Verden

Endringer i Texas’ valgkart kan få stor betydning i neste presidentvalg

Den folkerike delstaten Texas spiller en viktig rolle under presidentvalg i USA. Nå har republikanerne vedtatt en omstridt endring av valgkretsene der.

Delstatsforsamlingen i Texas har vedtatt omstridte endringer av valgkretsene. Foto: Eric Gay / AP / NTB

Republikanskstyrte Texas vedtok denne uka en svært omstridt endring av valgkretsene i delstaten med nærmere 30 millioner innbyggere.

Antallet seter i delstatsforsamlingen som representerer kretser der den voksende latino-befolkningen er i flertall, reduseres fra åtte til sju. Den spansktalende befolkningen har tradisjonelt støttet demokratene.

Den republikanske guvernøren Greg Abbott ventes å støtte endringene, som han har vetomakt over.

Svekket minoritetsinnflytelse

Demokratene sier endringene vil føre til svekket minoritetsrepresentasjon, og at det er de som allerede sitter på makten, som nå vil bli favorisert.

– Det vi gjør nå, er å vedta et valgkart som ikke tjener folket, uttalte demokraten Rafael Anchia før avstemningen i delstatsforsamlingen.

Republikanerne sier de følger loven om stemmerett – «The Voting Rights Act.

Loven, som ble undertegnet av president Lyndon B. Johnson i 1965, forbyr rasediskriminering i valg.

Republikanerne mener lovendringer er nødvendig for å øke sikkerheten og minske faren for fusk under valg.

– Valgkretsene endres uten tanke på rasespørsmål, hevder den republikanske folkevalgte Joan Huffman.

Republikanerne kontrollerer begge kamrene i den lovgivende forsamlingen i Texas. Det gir dem nesten full kontroll.

Endringen som nå skal godkjennes av guvernøren, vil trolig gjøre at republikanerne nærmest er garantert seier i 24 av statens 38 kongressdistrikt, ifølge nyhetsbyrået AP.

Men det å opprette valgkretser som gir politiske fordeler, er ikke grunnlovsstridig.

Burde ha lagt til

Kritikere anklager på sin side republikanerne for ikke å legge til noen nye distrikter der den spansktalende befolkningen er i flertall.

Dette til tross for at svarte eller spansktalende velgere utgjør over 50 prosent av delstatens stemmeberettigede.

9 av 10 av Texas' nyinnflyttede de siste ti årene har dessuten minoritetsbakgrunn.

Også tidligere i høst vedtok Texas lovendringer som kritikere mener i realiteten betyr innstramminger i stemmeretten – og som vil ramme befolkningen skjevt.

Det kuttes i tiden man kan stemme på søndager, og partiske valgobservatører gis mer makt.

I tillegg fjernes flere måter man tidligere har kunnet stemme på. Døgnåpne valglokaler med drive-in vil blant bli borte.

Flere organisasjoner, som blant annet representerer minoriteter og uføre, har gått til sak mot endringene.

Demokratene har også kjempet innbitt mot endringene. I sommer forlot over 50 av Demokratenes folkevalgte delstaten, slik at delstatsforsamlingen ikke ble regnet som beslutningsdyktig.

Saken fortsetter under videoen

Påstander om valgfusk

Det republikanske partiet har drevet fram endringene i kjølvannet av tidligere president Donald Trumps påstander om valgfusk under valget han tapte i fjor. Påstandene er blitt kategorisk avvist både av Trumps eget justisdepartement og gjennom flere titall rettssaker.

Likevel har påstandene fått stort gjennomslag i republikanske kretser og holdes stadig levende i konservative TV-kanaler og i sosiale medier.

Texas er ikke alene om å vedta endringer i valglovene. Til sammen 18 delstater har gjort endringer, som altså i all hovedsak vil gjøre det vanskeligere å stemme.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen