant over 2.000 migranter og flyktninger som ifølge hviterussiske myndigheter er samlet nær grensa til Polen, her i nærheten av Grodno i Hviterussland lørdag. Foto: Leonid Shcheglov/BelTA pool photo via AP / NTB

Mateusz Morawiecki sier søndag at han og statsministrene i de to baltiske landene diskuterer hvorvidt de skal be om slike samtaler under artikkel 4 i Nato-pakten.

Den slår fast at «partene vil rådslå med hverandre når som helst en av dem mener at noen parts territoriale ukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet.»

Vestlige land anklager Hviterussland for å ha iscenesatt migrantkrisen på EUs grenser.

Iscenesettelse

Helt siden i vår har Hviterussland tatt imot migranter og flyktninger, hovedsakelig fra krigsherjede land i Midtøsten.

Flere tusen av dem har deretter satt kursen mot de tre EU-landene som Hviterussland grenser til. EU anklager landets autoritære president Aleksandr Lukasjenko for å oppmuntre dem til å ta reisen, som hevn for sanksjonene mot hans regime.

Hviterussland avviser det, men advarte i sommer om at de ikke lenger kommer til å stoppe migranter og flyktninger som ønsker å ta seg vestover.

Trusler om makt

En talsperson for Polens innenriksdepartement sa søndag at flere migranter har kommet til ved den polske grenseovergangen Kuznica. Departementet offentliggjorde en video som viser hvordan polsk politi advarer dem:

– Hør etter, hvis dere ikke følger ordre, kan makt bli brukt mot dere, sier politiet i videoen.

Situasjonen har pågått i flere måneder, men tilspisset seg da en stor gruppe migranter dukket opp på grensa til Polen for nesten en uke siden. Polen har utplassert 15.000 soldater for å hindre folk i å komme seg inn – i tillegg til grensevakter og politi.

Fikk hjelp

Morawiecki lover at grensa til Hviterussland skal være en «effektiv og endelig barriere» mot Lukasjenkos handlinger.

– Det er ingen tvil om at ting har gått for langt, sier statsministeren i et intervju med det statlige nyhetsbyrået PAP.

Mange mennesker sitter fortsatt fast i provisoriske leirer i den bitende kulda. Den største leiren ligger ved landsbyen Bruzgi i Hviterussland, hvor det ifølge myndighetene befinner seg 2.000 mennesker – blant dem barn og gravide kvinner.

På flukt

De fleste er på flukt fra krig, konflikt, fattigdom og håpløshet i Syria og Irak og håper å komme seg til Tyskland eller andre vesteuropeiske land.

Hver dag har Polen rapportert om nye forsøk fra hviterussiske styrker på å ødelegge grensegjerdene og presse folk over.

Polske myndigheter meldte søndag at migranter som prøvde å krysse grensa fra Hviterussland, angrep polsk politi med steiner. Én betjent skal ha blitt truffet i hjelmen.

Sent lørdag kveld lyktes en gruppe med rundt 50 flyktninger og migranter å ta seg over til Polen i nærheten av landsbyen Starzyna. De ble pågrepet av politiet og fraktet tilbake til grensa.

Laser-anklage

Lørdag hevdet Polen dessuten at hviterussiske styrker brukte et kjøretøy for å prøve å ødelegge et grensegjerde, samt at de brukte lasere for å blende polske styrker.

De påståtte hendelsene ved grensa er vanskelig å verifisere. Uavhengige journalister i Hviterussland er gjenstand for restriksjoner, og unntakstilstanden i Polen forbyr journalister adgang.

Kritikere mener Polen bryter FNs flyktningkonvensjon og den europeiske menneskerettskonvensjonen ved å returnere asylsøkere uten å behandle søknadene deres.

Asylsøkere

Polen viser til at det er innført unntakstilstand i området, og at alle som tar seg ulovlig inn i landet, straks vil bli returnert.

Polen nekter også demonstrasjoner i grenseområdet, og heller ikke hjelpeorganisasjoner får adgang. Ifølge hjelpeorganisasjoner har minst ti migranter mistet livet så langt, og det er frykt for en humanitær krise etter hvert som vinteren setter inn.

Ifølge polske myndigheter har over 10.000 forsøkt å krysse grensa ulovlig siden august, 6.700 bare i november.

De fleste blir presset tilbake til Hviterussland av polske styrker. Likevel har tyske myndigheter registrert over 9.000 personer som har kommet fra Hviterussland, tilsynelatende via Polen.

1.500 befinner seg dessuten på bevoktede mottak i Polen, der de vil få anledning til å søke asyl.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Fakta om Natos artikkel 4

* Artikkel 4 i Atlanterhavspakten i Nato slår fast at «partene vil rådslå med hverandre når som helst en av dem mener at noen parts territoriale ukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet.»

* Bruk av artikkel 4 medfører konsultasjoner. Den følges ikke automatisk av artikkel 5, som slår fast Natos prinsipp om felles forsvar. Artikkel 5 er kun blitt anvendt én gang, av USA etter terrorangrepene i 2001.

* Tyrkia har gjort bruk av artikkel 4 fire ganger, i 2003 i forkant av Irak-krigen og tre ganger i forbindelse med krigen i Syria – to ganger i 2012 og senest denne uka.

* Latvia, Litauen og Polen brukte artikkel 4 i mars 2014 som svar på Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya. De samme landene vurderer ifølge Polen å ta i bruk artikkel 4 som svar på migrantkrisen på grensa til Hviterussland.