Det tyske sosialdemokratiske partiet SPD og kanslerkandidat Olaf Scholz øyner muligheten til å bli Tysklands største parti og styre landet i en ny retning i valget kommende søndag. Partiet ligger best an på meningsmålingene, mens kristendemokratene CDU følger noen prosentpoeng bak.
Angela Merkel takker for seg som statsminister, kansler som det heter i Tyskland, i søndagens valg, så nå er det hennes arvtaker Armin Laschet som står i spissen for CDU.
Hvem som vil ende opp i regjering etter valget er det vanskelig å spå, sier Tyskland-kjenner Kate Hansen Bundt i Den norske Atlanterhavskomité.
– Jeg tror SPD med Olaf Scholz ligger såpass godt an at de blir det største partiet. Da får de oppdrag med å danne regjering, spørsmålet er hvem de får med seg, sier hun til Dagsavisen.
[ Merkels favoritt valgt til hennes etterfølger i CDU ]
Store forskjeller
Siden 2013 har kansler Angela Merkel ledet en såkalt storkoalisjon mellom høyre- og venstresida, bestående av partiene CDU/CSU og SPD. CSU er CDUs bayerske søsterparti. De to hovedkonkurrentene i søndagens valg, SPD og CSU, sitter altså i regjering sammen nå. I den regjeringen er Olaf Scholz finansminister og visekansler.
– SPD har tatt mer og mer avstand fra regjeringen de sitter i, og fokusert mye på sosial ulikhet, forklarer Bundt.
Hun tror sosialdemokratene nå vil se mot partiet De grønne for et eventuelt regjeringssamarbeid, men det vil trolig ikke være nok for flertall. Da må SPDs kanslerkandidat Scholz enten fri til det lille liberale partiet FDP eller venstrepartiet Die Linke. Tyskland-kjenner Bundt holder en knapp på at det blir SPD, De grønne og FDP, men hun tror det vil ta tid før en ny regjering kommer på plass. Det kan til og med gå helt inn i 2022, spår hun.
I begge de to foregående valgene har det tatt flere måneder å få stablet på plass en tysk regjering. Etter valget i september i 2017 ble det mars året etter, før Angela Merkel kunne erklære sin nye regjering.
– Det kommer helt an på størrelsen på partiene og forholdet mellom De grønne og FDP. Det er mye som forbinder dem, men i den økonomiske politikken står de langt fra hverandre. Både SPD og De grønne vil bruke mer offentlige midler på klimasatsing og sosial utjevning, sier Bundt.
– Ser man på de sakene tyske velgere er opptatt, står klima øverst. Så kommer varianter av uttrykk for misnøye med store sosiale forskjeller; boligpolitikk, økte pensjoner, minstelønnsordning.
SPD har blant annet lovet å øke minstelønna til 12 euro i timen, fra dagens nivå på 9,50 euro i timen. FDP har tradisjonelt vært lillebror på borgerlig side, og har blant annet gått inn for skattekutt.
[ Kommentar: Når mor Merkel forlater familien ]
Meningsmålinger og opptur
Partienes oppslutning har svingt stort på tyske meningsmålinger det siste året. Fra rundt 36 prosent for ett år siden, har CDU/CSU falt til rundt 22 prosent nå, viser en oversikt hos Politico. SPDs tall har gått motsatt vei: Fra å ligge stabilt rundt 15–16 prosent, til et hopp til 25 prosent siden august.
Det er flere mulige forklaringer bak særlig SPDs opptur de siste ukene, sier Bundt. Den ene er rett og slett at Scholz, som ikke var spesielt populær for seks-sju uker siden, plutselig har fått vind i seilene.
– Det er Scholz’ popularitet som kanslerkandidat som har trukket partiet opp. Det kan han i stor grad takke omdømmetap og brølere som de andre kanslerkandidatene har gjort, for. Han er den beste av tre dårlige kandidater. Hadde Merkel stilt til valg igjen, hadde hun vunnet, sier Bundt.
Scholz har klart å framstå som mer seriøs, stabil og ansvarsbevisst enn utfordrerne, og han har framstilt seg selv som arvtakeren til Merkel, forklarer Bundt.
Han har blant annet klart å profittere på de sakene som har vært store under valgkampen, som håndteringen av de store flomkatastrofene i Tyskland i sommer og rapporten fra FNs klimapanel (IPCC). Men også SPDs politikk har bidratt til å hanke inn nye stemmer, sier Bundt.
[ Kommentar: Tyskland ut i det uvisse ]
Merkel takker for seg
Angela Merkel har sittet som kansler i Tyskland siden 2005. I løpet av den tida har hun fått flere kriser og utfordringer i fanget: Eurokrisa i 2010, Ukraina-krisa i 2014, den såkalte flyktningkrisa i 2015, brexit og nå koronapandemien.
Bundt mener Merkel har vært bra for Tyskland i den forstand at hun har skapt stabilitet og politisk ro. Men det er ikke mulig å se Merkel uavhengig av de mange krisene som har rammet Europa i løpet av årene ved makta, mener hun.
– Fordi hun har vært regjeringssjef i Europas største og rikeste demokrati har disse krisene havnet på hennes bord. Hun har gjort så godt hun kunne, men har blitt kritisert for kanskje å ha forsterket noen kriser. Mange mener også at hun var ansvarlig for framveksten av et høyreradikalt parti, AfD, i Tyskland. Min oppfatning er at hun ikke kan beskyldes for å ikke klare å løse internasjonale kriser som det ikke finnes enkle svar på, sier Bundt.
Mange tyske førstegangsvelgere har levd nesten hele livet sitt med Merkel som regjeringssjef og kjenner ikke til noe annet. Hun er fortsatt en populær politiker, men Bundt mener at Merkel også har stått for en viss stagnasjon.
– Tyskerne snakker om reformkø. Mange reformer som har krevd offentlig innsats har blitt liggende fordi hun har styrt på en streng budsjettbalanse og ikke ville bruke for mye offentlige penger. Det trengs en modernisering i det tyske samfunnet, blant annet innen digitalisering, infrastruktur og fornybar energi.
I tillegg til lang erfaring er Merkel internasjonalt anerkjent og har gitt Tyskland en nøkkelrolle i Europa. Så selv om det på den ene sida kan være litt skummelt at hun nå takker for seg, mener folk det er på tide med et skifte, sier Bundt.
Den grønne jokeren
De grønne snuste tidligere i år på muligheten til å bli Tysklands største parti. I mai nådde de sitt foreløpige toppunkt på 25 prosent, men har siden falt til rundt 16. Det er likevel De grønne som kan være det mest interessante med årets valg, mener Bundt. Selv hvis de lander på rundt 16 prosent er det en solid opptur fra forrige valg.
– De vil få dobbelt så mange representanter og det er nesten 100 prosent sikkert at de kommer inn i regjering. Om det så er sosialdemokratene som blir størst eller CDU som skal danne regjering, vil De grønne spille en nøkkelrolle.
Partiets kanslerkandidat er 40 år gamle Annalena Baerbock, som leder partiet sammen med Robert Habeck. Fra knallmålingene tidligere i vår har hun havnet i sentrum for en rekke negative oppslag i tyske aviser.
Blant disse var at hun skulle ha rapportert for sent om store utbetalinger hun mottok fra partiet, i tillegg til at hun hadde pyntet på utdannelsen sin på CV-en, skriver NTB.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Dette er de tyske statsministerkandidatene
Tre kandidater kjemper om å bli statsminister i Tyskland etter Angela Merkel.
Armin Laschet (60):
- Statsministerkandidat for CDU og det bayerske søsterpartiet CSU. Erstattet Merkels etterfølger Annegret Kramp-Karrenbauer som leder for kristendemokratene CDU i sommer.
- Født i Aachen i delstaten Nordrhein-Westfalen
- Delstatsminister i Nordrhein-Westfalen siden 2017
- Utdannet jurist. Jobbet også som journalist før han ble politiker.
- Gift, tre barn.
Olaf Scholz (63):
- Representerer sosialdemokratiske SPD, der han var nestleder fram til 2019.
- Født i Osnabrück i Niedersachsen.
- Visestatsminister og finansminister i Merkels regjering siden 2018.
- Utdannet jurist med spesialisering i arbeidsrett.
- Gift, ingen barn.
Annalena Baerbock (40):
- Statsministerkandidat og fra 2018 en av to ledere for De Grønne.
- Født i Hannover i Niedersachsen.
- Valgt inn i Forbundsdagen fra delstaten Brandenburg siden 2013.
- Utdannelse innen statsvitenskap og offentlig rett med en mastergrad i folkerett fra London School of Economics.
- Gift, to barn
Kilde: NTB
---
