Verden

President Assad på vei inn i varmen

Sakte, men sikkert jobber Syrias president Bashar al-Assad seg tilbake inn i det internasjonale selskap. Regimekritikere fortviler og frykter det vil bety enda flere drepte i Syria.

Syrere går forbi en plakat av Syrias president Bashar al-Assad i Damaskus 23. september i år.

ISRAEL (Dagsavisen): Det var ikke annet enn en telefonsamtale. Men i en region der bombeangrepene fra jagerflyene, kjemiske våpen og tortur er del av virkeligheten, vekket det oppsikt i hele Midtøsten da president Assad i starten av oktober tok opp telefonen og ringte kong Abdullah i nabolandet Jordan.

– Dette er den store nyheten i Midtøsten nå. Assad er på vei tilbake, sier Daoud Kuttab, en Jordan-basert journalist.

Det er angivelig den første kontakten mellom Syrias Assad og styresmaktene i Jordan i løpet av borgerkrigen i Syria. Da borgerkrigen startet i 2011 støttet Jordan de syriske opprørerne og Kong Abdullah krevde at Assad måtte gå av. Men nå er også den jordanske kongen villig til å normalisere forholdet med naboen i nord. I september ble grensen mellom de to landene åpnet igjen.

Minst 350.000 mennesker har blitt drept i Syria siden 2011, ifølge FN, men organisasjonen understreker samtidig at det virkelige tallet er langt høyere. I tillegg har over sju millioner mennesker flyktet fra hjemmene sine, de fleste til nabolandene, men rundt en million mennesker har også kommet til Europa.

Borgerkrigen startet da syrere, inspirert av Den arabiske våren, gikk til opprør mot sin mangeårige diktator.

Syria ble isolert

I protest mot Assads usedvanlige brutale framferd mot sivile – han tok i bruk både kjemiske våpen og regelrett utsulting av sivile – ble det syriske regimet raskt isolert internasjonalt.

Den arabiske ligaen suspenderte landet fra organisasjonen, mens både EU og USA innførte økonomiske sanksjoner. Men Russland og Iran sørget for at Assad ikke gikk under.

Russlands president Vladimir Putin har besøk av Syrias president Bashar al-Assad i Moskva 13. september i år. Russland har vært nære støttespillere til det syriske regimet gjennom hele borgerkrigen.

Nå har Assad vunnet tilbake kontrollen over storparten av landet og regimet prøver målrettet å bryte ut av isolasjonen og bli et akseptert medlem av verdenssamfunnet.

I 2018 gjenåpnet De forente arabiske emirater sin ambassade i Damaskus, men nå er også Jordan og Egypt, viktige land i Midtøsten, villige til å samarbeide med Assad.

– Det de håper på er å trekke Assad ut av Irans innflytelsessfære og tilbake inn i folden av den arabiske verden, forteller Kuttab til Dagsavisen.

Ikke-arabiske Iran utøver bred innflytelse i fire arabiske land, Syria, Irak, Libanon og Jemen, noe de dominerende sunnimuslimske statene i Midtøsten ser på som en trussel.

Frykter flere vil bli drept

Men for mange av flyktningene som ennå betaler en høy pris for Assads krigføring, er tanken om at presidenten igjen vil bli en akseptabel aktør i internasjonale kretser uhørt.

Tarek Nijme, en syrer i 30-årene, måtte selv flykte fra Damaskus gjennom Tyrkia, over Egeerhavet, og så oppover Europa til han kom til Tyskland, der han bor i dag.

– Skjønner ikke verden at å anerkjenne Assad vil bety at enda flere syrere vil bli drept? Han vil ta det som et grønt lys. En halv million har allerede blitt drept, millioner har flyktet, hundretusener er blitt fengslet, og nå skal ikke det lenger ha noe å si. Men vi er ikke overrasket, for verdenssamfunnet gjorde ikke stort for å forsvare oss da vi bli nedslaktet, sier Nijme fra Berlin.

Etter ti år med krig har president Bashar al-Assad igjen fått kontrollen over store deler av Syria. Her går skoleelever i byen Mleiha sør i Syria forbi en stor plakat av Bashar al-Assad.

Lempet på sanksjonslov

For Assad selv er det imidlertid avgjørende å komme tilbake på banen. Hovedmålet er å vinne innpass i Vesten og få fjernet sanksjonene. Og også her skjer det nå ting.

Torsdag gjenopprettet Interpol, den internasjonale politiorganisasjonen, samarbeidet med Damaskus og utvekslingen av informasjon. Syria håper andre internasjonale organisasjoner vil følge etter.

Nylig gikk også Joe Bidens administrasjon med på å lempe på noen av de strengeste sanksjonene mot Assad-regimet i en amerikansk lov som går under navnet Caesar Act, som forbyr samarbeid med Assad-regimet, skriver Newsweek.

Loven ble innført i 2019 etter at en syrisk fengselsbetjent som ble kalt Caesar, smuglet ut tusenvis av bilder av lik, fanger som var blitt torturert til døden. Bildene ble kjent for offentligheten i 2014. Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch lagde i 2015 rapporten «Hvis de døde kunne snakke» basert på bildene.

Energikrise i Libanon

Endringene i loven er knyttet til energikrisen i Syrias naboland Libanon, som til tider er mørklagt fordi landet ikke lenger makter å produsere strøm 24-timer i døgnet. Egypt har inngått en avtale med Libanon om gassleveranser, men leveransene må gå via Jordan og Syria før den når målet. For at USA-allierte Jordan og Egypt kunne sende gass gjennom Syria var det avgjørende at Washington ville lempe på Caesar-sanksjonene.

Spørsmålet er om dette blir et engangstilfelle på Libanons vegne, eller begynnelsen på slutten av sanksjonene som har vært med på å kvele den lokale økonomien.

Salam Kawakibi, en syrisk menneskerettighetsaktivist basert i Paris, er forferdet over tanken på at det syriske regimet er i ferd med å bli akseptert igjen.

– Husker du Franco, som ble tilgitt av Europa tross den spanske borgerkrigen og hans samarbeid med Nazi-Tyskland? Mange hundre tusen ble drept. Det var nok at Franco presenterte seg som del av kampen mot Sovjetunionen. Nå er Syria blitt Spania, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her

---

Dette er krigen i Syria

  • Konflikten i Syria begynte i mars 2011 da fredelige demonstrasjoner mot president Bashar al-Assad ble slått ned med hard hånd.
  • Opposisjonen grep etter hvert til våpen, og i løpet av 2012 utviklet det seg til full borgerkrig.
  • En rekke ulike opprørsgrupper, mange av dem med støtte fra andre land i regionen og Vesten, har siden kjempet mot regimet og til dels også mot hverandre.
  • Assad-regimet får støtte fra Russland, Iran og den libanesiske Hizbollah-bevegelsen.
  • En USA-ledet koalisjon har siden 2014 bombet IS og støtter den kurdiske YPG-militsen i Nord-Syria, mens tyrkiske regjeringsstyrker har kriget mot både IS og kurdisk milits.
  • I oktober 2019 trakk USA ut de fleste av sine styrker fra Nord-Syria. Få dager senere innledet Tyrkia en militæroffensiv mot de kurdiske styrkene.
  • Krigen i Syria har ifølge den syriske eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) trolig kostet hele 586.000 mennesker livet.
  • Syria hadde før krigen 23 millioner innbyggere. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har registrert over 5 millioner syriske flyktninger i andre land og anslår at ytterligere 6,6 millioner er på flukt inne i Syria.
  • FNs forsøk på å få i stand en politisk løsning har så langt ikke ført fram. (NTB)

---