FN-sjefen om klimatoppmøtet: – Planeten henger i en tynn tråd

For dem som håpet på en løsning på klimakrisen, ble møtet i Glasgow en skuffelse. Det ble ikke besluttet kraftige kutt i utslippene av klimagasser.

Likevel kan vedtakene på møtet få stor betydning, ifølge eksperter og forskere. Flere peker på at resultat ble i overkant av hva som var ventet i forkant.

– Da landene dro til Glasgow, var vi på vei mot en katastrofe – 2,7 graders global oppvarming, sier Johan Rockström, direktør ved klimaforskningsinstituttet PIK i Potsdam i Tyskland.

Rockström mener vi fortsatt følger en farlig vei, men ikke i retning katastrofe.

– Glasgow-møtet er et betydelig skritt framover – men utilstrekkelig, sier han til nyhetsbyrået TT.

[ Avtale vedtatt etter dramatisk sluttspurt på klimatoppmøtet ]

– Henger i en tynn tråd

Også FNs generalsekretær António Guterres mener landene på møtet gjorde viktige framskritt. Samtidig tviler han på om den nye avtalen som ble vedtatt – Glasgow Climate Pact – vil avverge faren for katastrofe.

– Dessverre var den kollektive politiske viljen ikke stor nok til å løse noen dype motsetninger, sier han, ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Vår skjøre planet henger i en tynn tråd, legger han til.

Slutterklæringen i Glasgow ble vedtatt lørdag kveld, etter intens tautrekking der India helt på tampen krevde å få endre et avsnitt om kullkraft.

Indias klima- og miljøminister Bhupender Yadav gikk ikke med på at kullkraft uten fangst og lagring av CO2 må «fases ut». I stedet lanserte han uttrykket «fase ned».

En rekke andre land reagerte sterkt på dette. Men de godtok motvillig det indiske forslaget, siden erklæringen måtte vedtas enstemmig.

India hadde dessuten støtte fra Kina, som har verdens største utslipp av klimagasser.

Raskere innskjerping

Et viktig punkt i klimapakten fra Glasgow omhandler landenes frivillige nasjonale klimamål. Landene oppfordres nå til å skjerpe dem allerede neste år – betydelig raskere enn tidligere planlagt.

Håpet er at dette skal gjøre det mulig å nå det svært utfordrende målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

I avtalen er det også en oppfordring om å fase ut «ineffektive» subsidier til fossil energi. Sammen med «nedfasingen» av kullkraft er dette første gang fossil energi overhodet nevnes i en slutterklæring fra et av FNs klimamøter.

Om lag 130 stats- og regjeringssjefer var til stede de første dagene av møtet for to uker siden. De lanserte en rekke nye mål om utslippskutt og andre tiltak for å bremse klimaendringene.

Et av disse initiativene dreide seg om store kutt i utslippene av den kraftige klimagassen metan.

[ «Resultatet kunne vært langt verre. Glasgow ble ingen fiasko. Men en betinget suksess» ]

– Et stort steg

Også klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) bruker uttrykket framskritt om det som ble oppnådd.

– Klimamøtet i Glasgow har tatt oss et stort steg i riktig retning. Verdens land er enige om at vi må forsterke innsatsen for å nå 1,5-gradersmålet. Vi trenger en enda raskere overgang til fornybar energi og teknologi for å bruke den på alle samfunnsområder, sier han.

Barth Eide er særlig fornøyd med at det i tillegg til slutterklæring ble oppnådd enighet om nye regler for handel med klimakvoter i tråd med Parisavtalen. I denne delen av forhandlingene spilte Norge en viktig rolle sammen med Singapore.

– Jeg må innrømme at det er fint å ha bidratt til det, sier han til NTB.

[ COP26-lederen bønnfaller delegatene om å godta avtaleutkast ]

Mye gjenstår

Storbritannias statsminister Boris Johnson, som var vert for klimatoppmøtet, understreker at mye arbeid gjenstår.

– Vi har nå den første internasjonale avtalen om å fase ned kull, og et veikart for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, sa han. Men han la til at mye arbeid gjenstår.

– Det er enormt mye mer å gjøre i årene framover, sa Johnson.

Det samme understreker EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, som likevel mener at slutterklæringen fra Glasgow «gir oss tillit til at vi kan sørge for en trygg og blomstrende framtid for menneskeheten på denne planeten.»

[ Skyhøy pris for klimatilpasning: – 100 milliarder dollar er virkelig utdatert ]

– En dødsdom

En rekke sårbare utviklingsland er langt mindre fornøyd med utfallet på klimatoppmøtet. De hadde håpet på mer økonomisk støtte for å takle klimaødeleggelse i årene framover.

– Forskjellen mellom 1,5 og 2 grader er en dødsdom for oss, slo Maldivenes klima- og miljøminister Aminath Shauna fast.

– Resultatet av klimatoppmøtet i Glasgow er langt fra det verdens fattige land trenger for å stå imot klimakrisen, mener Utviklingsfondets leder Jan Thomas Odegard.

Blant de ulike miljøorganisasjonene er det svært delte meninger etter klimatoppmøtet.

– Jeg er lettet og glad. Uten det som skjedde i dag, ville mye av Parisavtalen vært borte, sier Bellonas grunnlegger Frederic Hauge til NTB.

Greenpeace-leder Frode Pleym er langt mindre fornøyd og mener det bare ble tatt «musesteg» på møtet i Glasgow.

[ «Hva ville Tuvualus utenriksminister sagt, der han sto til knees i et stigende Stillehav?» ]

Musesteg

– Klimatoppmøtet innebærer dessverre bare musesteg i riktig retning når det vi trenger er sjumilssteg. 1,5-gradersmålet henger i en syltynn tråd, mener leder i Greenpeace Norge, Frode Pleym.

– Det er åpenbart at noen av verdens ledere tror at de ikke lever på samme planet som resten av oss, sier Gabriela Bucher i Oxfam.

– Det virker som ingen mengde branner, stigende havnivåer eller tørke er nok til å få dem til fornuft så de stanser de økende utslippene som skjer på menneskehetens bekostning, sier hun.

– Slutterklæringen innebærer at verdens ledere mislyktes i å fase ut fossile drivstoff, og at de rikeste landene ikke vil betale sin historiske klimagjeld, konstaterer Rachel Kennerley i Friends of the Earth.

WWF er glad for at detaljene rundt handel med klimakvoter endelig er på plass, men etterlyser større vilje til utslippskutt og bistand til klimatiltak i utviklingsland.

[ «Hva er alternativet til bla-bla-bla?» ]

Bla, bla, bla

– Vi beveger oss litt i riktig retning, men det går altfor sakte, sier WWFs generalsekretær Karoline Andaur.

Klimaaktivisten Greta Thunberg oppsummerer klimatoppmøtet slik:

– Her er en kort oppsummering: Bla, bla, bla. Men det reelle arbeidet fortsetter utenfor disse salene, og vi kommer aldri til å gi opp, noensinne, skriver hun på Twitter.

[ Barth Eide kritisk til Greta Thunbergs COP26-kritikk ]

---

Fakta om vedtak på klimatoppmøtet

* Slutterklæringen på klimamøtet COP26 i Glasgow ble vedtatt lørdag kveld, én dag på overtid. Erklæringen har fått navnet Glasgow Climate Pact.

* Her oppfordres landene til å innskjerpe sine frivillige utslippsmål i Parisavtalen innen utgangen av 2022. Mange av landene har også innskjerpet målene i år.

* Håpet er at nye oppdaterte mål skal gjøre det mulig å nå det svært utfordrende målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

* Glasgow-avtalen slår fast at det skal gjøres en innsats for å nå dette målet, som også er nedfelt i Parisavtalen fra 2015.

* I Glasgow-avtalen bes landene om å jobbe i retning av «nedfasing» av kullkraft uten fangst og lagring av CO2 og «utfasing» av «ineffektive» subsidier til fossil energi.

* Samtidig oppfordres rike land til å doble finansieringen av klimatilpasning i utviklingsland innen 2025.

* I tillegg til slutterklæringen ble det i Glasgow også vedtatt regler for handel med klimakvoter i tråd med Parisavtalen.

* I den første fasen av toppmøtet deltok om lag 130 stats- og regjeringssjefer. De lanserte en rekke nye målsettinger om utslippskutt og andre klimatiltak.

* Noen av de viktigste initiativene dreide seg om bevaring av skog, utfasing av kullkraft og kutt i utslipp av den kraftige klimagassen metan.

* Disse målsettingene ble ikke lansert som ledd i selve klimaforhandlingene. I forhandlingene må alle offisielle beslutninger tas enstemmig av nesten alle verdens land.

(Kilder: NTB, AP, AFP, Ritzau)

---