Caritas: Håper fredsprisen kan bety en endring på Filippinene

– Jeg er litt i sjokk. Det er virkelig emosjonelt. Men jeg er glad på vegne av teamet mitt og vil takke Nobelkomiteen for å anerkjenne hva vi går igjennom, sier Ressa til TV 2.

Sammen med den russiske journalisten Dmitrij Muratov ble hun fredag tildelt Nobels fredspris. De to får prisen for innsatsen for ytringsfrihet i Filippinene og i Russland.

Ressa var i 2012 med på å grunnlegge nettstedet Rappler, som hun fortsatt leder. Nettstedet har vært særlig kritisk i sin omtale av Filippinenes president Rodrigo Duterte, spesielt hans sterkt omdiskuterte krig mot narkotika, skriver NTB. I en videostream sier Ressa at hun antar at filippinske myndigheter ikke vil være fornøyd med prisen. Duterte har i et intervju med henne sagt at hun kan bli drept, og at han kan gjøre det selv, ifølge nyhetsbyrået.

Flere arrestordrer har blitt utstedt for Ressa opp gjennom årene. I 2020 ble hun dømt til opptil seks års fengsel for ærekrenkelser og flere andre forhold.

[ Amnesty-lederen om Fredsprisen: – Ekstremt betimelig  ]

– Utrolig viktig

– Det er veldig krevende å drive kritisk journalistikk på Filippinene, sier seniorrådgiver Aron Halfen i den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas.

Journalister er veldig utsatt, og situasjonen har blitt verre under Duterte. Det gjelder også den generelle situasjonen for menneskerettsforkjempere og aktivister, ifølge Halfen, som har ansvar for Caritas’ fredsprogram på Filippinene.

– Vi er involvert i flere fredsprosesser med partnere som jobber tett med journalister som driver kritisk undersøkende journalistikk. De forteller om en utstrakt brukt av «red-tagging». Altså at de kobles til kommunistene og motstandsbevegelsen, som er satt på terrorlista av Duterte, sier Halfen.

Bruken av den såkalte red-taggingen tok igjen av i 2020, skriver Reportere uten grenser. Særlig dissidenter, både enkeltpersoner og grupper, deriblant journalister, blir identifisert som legitime mål for vilkårlige pågripelser. Eller i verste fall henrettelser, ifølge organisasjonen.

Halfen sier fredsprisvinner Ressa er en person som følges både på Filippinene og internasjonalt.

– Vi anser denne prisen som en utrolig viktig pris både for Filippinene og den kampen journalister gjør for å få fram viktig informasjon. Særlig i situasjonen nå med fake news som påvirker veldig mange land, fortsetter han.

Halfen håper Fredsprisen kan bety en endring, og at det nå løfter situasjonen på Filippinene.

[ Han har møtt fredsprisvinneren: – Har betalt en veldig høy pris for sitt arbeid ]

Nominert av Støre

Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre nominerte Ressa til fredsprisen, og sier han ble veldig rørt da han fikk beskjed om tildelingen. Støre kaller det «riktig pris til rett tid», og omtaler både Muratov og Resa som «to mennesker med et ekstremt mot, som med fare for eget liv gjør sitt arbeid i journalistikkens tjeneste».

Da han nominerte Ressa til prisen skrev Støre at den filippinske journalisten er «et symbol og en representant for tusener av journalister verden over», ifølge NTB.

Filippinene er på 138. plass på pressefrihetslista til Reportere uten grenser. Landet har tatt flere steg opp siden 2014 (da var de på 149. plass). Kort tid før Duterte ble tatt i ed i 2016, kom han med en advarsel etter å ha fått spørsmål om han ville ta tak i den høye drapsraten for journalister i landet.

– Bare fordi du er en journalist er du ikke unntatt fra attentat, hvis du er en drittsekk. Mange av de drepte, for å være ærlig, har gjort noe. Du blir ikke drept hvis ikke du har gjort noe galt, sa Duterte.

Filippinene var da ansett som et av de farligste landene i verden å være journalist, og mange ble drept mens de undersøkte korrupsjon, skriver Time. I 2020 ble fire journalister drept i landet.

[ Kommentar: Ansiktsløse Facebook-banditter ]