Verden

Kaos i fransk politikk: – Det er full splittelse på både høyre- og venstresida

Det er kaos på den tradisjonelle høyre- og venstresida i Frankrike før presidentvalget neste år. Samtidig har en ny utfordrer som sammenlignes med Donald Trump, dukket opp på ytre høyre fløy.

Frankrikes president Emmanuel Macron ser på soldater i uniform under en militærseremoni i Paris 4. november.

– Det er full splittelse på både høyre- og venstresida, sier Frankrike-kjenner Marte Mangset ved OsloMet til Dagsavisen.

Kaotiske tilstander i flere partier er bare en av grunnene til at det franske presidentvalget i april neste år allerede får stor oppmerksomhet.

En annen grunn er skribenten, forfatteren og provokatøren Eric Zemmour. Tross mange kontroversielle uttalelser flyr han høyt på meningsmålingene og utfordrer ytre høyres Marine Le Pen fra høyre flanke. Zemmour er blitt kalt en fransk Donald Trump.

Mangset tviler på at Zemmour, som ennå ikke har sagt om han stiller til valg, får nok støtte. Flere spår at det kan gå mot en reprise av 2017-valget, da president Emmanuel Macron gikk seirende ut av andre runde over Le Pen.

– Det ligger veldig an til at Macron vinner i andre runde, men det er ikke klart hvem han møter der. Det er veldig sannsynlig at det ikke blir noen fra venstresida. De har bare rotet seg bort. Det kan hende at den klassiske høyresida gjør det samme, sier Mangset.

Aldri tidligere har den franske venstresida gjort det så svakt på meningsmålingene på dette tidspunktet før et valg, ifølge France 24.

Svakere enn tidligere

– Venstresida oppfører seg som om den allerede har tapt dette valget, sa Frankrikes tidligere president François Hollande til radiokanalen France Inter i oktober.

Sosialistpartiets (PS) Anne Hidalgo får i skrivende stund rundt 5 prosents oppslutning, viser tall fra Politico. Det er prosentpoenget svakere enn partiets resultat i katastrofevalget i 2017. Det går ikke stort bedre med miljøpartiet EELVs kandidat Yannick Jadot, som måles til rundt 7 prosent.

Paris-ordfører Anne Hidalgo holder opp en rose og smiler mens hun feirer på sosialistpartiets møte i oktober.

Ytre-venstres veteran Jean-Luc Mélenchon gjør det bedre med rundt 10 prosent, men det er nesten halvparten av hva han hanket inn i første valgrunde i 2017.

Den franske venstresida ser ut til å ha gitt opp de mest vanskeligstilte sosiale klassene, skrev Martial Foucalt i avisa Le Monde i oktober. Han leder tankesmia CEVIPOF, som er tilknyttet prestisjeuniversitetet Scienes Po. Foucalt kommenterte en nylig meningsmåling som viste at Mélenchon er den eneste av de tre store kandidatene på venstresida som får støtte av betydning fra arbeiderklassen.

Sliter utenfor byene

For Hidalgos del trekkes det fram at hun, som nå er ordfører i Paris, sliter med å sanke stemmer utenfor storbyen. Også innad i hovedstaden er synet på henne splittet. Flere støtter miljøengasjementet og målet om å gjøre Paris mer tilpasset gående, mens andre stiller spørsmål ved hvor effektive tiltakene er.

– Mange i Paris, selv på venstresida, mener at hun har gått for langt i krigen mot bilen, ifølge France24s politiske kommentator Angela Diffey.

Diffey tror heller ikke at det gir gjenklang andre steder i Frankrike, og trekker paralleller til protestbevegelsen «De gule vestene», som i 2018 blant annet demonstrerte mot regjeringens plan om økte drivstoffavgifter. Mange politikere virket ikke å skjønne hvor avhengige lavinntektsvelgere i forsteder og rurale områder er av bilen, ifølge kommentatoren.

Miljøpartiet EELV sliter også med å få støtte utenfor store tettsteder og byer, til tross for at de grønne gjorde det bra i flere byer i lokalvalget i 2020.

Mangset ved OsloMet tror man kan få en konstellasjon på venstresida med grønne og sosialistiske grupperinger av ulike slag.

– Men foreløpig har de ikke gitt inntrykk av å samarbeide, og det er harde linjer. Selv hvis de får det til, er det usikkert om det blir nok, sier hun.

Kan gi opp

Kaoset stopper ikke på venstresida. Det tradisjonelle høyrepartiet Republikanerne (Les Républicains) har lenge kranglet om hvem som bør være deres kandidat. Xavier Bertrand er i føringen, men den tidligere statsråden utfordres av blant andre Michel Barnier, EUs tidligere sjefforhandler i brexit-forhandlingene.

– Hvis Les Républicains roter seg bort og ikke vinner valget, vil det være det tredje presidentvalget på rad de ikke vinner. Politiske kommentatorer har sagt at da er det høyst sannsynlig at hele partiet vil gi opp og heller danne nye partier, sier Mangset.

Partiet har vært gjennom flere kontroverser de siste årene. Blant annet er to tidligere partitopper, ekspresident Nicolas Sarkozy og eksstatsminister François Fillon (som var presidentkandidat i 2017), begge dømt til fengsel.

Lenger ut på høyresida lå Marine Le Pens oppslutning lenge stabilt på mellom 25 og 27 prosent, og hun var mer populær enn Macron. Men fra juli og fram til nå har hun stupt til rundt 17 prosent, mens den sittende presidentens popularitet har holdt seg forholdsvis stabil.

Marine Le Pen håndhilser på Victor Orban. De to er flankert av franske flagg på den ene sida, og ungarske på den andre.

Mangset har tidligere sagt til Dagsavisen at mange franskmenn har mistet troen på det politiske systemet og den politiske klassen, og det er lav oppslutning ved valg. Da blir det å bryte med systemet, slik utfordrer Eric Zemmour prøver å framstille seg som en som gjør, noe som appellerer i seg selv.

Til sammen får Le Pen og Zemmour over 30 prosents oppslutning. Aldri før har ytre høyre gjort det så bra på målingene før et valg, skrev avisa La Croix i oktober.

Men hva med Macron?

Mangset tror valget, der første runde holdes 10. april, kan ende med at mange stemmer på Macron uten å egentlig støtte ham. Det er rett og slett fordi de mener at alt er bedre enn ytre høyre.

– Men Macron har mistet all troverdighet som en som skal samle både høyre- og venstresida. Han framstår som en høyresidekandidat for de fleste, og mange er skuffet, sier Mangset.

De siste årene har misnøye med myndighetene og omfattende protester preget Frankrike. Både mot økte drivstoffavgifter og store forskjeller fra «De gule vestene», til masseprotester mot Macrons pensjonsreform. Strenge koronaregler og restriksjoner har også trukket tusenvis ut i gatene. Frankrike har i likhet med store deler av Europa også levd med skyhøye gass- og strømpriser.

De siste ukene har en betent fiskerikonflikt mellom Frankrike og Storbritannia eskalert kraftig. Landene har i flere måneder vært uenige om fiskerirettigheter i Den engelske kanal, og britenes miljøminister har spekulert på om det forestående valget ligger bak franske trusler om straffetiltak.

En betent fiskerikonflikt mellom Frankrike og Storbritannia har eskalert den siste tida. Landene anklager hverandre for brudd på handelsavtalen om fiskelisenser i Den engelske kanal.

Kjøpekraft og arbeidsplasser

Mange velgere har beveget seg mot høyre i saker om sikkerhet og innvandring, men venstresida øyner håp om å styrke seg etter at flere meningsmålinger har trukket fram kjøpekraft og sosial velferd (helse og pensjon) som de to viktigste sakene for velgerne. Sikkerhet og innvandring følger bak.

President Emmanuel Macron står med hendene foldet foran seg mens han snakker til de oppmøtte på klimakonferansen COP26.

Den franske regjeringen kunngjorde i slutten av oktober at lavinntektsfamilier skal få 100 euro, rundt 970 kroner, i ekstra støtte på grunn av de stigende energiprisene. Mangset sier det har blitt en debatt som går på om staten skal dele ut en sjekk, heller enn å for eksempel diskutere relokalisering av industri.

– Det kan tenktes at de føler seg litt maktesløse og mangler tro på at det er noe som kan styres politisk. Kjøpekraft og en sjekk på 100 euro er mer konkret, fortsetter hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen