Verden

Optimistisk Biden ber om folkets støtte til kriseplaner

En optimistisk Joe Biden legger neste uke ut på rundtur i USA for å be om folkets støtte til de to store kriseplanene han vil ha vedtatt i Kongressen.

President Joe Biden ankommer hjemstedet i Delaware til helgebesøk. Til uka tar han turen rundt USA for å reklamere for kriseprogrammene som debatteres i Kongressen. Foto: Manuel Balce Ceneta / AP / NTB

Infrastrukturplanen til en verdi av 1.200 milliarder dollar og kriseplanen til 3.500 milliarder dollar som Biden og partiledelsen går inn for, møtes av motstand fra noen få moderate demokrater.

– Jeg tror vi får det vedtatt. Jeg skal reise rundt i landet neste uke for å forklare hvorfor dette er så viktig, sa Biden lørdag før han reiste hjem til Delaware i helgen.

– Jeg skal prøve å selge det jeg tror det amerikanske folk vil kjøpe. Jeg mener at når de blir klar over hva pakken inneholder, skal vi få det gjort, sa han.

Frustrasjon

Men han uttrykte også frustrasjon over den intense tautrekkingen og motstanden fra partifeller, mens republikanerne bare sitter stille på sidelinjen og observerer den interne demokratiske striden.

– Alle er frustrert. Men det hører til i politikken å bli frustrert, sa Biden og lovte å jobbe som bare det for å få programmene gjennom.

Fredag kveld tok han selv turen til Kongressen for å gi moralsk støtte og presse sine partifeller til enighet om krisepakken som står sentralt i hans visjon om et bedre og annerledes USA.

Da møtte han blant andre de moderate senatorene Joe Manchin og Kyrsten Sinema, som har satt seg på bakbeina og nekter å godta en pakke som er så stor som 3.500 milliarder.

Må kompromisse

Manchin sier han ikke kan gå med på mer enn 1.500 milliarder, men det er for lite for resten av partiet, særlig venstrefløyen.

På møtet med partifellene åpnet Biden for et kompromiss på 1.900-2.000 milliarder dollar for krisepakken og muligens å utsette vedtak om skatteøkninger.

Nøkkelen er å bli enig om en pakke som ikke er mer nedskalert enn at venstresiden kan godta det, men ikke så stor at ikke Manchin blir med.

Alle må med

Demokratene er avhengig av at samtlige 50 senatorer stemmer for pakken for at den skal gå gjennom, og de har derfor ikke råd til at en eneste demokrat stemmer imot.

Det som først står for fall i striden, er infrastrukturpakken til 1.200 milliarder dollar som demokratene og et flertall av republikanerne allerede har stemt ja til i Senatet.

Flertallet av demokratene i Representantenes hus sier de ikke vil stemme for den pakken om ikke den større krisepakken på 3.500 milliarder også blir godkjent, noe som tvang demokratenes leder i Huset, Nancy Pelosi, til å utsette en planlagt avstemning fredag.

To store pakker

Infrastrukturpakken omfatter først og fremst store investeringer i reparasjon av USAs nedslitte veier og broer, samt penger til jernbane, vannledninger, kraftledninger og bredbånd.

Den større krisepakken som er Bidens visjon om et nytt og forbedret USA, og som er stridens kjerne, innebærer omfattende investeringer i helsetjenester, utdanning, klimatiltak og ren energi.

Den inkluderer også gratis tannbehandling og syns- og hørselstjenester for eldre, gratis barnehage og en lang rekke andre programmer som berører millioner av vanlige amerikanere.

Omstridt skatteøkning

Men den skal delvis finansieres av kraftige skatteøkninger for USAs store selskaper og de rikeste som tjener over 400.000 dollar i året (3,5 millioner kroner), noe alle republikanerne helt avviser.

Også Manchin og Sinema er skeptiske til store skatteøkninger, men først og fremst mener de at pakken er altfor stor.

Manchin er også opptatt av at klimatiltak ikke skal ramme kullindustrien som er viktig i hans stat West Virginia.