Verden

Små håp om endring i Algerie

Da Abdelaziz Bouteflika, Algeries mangeårige diktator, nylig gikk bort, forsøkte regimet også å begrave sin fortid. Men verken arvtakerne eller demokratiforkjemperne greier ta landet i en ny retning, i følge eksperter.

Algeries tidligere president Abdelaziz Bouteflika ble gravlagt i en nedtonet seremoni på El-Alia-gravplassen i Alger 19. september.

ISRAEL (Dagsavisen): Da Abdelaziz Bouteflika ble gravlagt sist søndag ble det raskt klart at Algeries nye statsoverhoder ville distansere seg fra mannen som hadde dominert folks liv i 20 år. Bouteflika ble begravd i El-Alia-gravlunden utenfor hovedstaden, der hans forgjengere og andre revolusjonære fra frigjøringskampen mot Frankrike også ligger begravd. Men det var ingen fanfare. Og det ble ikke erklært den tradisjonelle åttedagers sørgeperioden.

– Han var ikke populær. Hans regime var gjennomkorrupt, og hundretusener demonstrerte mot ham for bare få år siden. Det var nesten som om hele landet gjorde opprør før han gikk av, sier Karin Albou, en fransk-algerisk filmregissør.

Hun er ikke overrasket over at dagens ledere forsøker å distansere seg fra ham.

– Men det er det samme systemet som styrer landet fremdeles, og i bunnen er det militæret som har kontrollen i Algerie. For tiden er de tjent med å skape et inntrykk av at de ikke stod Bouteflika nær, forteller hun til Dagsavisen.

Dagens president Abdelmadjid Tebboune var selv statsminister under Bouteflika.

Algeries avdøde, tidligere president Abdelaziz Bouteflika taler til nasjonen i 2004.

Ung revolusjonær

Bouteflika satt med makten fra 1999 til han gikk av i 2019, etter store protester. Han startet imidlertid sin karriere på helt annet vis - som en ung revolusjonær. I 1963, ett år etter at Algerie hadde blitt uavhengig, ble 26 år gamle Bouteflika utnevnt til utenriksminister.

Med sine 43 millioner innbyggere har Algerie en dominerende rolle i Nord-Afrika. Landet har en nær 1000 kilometer felles grense med krigsherjede Libya. I vest ligger Marokko, og også her er forholdet spent. Algerie brøt de diplomatiske forbindelsene med sin nabo for en måned siden etter at marokkanske diplomater uttrykte støtte til separatister fra en region kalt Kabyle, som kjemper for å løsrive seg fra Algerie.

Algerie har også store forekomster av det svarte gullet, og er i dag en av verdens største eksportører av olje og gass. Landet er den sjette største gasseksportøren. Likevel lever minst 23 prosent av innbyggerne i fattigdom. Kritikken mot de styrende elitene, både dagens og den forrige under Bouteflika, gikk ut på at de stjal gassrikdommen.

I 2013 ble en gassinstallasjon tilhørende blant annet norske Statoil angrepet i Amenas i østlige Algerie, nær grensen til Libya. 40 mennesker ble drept, inkludert fem nordmenn.

Anklager Vesten

Vesten har lenge blitt anklaget for stilltiende å støtte opp om regimet i håp om å vinne stabilitet. Etter Bouteflikas bortgang fredag 17. september kom det lignende anklager.

– Vestlige land så en annen vei både når det gjaldt Bouteflika svake helse og bevisene om valgfusk siden de hadde interesser i Algeries stabilitet og status quo, sa Abelaziz Rahabi, en tidligere kommunikasjonsminister, til Al Jazeera.

Den arabiske våren, den arabiske verdenens store demokratiopprør, startet i Algeries naboland Tunisia i 2011, men fikk aldri fotfeste i Algerie. Her har fortiden farget framtiden, for årsaken blir sagt å være minnene fra landets blodige og mangeårige borgerkrig tilbake på 1990-tallet. Etter at islamister i 1991 hadde vunnet en første valgrunde, grep militæret inn og kansellerte valget. I den påfølgende krigen, som varte i ti år, skal over 150.000 mennesker ha blitt drept.

Bouteflika fikk slag i 2013, noe som skal ha gjort ham delvis lammet. Men selv om han ikke ble sett offentlig før valget året etter, stilte han som kandidat. Allerede da var det antatt at kretsen rundt presidenten brukte den syke lederen som frontfigur for å beholde makten. Men da Bouteflika igjen skulle «stille» i valget i 2019, ble det for mye. Millioner så det som en fornærmelse, og protestbevegelsen Hirak var født.

Men noen store endringer er heller ikke ventet med de nye lederne, inkludert president Tebboune, som tok over etter Bouteflika.

– Mange foretrekker i dag å holde fast ved det man har enn å risikere nok en voldseksplosjon, forteller professor Michael Driessen, en ekspert på Algerie ved John Cabot universitetet i Roma, til Dagsavisen.

Første arabiske vår

Oppløpet til det dramatiske valget i 1991 er i ettertid blitt kalt Den første arabiske våren. Nesten 20 år før demokratiprotestene blåste over resten av Midtøsten, gikk millioner ut i gatene i Algerie og krevde demokrati. Valg ble så holdt, og som i Egypt to tiår senere, seiret da islamistene, og som i Egypt tok militæret deretter makten.

Filmregissøren Karin Albou, som har laget flere spillefilmer i Algerie og Magreb-regionen, mener statslederne forsøker å skape frykt for demokrati.

– Folket er ikke redd for demokrati, det er lederne som er redde for demokrati. Men som vi lærte under den arabiske våren, er det heller ikke tilstrekkelig å bare ønske et demokrati. I Tunisia blir det holdt frie valg, men landet er fremdeles så korrupt at en har vanskelig for å komme seg videre, sier hun til Dagsavisen.

President Tebboune er ikke like autokratisk som forgjengeren, sier professor Driessen.

– I en periode så det ut som om han ville fremme noen reformer for å tilfredsstille enkelte av motstanderne. Men nå ser det ut som om han er tilfreds med å mikrostyre seg gjennom problemene ved hjelp av en form for et byråkratisk autokrati, sier professor Driessen.

Da Algerie avholdt valg i sommer skjedde det etter store protester fra bevegelsen Hirak som igjen samlet folk til store demonstrasjoner. Protestbevegelsen tok til orde for nok en boikott av valget som følge av liten tiltro til det politiske systemet, skriver NTB. Kun 30 prosent av befolkningen deltok i valget.

Ifølge Claus Leggewie og Rachid Ouaissa, to andre eksperter på Algerie, greier heller ikke demokratiaktivistene å organisere seg godt nok til å kunne overta makten.

– Det er som om den gamle verdenen dør, men den nye verdenen har vanskelig for å bli født, skrev de i en artikkel for forskningsbladet International Politics and Society i juni i år da det var valg på ny nasjonalforsamling.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her

---

Algerie

  • Algerie er Afrikas største land målt i areal, selv om mesteparten er ørken.
  • Rundt 44 millioner innbyggere. Mer enn 80 prosent av befolkningen bor langs kysten til Middelhavet i nord.
  • I 2020 var arbeidsledigheten på rundt 12 prosent
  • Ble selvstendig i 1962 etter over 130 år med fransk kolonistyre. Mange snakker fransk, selv om det ikke er et offisielt språk.
  • Den nasjonale frigjøringsfront (FLN) har hatt makten stort sett siden frigjøringen, med unntak av periodene med militærstyre og borgerkrig.
  • Demokratireformer ble innført etter demonstrasjoner i 1988, men da islamistpartiet FIS vant valget i 1991, grep militæret inn.
  • Det utløste en borgerkrig som krevde anslagsvis 200.000 menneskeliv mellom 1992 og 2002. Den væpnede islamistgruppa GIA ble anklaget for mye av volden.
  • Abdelaziz Bouteflika vant presidentvalget i 1999 med støtte fra militæret. Han satte i gang et forsoningsprogram som fikk tusenvis av islamister til å legge ned våpnene.
  • Bouteflikas planer om å stille til valg for en femte presidentperiode utløste i februar 2019 masseprotester som de påfølgende ukene trakk millioner ut i gatene over hele landet. 2. april trakk han seg etter 20 år ved makten.
  • Abdelmajid Tebboune, Bouteflikas tidligere statsminister vant presidentvalget i desember 2019, rundt tre måneder før koronapandemien slo inn for fullt. Oppslutningen til valget var mindre enn 40 prosent.
  • Hirak-bevegelsen som sto bak demonstrasjonene i 2019, krever en slutt på styringssystemet som har vært gjeldende siden frigjøringen.
  • Bouteflika døde 17. september, 84 år gammel.

Kilder: AFP, NTB

---