Verden

FN-toppmøte om trusler mot biologisk mangfold

Bare uker før den avgjørende klimakonferansen COP26 i Skottland holdes et annet FN-toppmøte – denne gang i Kunming i Kina – og temaet er like alvorlig: Hvordan snu ødeleggelsen av naturen?

FN-konferansen begynner mandag og går under navnet COP15. Temaet har på mange måter havnet i skyggen av klimaendringene, men spørsmålet om opprettholdelsen av biologisk mangfold er like viktig for kloden.

Stikkord er kamp mot forurensning, beskyttelse av økosystemer og forhindring av masseutryddelse av arter.

Første fase av konferansen blir avholdt som et folksomt nettmøte, mens det i april blir en samling der delegatene møtes ansikt til ansikt. Under denne seansen skal det hamres ut en forpliktende avtale om beskyttelse av naturen og mangfoldet. Årets konferanse skulle vært holdt i 2020, men ble utsatt på grunn av pandemien.

Trues av utryddelse

Debattene innenfor rammen av COP15 er forankret i konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), et avtaleverk som et ratifisert av 195 land og av EU. Men USA, en av verdens største forurensere, er ikke part i avtalen. Medlemslandene møtes annethvert år.

CBD ble utarbeidet i Rio de Janeiro i 1992. Konvensjonen formulerte målsettinger om å beskytte det biologiske artsmangfoldet på jorda og nedfelte retningslinjer for hvordan naturressursene skal kunne utnyttes på en bærekraftig og rettferdig måte.

Planter og dyr blir utryddet i et økende tempo på grunn av menneskelig aktivitet. Naturlige kjerneområder blir stadig mindre, forurensningen tiltar, spredningen av invaderende arter øker og klimaendringene forverrer seg.

– Det biologiske mangfoldet svekkes i en fart som aldri før. Rundt en million dyre- og plantearter av 8,1 millioner registrerte trues av utryddelse. Dette er mer enn noen gang i historien, sier Elizabeth Maruma Mrema. Hun leder sekretariatet som har ansvar for den daglige oppfølgingen av konvensjonen.

Avtrykk

Menneskehetens fotavtrykk i naturen undergraver også økosystemene som sørger for ren luft, drikkevann, mat, medisiner og råvarer som mennesker trenger for å overleve.

– Vårt forhold til naturen må endre seg, sier Maruma Mrema. Hun mener at covid-19-pandemien, som trolig har utspring i et virus fra et vilt dyr, er en brutal påminnelse om prisen menneskene kan måtte betale for misbruk av naturen.

På en CBD-konferanse i Japan i 2010 ble det nedfelt 20 målsettinger for å bevare mangfoldet og redusere menneskets avtrykk i naturen. Fristen for å gjøre dette ble satt til 2020.

Men ingen av målsettingene ble nådd, og med få unntak er forholdene verre i dag enn de var da målene ble formulert. Årets konferanse er ventet å sette nye mål for å få menneskeheten til å leve i harmoni med naturen. Fristen blir satt til 2050, med en statussjekk og delmål i 2030.

Ambisiøse mål

Blant de 21 punktene som skal sjekkes ut i 2030, er målet om at 30 prosent av hav- og landmasser skal få beskyttet status. Dette støttes av en lang rekke land, blant dem Frankrike og Costa Rica. Et annet mål er å halvere bruken av kunstgjødsel for å bremse avrenning til hav og vassdrag.

I forslaget til avtaletekst heter det også at bruken av plantevernmidler skal reduseres med to tredeler. Forsøpling av havene med plast skal stanses fullstendig. Subsidier til forurensende fabrikker skal kuttes med 500 milliarder dollar i året.

Men mange eksperter frykter at landene selv ikke vil følge opp. Uten midler og målrettet iverksettelse risikerer tiltakene igjen å bli tomme løfter.

Henger sammen

Klimakonferansen COP26 og naturkonferansen COP15 har utgangspunkt i to forskjellige internasjonale avtaleverk. Men stadig flere land mener at de må ses på og håndteres i sammenheng.

– Vi kan ikke løse klimautfordringene uten biologisk mangfold, og vi kan ikke stanse tapet av mangfold uten å gjøre noe med klimaendringene. Krisene er sammenvevd og må bli løst sammen, sier Maruma Mrema.

Sunne økosystemer, særlig hav og skoger, kan bedre absorbere CO2-utslipp. Dette er nødvendig for at temperaturen på jorda skal holde seg på et nivå som sikrer at arter overlever og klimaendringene kan håndteres.

Håper på Kina

Kinas status som vertskap for naturkonferansen betyr at verdens største CO2-forurenser kanskje tar lederskap i kampen for å bevare det biologiske mangfoldet, håper Maruma Mrema.

En erklæring, som blir kjent som Kunming-deklarasjonen, blir offentliggjort under åpningen av konferansen og setter tonen for det kinesiske lederskapet, opplyser Li Shuo, rådgiver for Greenpeace China.

– Regjeringen i Beijing har ansvaret for å redde en svak miljøkonvensjon fra å falle helt sammen. Kampen for biologisk mangfold må få samme status som kampen for å redde klimaet, sier han. (NTB)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen