Endringer i Texas’ valgkart kan få stor betydning i neste presidentvalg

Republikanskstyrte Texas vedtok denne uka en svært omstridt endring av valgkretsene i delstaten med nærmere 30 millioner innbyggere.

Antallet seter i delstatsforsamlingen som representerer kretser der den voksende latino-befolkningen er i flertall, reduseres fra åtte til sju. Den spansktalende befolkningen har tradisjonelt støttet demokratene.

Den republikanske guvernøren Greg Abbott ventes å støtte endringene, som han har vetomakt over.

[ Over 6.000 migranter fjernet fra grenseby i Texas ]

Svekket minoritetsinnflytelse

Demokratene sier endringene vil føre til svekket minoritetsrepresentasjon, og at det er de som allerede sitter på makten, som nå vil bli favorisert.

– Det vi gjør nå, er å vedta et valgkart som ikke tjener folket, uttalte demokraten Rafael Anchia før avstemningen i delstatsforsamlingen.

Republikanerne sier de følger loven om stemmerett – «The Voting Rights Act.

Loven, som ble undertegnet av president Lyndon B. Johnson i 1965, forbyr rasediskriminering i valg.

Republikanerne mener lovendringer er nødvendig for å øke sikkerheten og minske faren for fusk under valg.

– Valgkretsene endres uten tanke på rasespørsmål, hevder den republikanske folkevalgte Joan Huffman.

Republikanerne kontrollerer begge kamrene i den lovgivende forsamlingen i Texas. Det gir dem nesten full kontroll.

Endringen som nå skal godkjennes av guvernøren, vil trolig gjøre at republikanerne nærmest er garantert seier i 24 av statens 38 kongressdistrikt, ifølge nyhetsbyrået AP.

Men det å opprette valgkretser som gir politiske fordeler, er ikke grunnlovsstridig.

[ Hva skjedde med Silicon Valley-stjernen Elizabeth Holmes? ]

Burde ha lagt til

Kritikere anklager på sin side republikanerne for ikke å legge til noen nye distrikter der den spansktalende befolkningen er i flertall.

Dette til tross for at svarte eller spansktalende velgere utgjør over 50 prosent av delstatens stemmeberettigede.

9 av 10 av Texas' nyinnflyttede de siste ti årene har dessuten minoritetsbakgrunn.

Også tidligere i høst vedtok Texas lovendringer som kritikere mener i realiteten betyr innstramminger i stemmeretten – og som vil ramme befolkningen skjevt.

Det kuttes i tiden man kan stemme på søndager, og partiske valgobservatører gis mer makt.

I tillegg fjernes flere måter man tidligere har kunnet stemme på. Døgnåpne valglokaler med drive-in vil blant bli borte.

Flere organisasjoner, som blant annet representerer minoriteter og uføre, har gått til sak mot endringene.

Demokratene har også kjempet innbitt mot endringene. I sommer forlot over 50 av Demokratenes folkevalgte delstaten, slik at delstatsforsamlingen ikke ble regnet som beslutningsdyktig.

Saken fortsetter under videoen

Påstander om valgfusk

Det republikanske partiet har drevet fram endringene i kjølvannet av tidligere president Donald Trumps påstander om valgfusk under valget han tapte i fjor. Påstandene er blitt kategorisk avvist både av Trumps eget justisdepartement og gjennom flere titall rettssaker.

Likevel har påstandene fått stort gjennomslag i republikanske kretser og holdes stadig levende i konservative TV-kanaler og i sosiale medier.

Texas er ikke alene om å vedta endringer i valglovene. Til sammen 18 delstater har gjort endringer, som altså i all hovedsak vil gjøre det vanskeligere å stemme.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen