Hva handler klimatoppmøtet om? Les mer om COP26 her.
Store internasjonale avtaler er blitt kunngjort i løpet av den siste dagen for toppledernes del av klimakonferansen COP26. Her er hva man er enige om, kort oppsummert:
Dette skal gjøres for regnskogen:
Avtalen om avskogingskutt innebærer at ledere fra land som til sammen representerer 85 prosent av verdens skoger, lover å få slutt på avskoging og utarming av landområder innen 2030. Mer enn 100 land stiller seg bak avtalen, inkludert Brasil, Colombia, Kongo og Indonesia, som har store regnskogområder. Også Kina og USA er blant dem som stiller seg bak. Det gjør også Norge.
Det er planlagt å bruke drøyt 19 milliarder dollar – 12 milliarder i offentlige midler for å beskytte og gjenoppbygge skog, samt rundt 7 milliarder dollar i private investeringer.
Storbritannias statsminister Boris Johnson kaller det en historisk avtale.
Regnskogene absorberer CO₂, men avskoging har ført til at regnskogene blir stadig mindre – et område på størrelse med 27 fotballbaner blir borte hvert minutt.
Eksperter ønsker avtalen velkommen, men sier at en lignende avtale fra 2014 ikke førte til mindre avskoging, snarere tvert imot har dette økt. Det påpekes også at avtalen ikke er juridisk bindende, og at det gjenstår å se om den faktisk blir tilstrekkelig implementert.
Men avtalen fra 2014 inkluderte bare 40 land, og ikke Brasil, som nå. Avtalen som kommer nå er derfor et stort fremskritt, mener mange.
Regnskogfondet er blant dem som gleder seg over avtalen.
– Regnskogfondet ønsker løfter om avskogingskutt og stor pengestøtte til skogbevaring velkommen, og mener det ikke kommer en dag for tidlig for de krympende regnskogene. Mer direkte støtte til tiltak der urfolk står for skogvernet er gledelig og helt nødvendig for å nå klimamålene, sier Regnskogfondet i en uttalelse.
– Aldri før har det blitt lagt så mye penger på bordet til regnskogbevaring, og løftet kommer når regnskogen trenger det som mest, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet, i uttalelsen.
Dette skal gjøres på metan:
90 land har gått sammen om en avtale ledet av USA og EU om å redusere utslippene av metangass med 30 prosent innen 2030, ut fra 2020-nivåer.
Metangass er en langt kraftigere drivhusgass enn CO₂, men blir til gjengjeld ikke hengende igjen i atmosfæren like lenge. Dermed kan kutt i metangassutslippene bidra til raskt å redusere global oppvarming. Kina, India og Russland, som er tre av verdens største utslippsland, er ikke med på avtalen – men Brasil er med.
Løftet ble først kunngjort i september, men USA har jobbet hardt for å få med flere land.
– Å kutte metanutslippene vil umiddelbart bremse klimaendringene, sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen på klimatoppmøtet i Glasgow tirsdag.
Forpliktelsene blir ikke fulgt opp med noen «pisk», påpekes det – de forutsetter at landene faktisk gjennomfører dette frivillig. Men de fleste observatører sier dette er et bra steg og et ekstra dytt for COP26, skriver BBC.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Fakta om metan
- Gass som består av grunnstoffene karbon og hydrogen.
- I atmosfæren er metan en klimagass som forsterker drivhuseffekten og dermed øker temperaturen på kloden.
- Med unntak av CO2 er metan den viktigste av klimagassene som slippes ut som følge av menneskelig aktivitet.
- Som klimagass er metan omtrent 32 ganger så kraftig som CO2. Men utslippene er mindre og levetiden i atmosfæren kortere.
- Fordøyelsen til husdyr i landbruket, risdyrking, forråtnelse på avfallsplasser, lekkasjer fra olje- og gassproduksjon, våtmarker, drenering av torvmyrer og opptint permafrost fører til utslipp av metan.
- Naturgass som brukes til kraftproduksjon og oppvarming, består for det meste av metan. Forbrenning av naturgass fører ikke til utslipp av metan, men av CO2. Utslippene er mindre enn ved forbrenning av kull.
- Norge eksporterer store mengder naturgass til andre europeiske land.
Kilde: NTB
---
