Verden

De fleste vaksinene i fattige land går til menn

Tre ganger så mange menn som kvinner blir vaksinert mot korona i lavinntektsland, viser en ny rapport.

Tall fra 16 ulike lavinntektsland der under to prosent har fått vaksine, viser at det er flest menn som er fullvaksinerte så langt i pandemien, heter det i en ny rapport fra bistands – og nødhjelpsorganisasjonen CARE. I land som Sør-Sudan, Irak og Malawi er det langt flere menn enn kvinner som nå er vaksinerte mot koronaviruset.

– Det burde egentlig vært omvendt. Kvinner er de som utgjør flesteparten av de som blir smittet, og som dessuten står i førstelinja i helsevesenet, påpeker generalsekretær i CARE Norge, Kaj-Martin Georgsen, overfor Dagsavisen. Han viser til at kvinner utgjør 70 prosent av verdens helsearbeidere.

– Å være trygg mot covid-19 bør ikke avhenge av om du er rik eller fattig, og det bør absolutt ikke avhenge av kjønnet ditt, mener han.

Klart mønster

Tallene fra 16 ulike landene, som har det til felles at de regnes som lavinntektsland, viser et klart mønster: Veldig få, mindre enn to prosent, er fullvaksinerte. Av disse er det altså langt flere menn enn kvinner som så langt har fått vaksinen. I et land som Sør-Sudan er bare 26 prosent av de fullvaksinerte kvinner, i India er tallet 37 prosent. Rapporten finner flere årsaker til dette: Mangel på tilgang til informasjon, helsetjenester og klinikker. I tillegg står kvinner mindre fritt til å forlate hjemmene sine, og mange sier de i mindre grad får tillatelse fra ektemenn og andre mannlige slektninger til å gå ut under pandemien.

Ekstra sårbare

I Irak sa dessuten halvparten av de spurte mennene at de visste hvordan de skulle registrere seg for vaksinering, men bare 30 prosent av kvinnene hadde denne informasjonen. I et helsedistrikt i Malawi stoler dessuten kun 10 prosent av kvinnene på vaksinene sammenlignet med 40 prosent av menn.

– Informasjonen når ikke alltid ut til disse sårbare kvinnene, sier Georgsen til Dagsavisen.

– Kvinner ser ut til å ha mindre tillit til helsemyndigheter og offentlige myndigheter generelt, noe som kan skyldes negative erfaringer. At de i så liten grad blir vaksinert, gjør dem ekstra sårbare. De er gjerne de som tar hånd om barn og må pleie eldre og syke. De blir dobbelt rammet ettersom helsetjenester for kvinner er blitt dårligere under pandemien. Koronaproblemet vil komme på toppen av en allerede forverret helsesituasjon. Det er avgjørende at kvinner får lik tilgang til pålitelig informasjon om vaksinen, og lik mulighet til å delta i beslutninger om utrulling av den, mener Georgsen.

Norge må bidra

Utrulling av vaksiner er et stikkord her. CARE Norge mener det nå er helt kritisk å få til god distribusjon og god logistikk, og at norske myndigheter må bidra med ressurser til dette.

– Dette handler om solidaritet, som bør strekke seg helt til dørstokken til disse kvinnene. Men det handler også om at lav vaksineringsgrad øker risikoen for resten av verden. Det kan for eksempel komme nye mutanter som truer oss alle. Ingen er trygge før alle er trygge, mener Georgsen, som peker på en viktig økonomisk faktor: Å vaksinere koster mye for de fattige landene.

– Mens det koster de rike landene en veldig liten del av helsebudsjettene å få vaksinert befolkningen, vil det koste de fattige landene en økning i helseutgifter på opptil 60 prosent for å vaksinere 7 av 10 innbyggere. Det kommer altså til å gå utover andre livsviktige helsetjenester, sier Georgsen, som mener Støre-regjeringen må på banen her. I Hurdalsplattformen står det at bekjempelse av smittsomme sykdommer og ulikhet er to av seks viktige satsingsområder på bistandsfeltet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen