Libanon: - Minnene fra borgerkrigen gjør ikke lenger jobben

– Vi er ved en korsvei. Dette kan bety at vi går mot en ny borgerkrig, sier statsviteren Hicham Bou Nassif.

Hans og andre libaneseres frykt er knyttet til gatekampene i Libanons hovedstad Beirut i forrige uke som var av en type landet ikke hadde sett på godt over ti år.

Sist torsdag marsjerte militante aktivister tilknyttet de sjiamuslimske gruppene Hizbollah og Amal gjennom Beiruts gater. De marsjerte med halvautomatiske skytevåpen og enkelte bar på skulderholdte raketter. Målet var Libanons justisdepartement.

Men de kom aldri så langt. Da de nærmet seg Ain el-Remmaneh, et kristent nabolag i Beirut, ventet snikskyttere på takene rundt dem. De skjøt inn i gruppen av Hizbollah- og Amal-aktivister. Skuddvekslingen som brøt ut vekket umiddelbart minner om borgerkrigen som herjet fra 1975 til 1990.

Snart lå det seks drepte i gatene, alle fra den sjiamuslimske siden. Hizbollah anklager en kristen milits for å stå bak angrepet.

Landet er i dyp krise

Voldsrunden kom på et tidspunkt da ting knapt kunne blitt verre for landet. I over to år har Libanon vært inne i en stadig forverrende økonomisk krise som nå har gått så langt at myndighetene ikke lenger greier å sørge for strøm til de 6,8 millioner innbyggerne.

I august i fjor ble Beirut også rammet av en av de største eksplosjonene i verdenshistorien som ikke er forårsaket av en atombombe, da farlige kjemikalier eksploderte nede i byens havn. Over 215 mennesker ble drept, og mange tusen mistet hjemmene sine. Mange i Libanon er overbeviste om at ammoniumnitratet som lå i et av havnelagrene tilhørte Hizbollah-geriljaen.

Det var protest mot dommeren Tarek Bitar, som leder etterforskningen av den massive eksplosjonen, som fikk geriljaaktivistene til å marsjere bevæpnet gjennom byen i forrige uke. Bitar hadde nemlig krevd å få avhøre stadig flere Hizbollah-aktivister, og torsdag ville geriljaorganisasjonen tvinge justisministeren til å avsette ham. Utnevnelsen av Taher Bitar har skapt dyp splittelse i den nye regjeringen. Men den 47 år gamle dommeren har nektet å gi etter for press og fortsetter etterforskningen.

Hizbollah, som støttes av Iran, har en dominerende rolle i Libanon både politisk og militært.

– Lov og orden kan ikke eksistere side om side med Hizbollah og andre libanesiske militser. Og det vi nå så med skuddvekslingen var at andre militser plutselig forsøker å stanse Hizbollah, sier forsker Mohanad Hage Ali ved Midtøsten-senteret til forskningsinstitusjonen Carnegie, til Dagsavisen.

Trolig var det væpnede menn tilknyttet en kristen gruppe kalt De libanesiske styrkene som skjøt mot Hizbollah- og Amal-aktivistene.

Også statsviter Bou Nassif tror at hendelsen vil kunne bli skjebnesvanger siden dette skal være første gang noen med våpen har våget å utfordre Hizbollahs mangeårige hegemoni.

Stat i staten

– Hizbollah er som en stat i staten. De har sine egne fengsler, de kontrollerer landets grenser, de har et militære som er sterkere enn Libanons egne offisielle styrker, og de har for eksempel til og med sitt eget mobilnettverk. Hittil har Hizbollah kunnet si til at enten lar vi dem kontrollere landet ellers blir det borgerkrig, og torsdag var det noen som sa at nok var nok, sier Nassif til Dagsavisen.

Mer enn 100.000 mennesker ble drept i den femten år lange borgerkrigen som brøt ut i 1975. Før krigen ble Beirut gjerne kalt «Midtøstens Paris» på grunn av sin luksus og flotte nattklubber. Men snart ble hovedstaden delt med en muslimsk vestlig side og en kristen østlig side.

Skytingen torsdag fant sted nær den gamle frontlinjen. Tilbake i 1975 startet borgerkrigen med at kristne falangister angrep en buss med palestinere nær en flyktningleir i Tall al-Za’tar. Også etter at borgerkrigen var over i 1990 fortsatte motsetningene og hatet å eksistere, men minnene fra de brutale årene sies å ha hindret at en ny borgerkrig brøt ut.

– Disse minnene gjør ikke lenger jobben, sier Nassif til Dagsavisen.

For mange libanesere er det i dag da som om lite har forandret seg. Walid Marrouch er økonom av utdannelse, og forteller at han ser med fortvilelse på hvordan hjemlandet hans gang på gang blir overtatt av væpnede grupper.

– 30 år etter den brutale borgerkrigen blir Libanon igjen styrt av de samme uvitende militsfolk og krigsherrene, sier Marrouch.

Svak sentralregjering

I motsetning til de fleste andre arabiske statene, har Libanon aldri vært preget av å ha en sterk stat som så har kunnet føre en undertrykkende politikk basert på en diktators interesser.

Libanons sentralregjering har i stedet alltid vært svak, et resultat av den indre splittelsen i folket, først og fremst mellom kristne, sjiamuslimer og sunnimuslimer, og ikke minst som følge av innblandingen fra landets langt sterkere naboer – Syria og Israel.

Den fremmede makten som i dag dominerer Libanon er Iran. Og nok en gang er sentralregjeringen også handlingslammet siden landet samtidig er inne i det som kalles den verste økonomiske krisen i Libanons historie.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om eksplosjonen i Beirut

• Havneområdet i Libanons hovedstad Beirut ble tirsdag 4. august rammet av en voldsom eksplosjon da en brann fikk et lager med 2.750 tonn ammoniumnitrat til å gå lufta.
• Eksplosjonen kunne høres på Kypros, 24 mil unna. Rystelsene i bakken tilsvarte et jordskjelv med en styrke på 3,5, ifølge tyske seismologer.
• Store deler av havneområdet ble jevnet med jorden, og de materielle ødeleggelsene i byen var enorme.
• 193 mennesker omkom, og om lag 6.500 skadd.
• Myndighetene anslår at opptil 250.000 mennesker ble hjemløse som følge av eksplosjonen. (NTB)

---