Republikanskstyrte Texas vedtok denne uka en svært omstridt endring av valgkretsene i delstaten med nærmere 30 millioner innbyggere.
Antallet seter i delstatsforsamlingen som representerer kretser der den voksende latino-befolkningen er i flertall, reduseres fra åtte til sju. Den spansktalende befolkningen har tradisjonelt støttet demokratene.
Den republikanske guvernøren Greg Abbott ventes å støtte endringene, som han har vetomakt over.
[ Over 6.000 migranter fjernet fra grenseby i Texas ]
Svekket minoritetsinnflytelse
Demokratene sier endringene vil føre til svekket minoritetsrepresentasjon, og at det er de som allerede sitter på makten, som nå vil bli favorisert.
– Det vi gjør nå, er å vedta et valgkart som ikke tjener folket, uttalte demokraten Rafael Anchia før avstemningen i delstatsforsamlingen.
Republikanerne sier de følger loven om stemmerett – «The Voting Rights Act.
Loven, som ble undertegnet av president Lyndon B. Johnson i 1965, forbyr rasediskriminering i valg.
Republikanerne mener lovendringer er nødvendig for å øke sikkerheten og minske faren for fusk under valg.
– Valgkretsene endres uten tanke på rasespørsmål, hevder den republikanske folkevalgte Joan Huffman.
Republikanerne kontrollerer begge kamrene i den lovgivende forsamlingen i Texas. Det gir dem nesten full kontroll.
Endringen som nå skal godkjennes av guvernøren, vil trolig gjøre at republikanerne nærmest er garantert seier i 24 av statens 38 kongressdistrikt, ifølge nyhetsbyrået AP.
Men det å opprette valgkretser som gir politiske fordeler, er ikke grunnlovsstridig.
[ Hva skjedde med Silicon Valley-stjernen Elizabeth Holmes? ]
Burde ha lagt til
Kritikere anklager på sin side republikanerne for ikke å legge til noen nye distrikter der den spansktalende befolkningen er i flertall.
Dette til tross for at svarte eller spansktalende velgere utgjør over 50 prosent av delstatens stemmeberettigede.
9 av 10 av Texas' nyinnflyttede de siste ti årene har dessuten minoritetsbakgrunn.
Også tidligere i høst vedtok Texas lovendringer som kritikere mener i realiteten betyr innstramminger i stemmeretten – og som vil ramme befolkningen skjevt.
Det kuttes i tiden man kan stemme på søndager, og partiske valgobservatører gis mer makt.
I tillegg fjernes flere måter man tidligere har kunnet stemme på. Døgnåpne valglokaler med drive-in vil blant bli borte.
Flere organisasjoner, som blant annet representerer minoriteter og uføre, har gått til sak mot endringene.
Demokratene har også kjempet innbitt mot endringene. I sommer forlot over 50 av Demokratenes folkevalgte delstaten, slik at delstatsforsamlingen ikke ble regnet som beslutningsdyktig.
Saken fortsetter under videoen
Påstander om valgfusk
Det republikanske partiet har drevet fram endringene i kjølvannet av tidligere president Donald Trumps påstander om valgfusk under valget han tapte i fjor. Påstandene er blitt kategorisk avvist både av Trumps eget justisdepartement og gjennom flere titall rettssaker.
Likevel har påstandene fått stort gjennomslag i republikanske kretser og holdes stadig levende i konservative TV-kanaler og i sosiale medier.
Texas er ikke alene om å vedta endringer i valglovene. Til sammen 18 delstater har gjort endringer, som altså i all hovedsak vil gjøre det vanskeligere å stemme.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen