Verden

Mot et vendepunkt i Midtøsten?

For første gang har et direktefly fra Saudi-Arabia landet i Israel. Flyreisen er bare det siste skrittet i en diplomatisk tilnærming som vil kunne få dramatiske følger for Midtøsten.

Er fiendestatene Saudi-Arabia og Israel i ferd med å bli venner? Her fra gatelivet i gamlebyen i Jiddah i Saudi-Arabia mandag denne uka.

ISRAEL (Dagsavisen): Flyturen mandag fra Riyadh til Tel Aviv, med et luksusfly som kun tok 48 passasjerer, varte ikke mer enn to timer. Men det tok over 70 år å legge grunnen for tilnærmingen mellom de to fiendelandene som formelt har vært i krig siden Israel ble opprettet i 1948.

Men nå skjer ting raskt bak lukkede dører. Både amerikanske og israelske aviser rapporterer om «seriøse forhandlinger» om etablering av diplomatiske forbindelser mellom saudiske og israelske myndigheter. På grunn av Saudi-Arabias dominerende rolle i den arabiske verden, er det ventet at et slikt gjennombrudd vil kunne få bredere følger.

Oded Eran, en tidligere israelsk toppdiplomat og fredsforhandler, sier at en avtale kan bety slutten på den arabisk-israelske konflikten.

– Hvis vi får en slik avtale, vil det undergrave hele tanken om en israelsk-arabisk konflikt og ikke minst tanken om at vi er involvert i en konflikt mellom jødedommen og islam. Saudi-Arabia er hjemmet til de to viktigste stedene i islam, i Mekka og Medina. I tillegg vil en avtale få store politiske og kulturelle følger, sier Eran i et intervju med Dagsavisen.

Det vil fortsatt være konflikter i Midtøsten, for eksempel mellom israelerne og palestinerne eller Israel og Iran. Men den overskyggende historiske konflikten mellom den arabiske verden og Israel vil da være over, ifølge Eran.

Enorme følger

Moran Zaga, en israelsk ekspert på Gulf-området, sier at en fred med Saudi-Arabia også vil påvirke land langt utenfor Midtøsten.

– Hele den arabiske og muslimske verden ser til Saudi-Arabia. Siden Saudi-Arabia har en slik enorm diplomatisk tyngde, vil dette påvirke Israels forhold til nye land både i og utenfor regionen, forteller hun til Dagsavisen.

Saudi-Arabia har allerede tatt skritt for å nærme seg Israel. Ifølge IMPACT-se, en israelsk organisasjon som har sett på lærebøkene i det saudiarabiske skolesystemet, er 28 tilfeller som inkluderer demoniserende beskrivelser av jøder fjernet siden i fjor. Dette er del av en trend som startet etter al-Qaidas angrep mot USA i 2001, da Saudi-Arabia besluttet å reformere sitt skolesystem for ikke å egge til nytt hat mot Vesten.

I november i fjor skal Benjamin Netanyahu, Israels forrige statsminister, også ha vært på et hemmelig besøk i Saudi-Arabia der han skal ha møtt landets sterke mann, den 36 år gamle kronprinsen Mohammed bin Salman. Besøket i kystbyen Neom varte angivelig bare noen timer, ifølge rapportene. Saudi-Arabia benekter imidlertid at Netanyahu i det hele tatt var der.

Saudi-Arabias mektige kronprins Mohammed bin Salman.

Men det er ingen hemmelighet at det er Iran, deres felles rival, som har brakt landene sammen. Iranske myndigheter ekspanderer sin regionale innflytelse inn i arabiske naboland, og spiller i dag en dominerende rolle i Irak, Syria, Libanon og Jemen, noe både Israel og Saudi-Arabia ser på som en trussel.

Under krigen i 2006 mellom Israel og den libanesiske Hizbollah-geriljaen, som er Irans våpenlangere i landet, gikk Saudi-Arabia langt lenger i å kritisere den libanesiske gruppen enn Israel.

Amerikansk press

Et element som kan ha motivert Saudi-Arabia til å engasjere seg i fredssamtaler akkurat nå, er press fra USA. Saudiske myndigheter er på defensiven i forholdet til USA etter at president Joe Biden inntok en langt mer kritisk holdning til landet enn forgjengeren Donald Trump.

Biden har kritisert både drapet på den saudiarabiske regimekritikeren Jamal Khashoggi i det saudiarabiske konsulatet i Istanbul i oktober 2018 og ikke minst landets blodige krigføring i nabolandet Jemen.

Menneskerettighetsorganisasjonen Dawn, eller Democracy for the Arab World Now, som ble opprettet i etterkant av drapet på Khashoggi, krevde tirsdag at USA innfører sanksjoner mot Saudi-Arabia. Sarah Leah Whitson, lederen i Dawn, krevde også at USA stanser sitt omfattende våpensalg til Saudi-Arabia.

– Å gi avanserte amerikanske våpen til Mohammed bin Salman er som å gi en ladet pistol til et vilt barn, sa hun.

Selv bare håp om at nok en fredsavtale kan være på vei kan lette presset fra amerikanske myndigheter på de saudiske styresmaktene, mener den israelske eksperten Moran Zaga.

Hun tror imidlertid at økonomi også spiller inn. Med sine 33 millioner mennesker, er den saudiarabiske økonomien den største i regionen. Israel og De forente arabiske emirater, som inngikk fred i fjor, planlegger nå å etablere en større frihandelssone. Noe slikt mellom Israel og et arabisk land var utenkelig for bare få år siden.

I fjor inngikk Israel fredsavtaler med fire nye arabiske land, De forente arabiske emirater, Bahrain, Marokko og Sudan.

Men hva med palestinerne?

For Israels del vil en ny fredsavtale også kunne lette press, denne gangen press for å fremme en fredsløsning med palestinerne. Men Oded Eran, den israelske diplomaten, sier at en endelig avtale med Saudi-Arabia trolig vil være avhengig av at Israel gir noe til palestinerne, og det er mindre sannsynlig under den sittende israelske regjeringen.

– Jeg har mine tvil om fulle diplomatiske forbindelser er mulig. Det er ingenting i forholdet mellom Israel og palestinerne nå som muliggjør en mer dramatisk endring, sier han.

Israels høyreorienterte statsminister Naftali Bennett har allerede sagt at noen palestinsk stat ikke vil komme på tale så lenge han leder landet.

Det var nettopp Saudi-Arabia som i 2002 overbeviste Den arabiske ligaen om å inngå en full fred med Israel i bytte mot at Israel trekker seg ut av alle okkuperte områder. Israel har aldri svart på fredsforslaget.

Tidligere i år sa Saudi-Arabias utenriksminister Faisal bin Farhan al Saud at en fred med Israel vil være positivt for regionen, men for at det skal skje, må Israel ta enkelte skritt.

– Det som må skje er en fredsavtale som skaper en verdig palestinsk stat med en brukbar suverenitet som palestinerne kan akseptere, sa prinsen til CNN.

Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas har vært kritisk til arabiske staters separate fredsavtaler med Israel.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen