Sosialdemokraten Scholz sier han ønsker seg en regjering med FDP og De grønne

– Tre partier er blitt styrket, derfor er dette det klare mandatet som velgerne har formulert, sier Scholz mandag, med henvisning til sitt eget SPD, samt De grønne og FDP.

De tre partiene gikk alle fram i valget, SPD og De grønne med over 5 prosentpoeng hver. SPD ble dessuten største parti, noe som gjør at Scholz ligger best an til å danne regjering. Han ønsker seg en såkalt trafikklyskoalisjon med De grønne og de liberale Fridemokratene (FDP).

Men CDU/CSUs Armin Laschet har heller ikke gitt opp håpet om å danne regjering. Partiet hans gjorde sitt dårligste valg noensinne, men er likevel nesten like store som SPD.

– Vi vil gjøre alt for å danne en regjering ledet av CDU/CSU, sa han søndag kveld.

Laschets foretrukne samarbeidspartnere er de samme som Scholz sine. En regjering av CDU/CSU, De grønne og FDP kalles en «Jamaicakoalisjon».

FDP og De grønne bestemmer

– Til syvende og sist blir det FDP og De grønne som kommer til å bestemme hvem som får sitte i regjering, sier forsker Thomas Wegener Friis ved Syddansk Universitet til det danske nyhetsbyrået Ritzau.

Da er det et problem at De grønne og FDP har ulike preferanser. De grønne foretrekker SPD og en regjering med mer pengebruk for å modernisere Tyskland og innføre sterkere klimatiltak. FDP foretrekker CDU/CSU, strammere budsjetter og mer skattekutt. Det er likevel åpenbart at de med all sannsynlighet vil måtte sitte i regjering sammen.

De grønne ender mellom 14 og 15 prosents oppslutning – et soleklart rekordvalg, men likevel svakere enn partiets oppslutning på meningsmålingene før sommeren. FDP styrket seg til 11,5 prosent og gjør et av sine beste valg noensinne.

– SPD har i alle fall moralsk retten til først å forsøke å danne regjering, sier Friis.

[ Svært krevende forhandlinger venter etter valget i Tyskland ]

Utelukker storkoalisjon

Likevel er det langt fra sikkert at Scholz vil lykkes. Valgresultatet er uvanlig uklart, mener dansken.

– Det er så tett mellom de to største partiene at det i stor grad kan gå begge veier.

Det er Laschet som spiller høyest, mener Friis. Hvis han ikke lykkes med å danne regjering, er han trolig ferdig i tysk rikspolitikk.

Verken Scholz eller Laschet har hittil åpnet for å fortsette dagens regjeringssamarbeid mellom CDU/CSU og SPD, den såkalte storkoalisjonen. Dette er samarbeidet som har regjert i tre av Angela Merkels fire perioder.

Det er kun to ting som virket sikre dagen etter valget: at storkoalisjonen ikke kommer til å fortsette, og at De grønne og sannsynligvis også FDP kommer til å sitte i neste tyske regjering.

Ny regjering eller Merkel-rekord?

Begge statsministerkandidatene sa under partilederdebatten søndag kveld at en ny regjering bør være på plass før jul.

Hvis Angela Merkel fortsatt er regjeringssjef 18. desember, blir hun den lengstsittende statsministeren siden 2. verdenskrig. Hun vil da ha sittet på toppen i 16 år og 27 dager, én dag lenger enn Helmut Kohl. Det er en rekord hun kan tenkes å slå.

– Det blir sikkert sånn at Angela Merkel får holde en siste nyttårstale, sier professor emeritus Rutger Lindahl ved Göteborgs universitet til det svenske nyhetsbyrået TT.

Krise for Die Linke

For de tre partiene som overhodet ikke er involvert i regjeringsforhandlinger, ble valget en blandet fornøyelse. Høyreradikale AfD gikk tilbake med rundt to prosentpoeng. Men 10,3 prosent er fortsatt det nest beste resultatet for et parti langt ute på høyrefløyen i etterkrigstiden.

– De andre partiene har ikke lyktes å nå målet om å presse AfD ut av Forbundsdagen, sa toppkandidaten Tino Chrupalla på valgnatten.

Venstreradikale Die Linke gjorde et elendig valg og ble nesten halvert i oppslutning. Partiet svever rundt sperregrensen på 5 prosent, men redder seg inn på regelen om at man også er over sperregrensen hvis man får tre direktemandater. Partiet har allerede utdefinert seg fra regjeringssamtaler.

– Det er et stort nederlag, sier partileder Susanne Hennig-Wellsow.

Hun la til at partiet vil måtte gjenoppfinne seg selv i opposisjon framover.

Det siste partiet i Forbundsdagen er et svært uvanlig innslag. SSW, som representerer danske og frisiske minoriteter i Nord-Tyskland, stiller i nasjonale valg for første gang siden 1961. Siden de er unntatt sperregrensereglene, kom de inn med ett mandat.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her