Les alle artikler om COP26 her.
– Et viktig skritt i riktig retning, sier FNs generalsekretær António Guterres etter kunngjøringen onsdag kveld om at USA og Kina vil samarbeide om et initiativ for å begrense den globale oppvarmingen.
Erklæringen fra de to største utslippslandene i verden, som ellers ikke er på spesielt god fot med hverandre, blir tatt godt imot av eksperter, om enn med en del skepsis. Den kommer dessuten på et svært viktig tidspunkt, foran sluttspurten på klimakonferansen COP26 i Glasgow, som etter planen skal avsluttes fredag.
Ennå gjenstår det for landene å bli enige om en hovedbeslutning fra møtet, der det britiske vertskapet håper å kunne vise til at man holder målet om maks 1.5 graders oppvarming «i live».
– Det arbeides nå på spreng med å sikre et godt sluttresultat for COP26. Tiden i ferd med å renne ut, sier seniorrådgiver Lillian Bredal Eriksen i Forum for utvikling og miljø (ForUM) til Dagsavisen.
Eriksen er i Glasgow, og ForUM er en paraplyorganisasjon for 50 norske organisasjoner.
– USA og Kinas felles løfter er antakeligvis positive for forhandlingene og kan muligens bidra til å få fortgang og en styrking av resultatene fra COP26, sier Eriksen.
Kan hjelpe i innspurten
I en overraskende felles uttalelse fra de to stormaktene onsdag kveld lover de å fremlegge klimamål for 2035 senest i 2025. De skal samarbeide om klimakuttene som er nødvendige for å holde seg innenfor 1.5-gradersmålet – et mål som man i dag fortsatt er et godt stykke unna å klare, basert på kuttene som allerede er meldt inn fra verdens land. Blant annet innebærer det samarbeid om reduksjon av metanutlippskutt og kutt av utslipp fra transport, energi og industri. At Kina lover kutt i metan anses som en stor seier for USAs klimautsending John Kerry, siden dette ikke har vært en del av Kinas offisielle klimaplan, skriver Politico.
– Begge sider erkjenner at det er sprik mellom innsatsen i dag og målene i Parisavtalen, så vi vil sammen styrke våre klimatiltak, sa Xie Zhenhua, som er Beijings klimautsending.
Erklæringen om samarbeid fra USA og Kina anses spesielt overraskende fordi forholdet mellom de to stormaktene er kjølig, og vil nettopp derfor sende et sterkt signal til de 190 landene som skal bli enige om en erklæring i Glasgow, lyder reaksjonene.
– Det viser at USA og Kina vet at dette temaet er hevet over andre saker. Og det hjelper definitivt oss her på COP26 med å komme til enighet, sier EUs klimasjef Frans Timmermans.
At landene må heve seg over andre disputter for å få til klimasamarbeid, ble også trukket fram av John Kerry.
– USA og Kina har ikke mangel på uenigheter. Men på klima er samarbeid den eneste måten å få gjort jobben på. Dette er faktisk ikke et spørsmål om skjønn. Det er vitenskap, sa Kerry.
Selv om samarbeidet ønskes varmt velkommen av de fleste, peker enkelte på det er en mangel på detaljer der som gjør det høyst uvisst hvordan samarbeidet lar seg gjennomføre.
Nå knyttes det spenning rundt hvordan de siste timene i Glasgow går.
– Erklæringen er ikke nok for å få avtalen i boks. Den virkelige testen for Washington og Beijing er hvor hardt de står på for en 1.5-gradersavtale her i Glasgow, sier Bernice Lee, forskningsdirektør ved Chatham House, til The Guardian.
Utkast lagt fram
Et utkast til en hovedbeslutning for COP26 ble lagt fram onsdag. I utkastet inngår en formulering om at landene på COP26 skal forsøke å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Det foreslås at landene skal love å skjerpe sine utslippsmål for 2030 i tråd med målene i Parisavtalen. Utslippsmålene skal skjerpes innen utgangen av 2022, ifølge utkastet. Det inneholder også en oppfordring om å fase ut kullkraft og subsidier til fossil energi, men uten klare datoer eller mål på dette. Rike land skal også ifølge utkastet øke klimafinansieringen til fattige land til over 100 milliarder dollar i året. Men fattige land og aktivister påpeker at det er altfor svakt når det gjelder et eget mål om at rike land må bidra med penger til tap og skade som følge av klimaendringer i utviklingsland.
Utkastet har fått blandet respons.
– Det nye utkastet er ikke en plan om å løse klimakrisen, det er en avtale om at vi alle må krysse fingre og håpe på det beste, tvitret Jennifer Morgan, leder av Greenpeace International.
Det pågår forhandlinger på flere ulike områder.
– Flere av forhandlingstemaene pågår fortsatt, og det er sannsynlig at forhandlingene vil fortsette flere dager utover den fastsatte tidsrammen, sier Lillian Bredal Eriksen i Forum til Dagsavisen torsdag ettermiddag.
– Utkastet til den viktige slutterklæringen var på mange måter bedre enn forventet, men det er fare for at flere gode punkter til utslippskutt og klimafinansiering kan falle ut. Forum har påpekt til den norske delegasjonen viktigheten av at barn nevnes i teksten, at det må refereres til at det skal være en balanse mellom klimafinansiering til utslippskutt, tilpasning og tap og skade, slik det står i Parisavtalen, og til at utfasingen av olje og gass må akselereres henimot utviklingen av rene energikilder, sier Eriksen.
– Ettersom det sies at enkelte parter ikke ønsker at det skal stå noe om utslippskutt i teksten, er det svært viktig at Norge jobber for at teksten om utslippskutt blir stående, sier hun.
[ Guide til klimatoppmøtet i Glasgow: Hva må man lykkes med på COP26? ]
Løfter som har kommet
Selv om det gjenstår å bli enig om en endelig erklæring, har det skjedd ting underveis i løpet av den nesten to uker lange konferansen.
Dette er noen av de gode nyhetene som har kommet:
Regnskogavtale: En avtale er inngått for å få slutt på avskoging og utarming av landområder innen 2030. 100 land stiller seg bak avtalen, blant annet land som til sammen representerer 85 prosent av verdens skoger, som Brasil, Colombia, Kongo og Indonesia, som har store regnskogområder. Også Kina og USA er blant dem som stiller seg bak. Det gjør også Norge.
Metan-avtale: Over 100 land har gått sammen om en avtale ledet av USA og EU om å redusere utslippene av metangass med 30 prosent innen 2030, ut fra 2020-nivåer. Avtalen sies å kunne hindre 0,2 graders oppvarming. Metangass er en langt kraftigere drivhusgass enn CO₂, men blir til gjengjeld ikke hengende igjen i atmosfæren like lenge. Dermed kan kutt i metangassutslippene bidra til raskt å redusere global oppvarming. Men: Kina, India og Russland, som er tre av verdens fire største utslippsland, er ikke med på avtalen. Brasil er imidlertid med.
Kullutfasing i Sør-Afrika: Sør-Afrika skal få 8,5 milliarder dollar for å få hjelp til å få slutt på sin avhengighet av kull. Det er Frankrike, Tyskland, Storbritannia, EU og USA som skal bidra til dette, noe som vil gjøre utfasingen av kull raskere for Sør-Afrika. Avtalen kan være et forbilde for hvordan land kan samarbeide om å framskynde energiomstillingen, mener avtalelandene.
Grønt løfte fra finansselskaper: Rundt 450 selskaper i 45 land, blant dem mange av verdens største banker og pensjonsfond, vil slutte opp om Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Selskapene kontrollerer til sammen 40 prosent av verdiene i verdens finansmarkeder.
Mer til klimafinansiering: Et viktig mål i Glasgow har vært å sikre mer penger til såkalt klimafinansiering for å hjelpe utviklingsland med klimatiltak. Verdens høyinntektsland besluttet i 2009 å bidra med 100 milliarder dollar i året innen 2020 for å bistå utviklingsland i klimakampen. Dette klarte man ikke. Før COP26 lå det an til at man ikke ville oppfylle 100 milliarder før i 2023. Men med nye løfter vil målet nesten nås i 2022, ifølge Tysklands og Canadas miljøministere, som har ledet arbeidet. Siden summen vil bli høyere enn 100 milliarder per år i 2024 og 2025, blir gjennomsnittet for 2021 til 2025 være omtrent 100 milliarder dollar. Men det pågår en kamp om hvorvidt mer penger skal øremerkes blant annet til tap og skade, og dette er ikke avklart.
Kull: Mer enn 40 land, inkludert Polen, Vietnam og Chile, forplikter seg til å fase ut kullkraft og ikke bygge eller investere i nye kullkraftverk. Flere store kullavhengige økonomier, som USA, Kina, Australia og India, er ikke med på uttalelsen, som kom første uke. 18 av landene forplikter seg imidlertid for første gang.
[ Dette er noen av de gode klimanyhetene i Glasgow - og hakene ved dem ]
Må sikre suksess
For det britiske vertskapet – men først og fremst for verden – er det viktig at COP26 blir en suksess. COP26-president Alok Sharma fra den britiske regjeringen ber nå innstendig om at alle land skjerper seg i innspurten.
– Min store, store bønn til dere alle er å være så snille og komme med en innstilling på kompromiss. Hva vi blir enige om i Glasgow vil styre framtiden til barna og barnebarna våre, sa Sharma denne uka.
Slike toppmøter har en tendens til å gå over tidsfristen, gjerne over i nattetimene og neste dag. Alok Sharma sier hans plan er å avslutte fredag.
– Jeg ber alle om å rulle opp ermene, sier Sharma.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Dette er målene for Glasgow-toppmøtet
1. Sikre globale nullutslipp innen midten av århundret og holde 1,5-gradersmålet innen rekkevidde.
Verdens land er bedt om å sette mål for utslippskutt innen 2030 som fører til nullutslipp innen midten av århundret.
For å nå dette må landene:
- Få fart på utfasing av kull
- Begrense avskoging
- Få fart på overgangen til elektriske kjøretøy
- Stimulere til investering i fornybar energi
2. Tilpasse seg klimaendringer
Selv om verden kutter utslipp framover, vil klimaet uansett endre seg.
Klimatoppmøtet må tilrettelegge for at landene som rammes av klimaendringer:
- beskytter og gjenoppretter økosystemer
- bygger motstandsdyktig infrastruktur og jordbruk som forebygger ødeleggelser og tap av liv
3. Sikre penger
For å levere på mål 1 og 2 må utviklede land innfri det tidligere løftet om å gi minst 100 milliarder dollar i klimafinansiering til utviklingsland hvert år.
Også privat sektor og internasjonale finansinstitusjoner må bidra.
4. Jobbe sammen for å levere på målene
Cop26 må:
- Få ferdig de detaljerte reglene som beskriver hvordan Parisavtalen skal iverksettes (Paris-regelboken).
- Få fart på samarbeidet mellom regjeringer, næringsliv og sivilsamfunn.
Kilde: UKcop26.org
---
