Verden

Kan Frankrike få en president fra ytre høyre?

Han påstår at kvinner egentlig vil domineres av menn og anklages for rasisme, islamofobi og homofobi. Nå bekrefter kontroversielle Eric Zemmour at han stiller som presidentkandidat i det franske valget neste år.

Eric Zemmour har fått krass kritikk fra flere fronter for meningene sine, men øker populariteten før det franske presidentvalget neste år.

Denne saken ble publisert 28. oktober 2021 og er oppdatert 30. november med at Eric Zemmour bekrefter at han stiller som presidentkandidat.

I kunngjøringen i sine sosiale medier tirsdag sier Erik Zemmour (63) at han stiller som kandidat «for å redde Frankrike».

– Det er ikke lenger tid for å reformere Frankrike, men tid for å redde landet. Mange velgere kjenner ikke lenger igjen landet vårt, sa Zemmour i en Youtube-video.

Skribenten, forfatteren og provokatøren har den siste tiden fått enorm oppmerksomhet og flyr høyt på meningsmålingene. Zemmour har blitt kalt en fransk Donald Trump og har stadig vært å se på diverse TV-kanaler.

Zemmour plasseres på ytre høyre fløy i fransk politikk, lenger ut til høyre enn mer kjente Marine Le Pen. Som talkshowvert og kommentator har han i flere år bygd opp en tilhengerskare på høyresida, med krass kritikk av innvandrere, muslimer og venstresida. Han omtales som en politisk provokatør, og har blant annet sagt at franske borgere med «ikke-franske» navn, må bytte navn.

Han har også påstått at alle enslige mindreårige migrantbarn fra Afrika og Midtøsten er drapsmenn, voldtektsmenn og tyver, ifølge France 24.

Nå hanker han inn velgere fra både Marine Le Pens parti Nasjonal samling og dem som tidligere støttet høyrepartiet Les Républicains.

Til sammen får Le Pen og Zemmour over 30 prosents oppslutning.

Aldri før har ytre høyre gjort det så bra på målingene før et valg, skriver avisa La Croix.

Konspirasjoner og hatprat

Frankrike-kjenner Marte Mangset ved OsloMet tror noe av det som trekker velgere til 63-åringen, er at han prøver å framstille seg selv som forskjellig fra etablerte politikere.

– Jeg synes det er fascinerende at ikke flere støter ham fra seg. Jeg tror det er denne annerledesheten. Franskmenn er vant til at politikere er korrupte og håpløse. Mange har mistet troen på det politiske systemet, og det er lav oppslutning ved valg. Da blir det å bryte med systemet noe som appellerer i seg selv, sier Mangset.

– Samtidig er det nå blitt vanligere å snakke om fremmedfiendtlighet og tradisjonelle ytre høyre-verdier, som autoritet, disiplin og Frankrikes storhet. Det er knyttet til at folk opplever reelle problemer i hverdagen og synes livet er vanskelig. Å appellere til gamle dager blir en trøst i det, fortsetter hun.

Demonstrasjon mot Zemmour i Biarritz denne uka.

Kontroversene rundt 63-åringen er mange. Blant annet har sju kvinner anklaget ham for seksuell trakassering, og han har flere ganger måttet møte i retten etter anklager om hatprat. Det har vært snakk om uttalelser som anses som rasistiske, islamofobiske, sexistiske eller homofobiske, skriver Al Jazeera. Han har blitt frikjent i nesten alle tilfellene.

Han har også fått kritikk for innholdet i flere av bøkene sine. I boka «Fransk selvmord» skriver han om det han mener er Frankrikes forfall og påstår at kvinner helst, innerst inne, lengter etter å bli dominert av menn.

Det fransk-jødiske samfunnet har gått ut mot Zemmour, og han har omfavnet teorien kjent som The Great Replacement. Det er en konspirasjonsteori som påstår at en global elite konspirerer for å bringe ikke-europeiske innvandrere til vesten for å erstatte hvite i vestlige land, både demografisk og kulturelt.

Han har flere ganger blitt møtt med protester den siste tida mens han reiser rundt i Frankrike. Han promoterer sin nye bok, men snakker også om politikk.

Stille, eller ikke stille

Zemmour prøver å selge seg inn som en «gaullist», etter den tidligere presidenten Charles de Gaulle. Det er en ideologi med innslag av både nasjonalisme og populisme. Zemmour bryter likevel med mye av det som regnes som definerende for Frankrike, som republikkens grunnleggende verdier, ifølge Mangset ved OsloMet. Blant annet har 63-åringen sagt at han er mot rettsstaten.

– Noe av det pussigste er at det ikke nødvendigvis alltid er de yngste eller fattigste av Le Pens velgere som omfavner Zemmour. Det er mange med høy utdannelse og høy inntekt som støtter ham. Han har støtte fra mange tradisjonelle høyrevelgere, fortsetter hun.

En mann river ned en plakat med bilde av Zemmour. 63-åringen har ennå ikke sagt om han stiller i neste års presidentvalg, men det er likevel hengt opp flere plakater med påskriften "Zemmour president".

Le Pen og hennes ytre høyre-parti har i flere år forsøkt å bli mer stuereint, blant annet for å nå breiere ut. Det kan vise seg å straffe seg, og på enkelte målinger har Le Pen falt til å få tredje høyest oppslutning; bak president Macron og Zemmour.

– Mange sier at hun blir som Chirac, bare et vanlig høyreparti. Hun framstår ikke lenger som en som bryter med systemet. Zemmour framstår som den eneste kandidaten som gjør det, en ikke-etablert politiker som er annerledes og fritenkende, sier Mangset, som likevel ikke tror at alle dem som sier de skal stemme på 63-åringen, faktisk kommer til å gjøre det.

Jacques Chirac var president i Frankrike fra 1995 til 2007.

– Jeg har fulgt ham lenge. Med Le Pen er det en historie bak navnet. Og hun prøver å gjøre folk til lags, å ikke fornærme deler av befolkningen. Zemmour gjør ikke det. Han sier det han tenker, sier historielærer Nathalie Edery til The Wall Street Journal.

Selv om 63-åringen ikke er politiker og prøver å framstille seg som en som står utenfor det politiske etablissementet, har også han bakgrunn fra prestisjeskoler som Sciences Po-universitetet i Paris. Han har ikke et politisk parti i ryggen.

Hvorfor?

Zemmour har skrevet flere bøker der han gir uttrykk for hvor han står politisk. Likevel trodde mange til å begynne med at han bare blandet seg i presidentvalget som en måte å selge bøker på og trekke debatten mot høyre, i følge Mangset ved OsloMet.

En undersøkelse viser at 63-åringen får støtte fra en sammensatt gruppe, skriver franske Huffington Post. Særlig innvandring og kriminalitet er viktige saker for dem som sier at de vil stemme på ham. Kamp mot arbeidsledighet og økt kjøpekraft er imidlertid mindre viktige for dem enn for velgere generelt.

Det store spørsmålet mange stiller seg i franske medier, er forklaringen bak det som nå skjer.

En ting som trekkes fram er politisk kaos på både høyre- og venstresida. Sosialistpartiet stupte ved valget i 2017 og partiene på venstresida har foreløpig ikke gått sammen. Høyrepartiet Les Républicains klarte heller ikke ta seg til andre runde sist.

Macron gjør det fortsatt best på målingene, men de siste årene har misnøye med myndighetene og omfattende protester preget Frankrike. Både mot økte drivstoffavgifter og store forskjeller, som «De gule vestene» sto bak, til masseprotester mot Macrons pensjonsreform. Strenge koronaregler og restriksjoner har også trukket tusenvis ut i gatene. Frankrike har i likhet med store deler av Europa også levd med skyhøye gass- og strømpriser den siste tida.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Ines Margot Zander

Ines Margot Zander

Journalist