Verden

Usikkerhet rundt atomstrategien til Irans nye regjering

Etter måneder med stillstand skjer det omsider noe i dragkampen om Irans atomprogram. Men hva som skjer hersker det stor uenighet om.

Før president Ebrahim Raisi overtok i Iran i august, forsøkte fortsatt amerikanske og iranske myndigheter å enes om en gjenopptakelse av forhandlingene om atomavtalen som ble inngått i 2015 og trådte i kraft året etter. Men med Raisi stanset det hele plutselig opp.

Inn i dette tomrommet har nå EU gått. Enrique Mora, ansvarlig for Iran-samtalene i EU, var i Irans hovedstad Teheran i forrige uke. Mandag meldte Iran at en delegasjon fra Teheran skal reise til Brussel for nye samtaler torsdag.

Nå burde det være klart for verdenssamfunnet hva den iranske strategien er: De ønsker å rase framover med atomprogrammet fram til rett før en atombombe.

—  Professor Afshin Shahi

Majid Golpour, en iransk akademiker i eksil som også er rådgiver i EU-parlamentet i saker tilknyttet atomprogrammet, tror at dialogen mellom EU og Iran omsider kan gi frukter.

– Slik det er nå, vil verken USA eller Iran blunke først. Men nå kan EU ikke bare være en tilrettelegger, men også en mekler. Dette vil gi EU en ny og styrket posisjon. Russland, Irans allierte, er ikke interessert i dette, men EU kan gi noe Russland ikke kan, og det er åpenhet og lov og orden, sier Golpour til Dagsavisen.

Krise i den iranske økonomien

Men selv om Iran har bekreftet at deres diplomater skal reise til Brussel, benekter EUs diplomater at noen atomsamtaler vil finne sted, det er et tegn på at dragkampen vil fortsette.

– Det skal ikke holdes noe møte torsdag, Og på dette tidspunktet kan vi ikke bekrefte om eller når noe møte skal finnes sted, sa Nabila Massrali, en talskvinne for EU.

Atomavtalen fra 2016 var ment å lette på sanksjonene mot Iran i bytte mot at iranske myndigheter ville begrense sitt atomprogram.

Iran skulle blant annet ikke lenger anrike uran til et nivå på over 3.67 prosent. De opprinnelige sanksjonene ble innført av FN i 2006 etter at verdenssamfunnet ble overbevist om at Iran forsøkte å bygge en atombombe. Med avtalen skulle atomprogrammet fryses slik at det fortsatt ville ta Iran rundt et år å utvikle en bombe, hvis alt kollapset.

Men etter at tidligere president Donald Trump i 2018 trakk USA fra avtalen har Iran overskredet alle de pålagte begrensningene, og anriker nå uran til 60 prosent, ifølge FNs atomenergibyrå. Iranske myndigheter har også erklært at de har kapasitet og evne til å anrike uranet til 90 prosent, det vil si nivået nødvendig for en atombombe.

Som følge av de nye amerikanske sanksjonene, er imidlertid den iranske økonomien i krise. Oljesalget har falt, det samme har handelen med omverdenen. Inflasjonen ligger nå på 45 prosent, mens matprisene har økt med gjennomsnittlig 60 prosent, slik at storparten av den iranske befolkningen føler sanksjonene direkte.

Hvorfor går ikke Iran tilbake til forhandlingene?

Så hvorfor går ikke Iran heller raskt tilbake til atomforhandlingene? Ifølge Majid Galpour handler det om at de ultrakonservative i den iranske ledelsen er splittet. En del, sier han, mener at Iran heller må fortsette å anrike uran, mens en annen del ønsker å bremse anrikningen – ikke for å tekkes USA, men for heller å kunne inngå en annen avtale med sin regionale rival Saudi-Arabia.

– Iran og Saudi-Arabia er rivaler, og involvert i maktkamper over store deler av Midtøsten. Men nå forhandler de, og det sjiktet som ønsker en avtale med Saudi-Arabia vet at Iran da vil måtte begrense anrikningen av uranet. Resultatet er at det iranske lederskapet er splittet, og ennå ikke vet hva de vil, sier Galpour.

Men professor Afshin Shahi, en annen ekspert på Iran, tror ikke det er splittelse som holder iranske myndigheter tilbake.

– Iran kommer hele tiden opp med nye unnskyldninger for hvorfor de ikke kan fortsette forhandlingene. Nå burde det være klart for verdenssamfunnet hva den iranske strategien er: De ønsker å rase framover med atomprogrammet fram til rett før en atombombe. Deretter vil de da kunne forhandle med Vesten fra en styrket posisjon, en posisjon der Vesten ikke lenger vil ha mange valg, sier Shahi, som underviser ved universitetet i Bradford, til Dagsavisen.

– Iran følger amerikansk politikk nøye og de la for eksempel merke til at president Joe Biden nylig besluttet å stenge CIA-avdelingen som var ansvarlig for Iran. Myndighetene leser dette som et tegn på at Iran ikke er høyt på dagsordenen i USA, at Biden ikke planlegger noe militært alternativ selv hvis atomavtalen ikke vil kunne reddes, sier Shahi.

Klar tale fra USA og Israel

Retorikken fra USA og Israel er imidlertid en annen. Etter et toppmøte i Washington i forrige uke mellom USAs utenriksminister Antony Blinken og hans israelske kollega Yair Lapid sa lederne at de planlegger en plan B i tilfelle Iran ikke gjenopptar dialogen.

– Tiden løper ut. Vi er rede til å ta i bruk andre alternativer hvis ikke Iran forandrer sin kurs, sa Blinken etter toppmøtet.

USAs utenriksminister Antony Blinken tok i mot kollega Yair Lapid fra Israel 13. oktober.

Israel, som anser et Iran med atomvåpen som en eksistensiell trussel, gjør seg uansett klar for en mulig militærkonfrontasjon. Rundt 1785 kilometer skiller mellom de to fiendene, men Iran har bevæpnet sine allierte ved grensen til Israel, inkludert Hizbollah-geriljaen i Libanon. Geriljaen er antatt å besitte over 100.000 raketter, et arsenal større enn de fleste staters. Israel forbereder seg på at Hizbollah vil kunne angripe israelske byer med rundt 2.000 raketter i døgnet skulle en krig med Iran bryte ut.

Israel, på sin side, ser også ut til å ha etablert et militært nærvær langs Irans grenser. Ifølge iranerne, har Israel en flybase i Aserbajdsjan ved Irans nordgrense samt en lyttestasjon i De forente arabiske emirater, tvers over Persia-gulfen fra Iran. Iran har advart sin nabo i nord, Aserbajdsjan, mot konsekvensene av å gå i «fellen» ved å la israelske fly ta av fra landets baser.

Namwar tror likevel ikke at partene er nær krig.

– Flere andre alternativer vil bli utprøvd først. De vil gi forhandlingene en sjanse. Hvis ikke det nytter, vil en prøve å få EU og deretter FN med på nye sanksjoner. Men skulle det skje, vil det bli farlig for hele Midtøsten, for Iran vil ta i bruk alt de har mot amerikanske mål i regionen, sier Namwar.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Dette er atomavtalen med Iran

  • Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Den trådte i kraft i 2016.
  • Avtalen, som formelt er kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), gir internasjonalt innsyn i, og legger sterke begrensninger på, Irans atomprogram.
  • Til gjengjeld ble økonomiske sanksjoner mot Iran opphevet.
  • Et viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet planla å utvikle atomvåpen.
  • Iranske ledere har gjentatte ganger sagt at de ikke ønsker seg slike våpen og at formålet med atomprogrammet er fredelig.
  • Iran forpliktet seg til å begrense sin anriking av uran for en periode på 15 år.
  • Samtidig godtok Iran åtte års videreføring av sanksjoner mot landets program for utvikling av langtrekkende raketter.
  • President Donald Trump trakk i 2018 USA fra avtalen og gjeninnførte harde sanksjoner mot Iran.
  • Ett år senere kunngjorde Iran at landet trakk seg fra deler av avtalen og har blant annet trappet opp anrikningen av uran.
  • Etter at USA i januar 2020 likviderte den iranske generalen Qasem Soleimani, varslet Iran at de også ville se bort fra avtalens regelverk for kjernefysisk forskning og utvikling.
  • USAs nye president Joe Biden ønsker å blåse liv i avtalen, men har krevd at iranerne tar det første skrittet.
  • 6. april ble atomsamtalene med Iran gjenopptatt i Wien. USA deltar indirekte. (NTB)

---


Mer fra Dagsavisen